Helse blant personer med innvandrerbakgrunn
Sist endret
|Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en betydelig andel av befolkningen i Norge, og er en sammensatt gruppe med forskjellig bakgrunn, årsak til innvandring og botid. Dette påvirker helse og levekår på ulikt vis.
Hovedpunkter
- Det er store forskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn i Norge når det gjelder levekår, levevaner og forekomst av sykdom.
- For mange grupper av innvandrere finnes det lite eller ingen data og forskning, og det totale bildet av innvandreres helse og helsetjenestebruk er mangelfullt.
- Innvandrere er i utgangspunktet yngre og friskere enn befolkningen for øvrig, og har lavere dødelighet og høyere forventet levealder. Innvandreres helseprofil blir imidlertid mer lik helseprofilen i den øvrige befolkingen jo lenger man har bodd i Norge.
- Noen sykdommer, tilstander og levevaner er vanligere i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Det gjelder blant annet overvekt og fedme, muskel- og skjelettplager, type 2-diabetes, røyking og vitamin D-mangel.
- Noen sykdommer, tilstander og levevaner er mindre utbredt i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Det gjelder for eksempel flere kreftformer og alkoholbruk.
- Andelen innvandrere med høyt nivå av psykiske plager er i snitt høyere enn i befolkningen generelt. Opplevd rasisme og diskriminering kan påvirke psykisk helse i betydelig grad.
- Flyktninger og eldre innvandrere er grupper som kan være spesielt utsatt for dårlig helse.
- Innvandrere bruker helsetjenester i mindre grad enn den øvrige befolkningen, men helsetjenestebruk varierer mye med alder, botid, årsak til innvandring og landbakgrunn.
Om helse blant personer med innvandrerbakgrunn
Innvandrere utgjør en stor del av den norske befolkningen. Selv om personer med innvandrerbakgrunn er en svært sammensatt gruppe, er det likevel flere grunner til å se på deres samlede helsetilstand. I denne teksten tar vi for oss ulike sider ved levekår, fysisk og psykisk helse og tilgang til og bruk av helsetjenester som kan ha innvirkning på folkehelsen hos personer med innvandrerbakgrunn. Det er viktig å ha kunnskap om helse og sykdom i forskjellige grupper av innvandrere for å kunne målrette folkehelsetiltak og redusere eventuelle helseforskjeller.
Vi bruker i hovedsak betegnelsene innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen slik Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer og bruker begrepene i sin offisielle statistikk (SSB, 2019). Personer med innvandrerbakgrunn brukes som en samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Når det refereres til konkrete forskningsartikler og -rapporter vil det også vises til andre inndelinger, definisjoner og begreper.
Hensikten med kapittelet er å gi en rask introduksjon til, og oppdatert kunnskap om helse og sykdom og viktige folkehelseutfordringer blant personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Kapittelet vil ikke dekke alle temaer og all kunnskap som er publisert innen fagfeltet migrasjon og helse, og må også ses i sammenheng med andre kapitler i Folkehelserapporten.
Kapittelet starter med en oversikt over kunnskapsgrunnlaget, om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge og fagfeltet migrasjon og helse. Deretter innledes det kort om levekår, levealder og dødelighet og levevaner og livsstil, for så å presentere kunnskap om ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse, helsekonsekvenser av rasisme og diskriminering, smittsomme sykdommer, seksuell og reproduktiv helse, arbeid og helse og ulykker. Til slutt ser vi på helse og sykdom i noen utsatte grupper, og tilgang til og bruk av helsetjenester.
I lesingen av dette kapittelet er det viktig å ha med seg at kunnskapsgrunnlaget er begrenset, og at det er mange grupper av innvandrere og områder hvor det ikke finnes data og studier.
Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapen vi har om helse og bruk av helsetjenester blant personer med innvandrerbakgrunn, er først og fremst basert på resultater fra enkelte helseundersøkelser, kvalitative studier og analyser av nasjonale registerdata (Laue et al., 2021). Kunnskapen har økt siden forrige versjon av dette kapittelet i 2018, men kunnskapen er fremdeles mangelfull, og det har flere årsaker. Nasjonale registerdata må kobles med data om innvandring eller landbakgrunn fra SSB eller Folkeregisteret for å kunne si noe om helse og sykdom blant innvandrere. Dette krever tillatelser og finansiering. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten gjorde i 2011 og 2012 vedtak som skulle bidra til å øke tilgjengeligheten til data om innvandreres helse (Helsedirektoratet, 2019).
Kunnskap om helse basert på registerdata begrenser seg også til de individene som er registrert i landet til enhver tid, og ekskluderer dermed systematisk papirløse innvandrere og arbeidsinnvandrere som har bodd i Norge under seks måneder. Vi mangler også oversikt over asylsøkeres bruk av helsetjenester og legemidler fordi de er vanskelig å identifisere i registerdata.
Når det gjelder spørreundersøkelser og helseundersøkelser, er de som regel ikke tilrettelagt for innvandrere med hensyn til språk, innhold og rekruttering. Deltakelse fra innvandrere er derfor ofte lav. Mindre studier er som regel kun rettet mot noen få innvandrergrupper, og det totale bildet av innvandreres helse er dermed mangelfullt. Mange av studiene er gjort på større innvandrergrupper med relativt lang botid, som for eksempel pakistanere og somaliere. Arbeidsinnvandrere, spesielt de som er i Norge for korte perioder, og familiegjenforente som gruppe, vet vi for eksempel lite om. Helse varierer med landbakgrunn, innvandringsgrunn, botid, alder, kjønn og utdanning, men i mange studier er slike faktorer dårlig belyst. I tillegg har vi svært få analyser som følger samme gruppe over tid, og dermed lite kunnskap om hvordan helse og bruk av helsetjenester hos innvandrere utvikler seg. Det finnes få intervensjonsstudier og evaluering av folkehelsetiltak rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. Det er behov for oppmerksomhet om brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og for å undersøke selvrapporterte helsebehov i flere innvandrergrupper (Laue et al, 2021; Jakobsen & Spilker, 2020).
Det er altså en begrensning i hva det finnes kunnskap om. Mye av det som presenteres i kapittelet er basert på data fra SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere fra 2016 som innbefatter personer med bakgrunn fra 12 land (SSB, 2017). Det er derfor en rekke innvandrergrupper det er lite eller ingen kunnskap om. På mange helseområder samles det heller ikke inn data systematisk eller regelmessig. Dermed er en del av kunnskapen som finnes basert på studier fra lang tid tilbake.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved inngangen til 2022 i overkant av 1 million personer. Dette tilsvarer 18,9 prosent av befolkningen, hvorav 15,1 prosent er innvandrere og 3,8 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre. Antallet innvandrere i Norge er nær firedoblet siden år 2000 (SSB, 2022a, Steinkellner, 2022).
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er svært heterogene grupper, og har bakgrunn fra over 200 ulike land og selvstyrte regioner (SSB, 2018a). Omtrent halvparten av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kommer fra land i Europa, mens om lag en tredjedel kommer fra land i Asia og 14 prosent kommer fra land i Afrika. Blant personer som er norskfødte med innvandrerforeldre, har 43 prosent foreldre født i Asia, 34 prosent foreldre født i Europa og 20 prosent foreldre født i Afrika. De fem største innvandrergruppene etter landbakgrunn er Polen, Litauen, Sverige, Syria og Somalia (SSB, 2022a). Se figur 1 for oversikt over de 20 største innvandrergruppene per 1.1.2022.
Innvandrere er som gruppe yngre enn den øvrige befolkningen. Det er en høyere andel mellom 25 og 44 år og en lavere andel eldre. I gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er i overkant av 70 prosent under 18 år (SSB, 2022a).
