Sist uke skrev Nettavisen at Konkurransetilsynet i sin nye rapport kunne avsløre nok en gang at mange leverandører gir Norgesgruppen lavere priser på sine varer enn Coop og Rema får.
Det betyr at Norgesgruppen, som har kjeder som Kiwi, Meny og Joker og er Norges klart største dagligvarekonsern, har en stor fordel mot konkurrentene sine.
Frem til nå har mesteparten av kritikken gått mot Norgesgruppen selv, men Karl Alveng Munthe-Kaas, administrerende direktør i Kolonial.no, til Nettavisen, mener hovedproblemet er vel så mye mange av de største leverandørene.
Kolonial.no får samme innkjøpsbetingelser som Rema, og konkurransefortrinnet til konkurrenten rammer også dem.
- De dominerende leverandørene har et særskilt ansvar for å ikke skade konkurransen mellom dagligvarekjedene. Her har de ikke tatt det ansvaret på alvor, men de har tatt høyere priser fra Rema, Coop og oss enn de har lov til, sier han til Nettavisen.
Les også: Nå kan norsk varehandel bli snudd fullstendig på hodet av Amazon
Han trekker frem flere leverandører han mener gir Norgesgruppen innkjøpsfordeler.
- Jeg har inntrykk av at det er et problem hos store leverandører som eksempelvis Ringnes, Mills, Mondelez og Lilleborg, sier han.
Ringnes er en av Norges største produsenter av brus og øl, mens Mills leverer produkter som Soft Flora, majones, kaviar og leverpostei. Mondelez er sjokoladegiganten som eier blant annet Freia, mens Lilleborg er den Orkla-eide kjeden med blant annet Jif rengjøringsprodukter og Jordan tannbørser.
Orkla står forøvrig også bak kjente merkevarer som Stabburet, Kims, Nidar, Grandiosa og Toro.
- Undersøkelsen til Konkurransetilsynet viser at det sannsynligvis er et utbredt problem hos andre leverandører i Orkla og eksempelvis hos Tine, ettersom de er blant de 16 store som ble undersøkt. Orkla sa selv i forbindelse med razziaen i fjor at det var et «bransjeproblem», legger han til.
- Ble brukt i spillet
Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge trekker fram en av leverandørene de har sett forskjellsbehandle kjedene på innkjøpspriser.
- Tradisjonelt har Mills vært en av verstingene, noe som kanskje skyldes at de har tilnærmet monopol på flere varegrupper, sier han.
Les også: Mills tok Coop til konkurranseutvalget: - Ulovlig etterligning
Munthe-Kaas forklarer at størrelsen til Norgesgruppen, gjør at de lettere kan true med å ta inn en ny leverandør, enn Rema og Coop.
- De kan mer troverdig true med å ta inn for eksempel Ariel vaskemiddel og gjøre det til en ny merkevare i Norge. Derfor er Lilleborg (som er eid av Orkla, journ. anm.) nødt til å gi Norgesgruppen en rimelig pris, forklarer han.
Store leverandører
De største leverandørene frykter imidlertid ikke i like stor grad Rema eller Coop tar inn varer fra mindre leverandører.
Lilleborg, for eksempel, gir ikke samme priser til Rema og Coop, sier Munthe-Kaas, men som en dominerende aktør i markedet har de et ansvar for å ikke ødelegge konkurransen ved å gi dagligvareaktørene ulike priser.
- Konkurranseloven er tydelig på dette. En dominerende leverandør kan ikke gi ulike vilkår som stiller en aktør i en ugunstig posisjon i konkurransen. Her bryter de enten paragraf 10 eller 11 i Konkurranseloven, sier Munthe-Kaas.
- Vi snakker om aktører som tidvis har mellom 50-90 prosent av markedet i sine kategorier, sier han.
Konkurranseloven paragraf 10 og 11
§ 10.Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i
a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c) å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten:
a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.
§ 11.Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt.
Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i:
a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår,
b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne,
c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Munthe-Kaas mener det er høyst sannsynlig at Konkurransetilsynet har tatt for seg de 16 største leverandørene, og det har derfor mye å si for kjedene. Han trekker fram to av leverandørene hvor tilsynet gjennomførte en razzia i november i fjor, bådeLilleborg ogMondelez, fordi tilsynet mistenkte at de hadde brutt konkurranseloven.
- Leverandørene er problemet og de har sluppet for lett unna. I det øyeblikket de tar en høyere pris fra Coop og Rema, uten at dette er knyttet til en høyere kostnad av å betjene de kjedene, bryter de loven, sier han.
Også motytelser må stå i forhold til verdien, trekker han fram for eksempel kan ikke en hylleplass hos en aktør gi en mye større prosentvis rabatt enn den samme plassen hos en annen, påpeker han.
- I dag har vi et samspill hvor leverandørene favoriserer Norgesgruppen, og tar mer betalt fra Coop og Rema. I retur er Norgesgruppen lojale til de store merkevarene, og det blir i Norgesgruppens interesse at de dominerende leverandørene blir så store som mulig, sier Munthe-Kaas.
Kan bli lavere priser
Konkurransetilsynet har imidlertid ikke gått ut med hvilke leverandører som favoriserer Norgesgruppen, eller nøyaktig hvem som var tatt med i undersøkelsen.
Friis i Coop forteller hvordan de finner ut hvilke noen av leverandørene det gjelder.
- Om vi tar to nærmest identiske produkter innen en kategori, for eksempel sjokoladeplater fra Nidar og Freia, har vi over lang tid sett at innkjøpsprisen har vært mye høyere på Freia sjokolade (levert av Mondelez, journ. anm.), sier han, og forklarer:
- Dette til tross for at frakt og produksjonskostnader er tilnærmet lik om de selger til Coop eller NorgesGruppen. Samtidig ser vi ofte store priskutt på de samme, eller andre, varegrupper hos NorgesGruppen, med priser som de aldri ville satt med de samme innkjøpsbetingelsene som vi har.
Friis sier at selv om Coop alltid følger dem på pris, ser de på marginen Kiwi-eierne sitter igjen med hvert år at de har betydelig bedre betingelser enn Coop.
- Dermed styrker de også konkurransekraften, og konkurransen blir usunn. Forbrukerne er taperen, sier han.
Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene
Enkelte av leverandørene har vist bedring, og Friis trekker fram Orkla.
- De er blitt mer imøtekommende og ønsker å prøve å utjevne forskjeller. Det er bra for både oss og kundene.
Blir problemet med favorisering og ulike innkjøpsbetingelser slått ned på av Konkurransetilsynet, eller eventuelt gjennom en tydelig lovtolkning fra Stortinget, vil det bli til fordel for konkurransen og norske forbrukere.
- Får kjedene mer like innkjøpspriser, vil det gi utslag i lavere priser, økt konkurranse blant kjedene, og nye og flere leverandører til kjedene, sier Munthe-Kaas.