Siden 1990 er omtrent en tredjedel av innvandrere som har kommet til Norge arbeidsinnvandrere, en tredjedel har kommet for familiegjenforening, nær 20 prosent som flyktninger og 10 prosent for utdanning. Antallet som er bosatt i Norge som flyktninger, eller familietilknyttede til flyktninger, var 244 660 personer per 1.1.2022 (SSB, 2022a).
En del innvandrere har relativt kort botid i Norge. Rundt en fjerdedel av alle innvandrere har bodd i Norge under fem år, og en av to innvandrere har en botid på mindre enn ti år. Det er en sammenheng mellom botid og en rekke indikatorer for integrering (IMDi, 2021a).
Fagfeltet migrasjon og helse
Fagfeltet migrasjon og helse handler om hvordan migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand og forekomst av sykdom, samt tilgang til og kvalitet på helsetjenester. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er som nevnt en svært sammensatt gruppe med forskjellig innvandringsgrunn, og også ulike risikofaktorer for sykdom.
De fleste innvandrere er yngre og friskere enn den øvrige befolkningen når de kommer til Norge. Dette henger sammen med at migrasjon er en krevende prosess, og at det ofte er de friskeste og mest ressurssterke som starter på en slik reise. Dette fenomenet kalles gjernethehealthy migrant effect (Kumar & Diaz, 2019). Imidlertid ser man at innvandreres helseprofil blir mer lik profilen i majoritetsbefolkningen etter 5 til 10 år, og at innvandrere med lengre botid ofte får dårligere helse enn majoritetsbefolkningen. Dette forklares gjennom hypotesen om theexhausted migrant. Den peker på den samlede effekten ulike faktorer både før, under og etter migrasjonen har på helse (se figur 2).
Genetiske faktorer og den opprinnelige situasjonen i hjemlandet, med eller uten traumatiske hendelser før og under migrasjonen, kan påvirke individers helse i det nye landet. Innvandrerstatus kan også påvirke sosioøkonomisk status gjennom mangel på integreringspolitikk, eller diskriminering på livsområder som jobb eller utdanning. I tillegg kan innvandrerstatus påvirke hva slags rettigheter og tilgjengelighet man har til helsetjenester, som kan få betydning for bruken og nytten av dem. Samlet kan disse faktorene både ha en direkte effekt på helse, men også indirekte påvirke risikofaktorer for sykdom, som for eksempel kosthold eller fysisk aktivitet, i en negativ retning (Kumar & Diaz, 2019).
Levekår og helse
Innvandrere har generelt dårligere levekår enn befolkningen for øvrig når det gjelder økonomi, sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, sosial kontakt og helse, ifølge levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (SSB, 2017). Økonomi kan påvirke levestandard og sosial deltakelse. SSBs inntektsstatistikk viser at innvandrere i Norge samlet har et lavere inntektsnivå enn befolkningen som helhet, og også oftere har en inntekt som er definert som lavinntekt (Wiggen &Vrålstad, 2017). Det er også flere innvandrere enn andre som oppgir å ikke ha tilstrekkelig med penger til å dekke nødvendige behov.
Sysselsettingsstatistikk fra SSB viser at deltakelse i arbeidslivet er lavere blant innvandrere fra noen land enn for befolkningen sett under ett. Det er også en betydelig høyere andel som er registrert arbeidsledige (SSB, 2022b). Det kan ha følger for økonomi i husholdningene og livskvalitet. Det er færre innvandrere som eier egen bolig enn i befolkningen ellers, og det er en høyere andel som opplever boutgifter som tyngende. Flere innvandrere bor også trangt sammenlignet med befolkningen ellers (Wiggen &Vrålstad, 2017). Andelen som er uføretrygdet er lavere blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, mens nær halvparten av personer som mottar sosialhjelp har innvandrerbakgrunn (SSB, 2022c).
Andelen som er gift blant innvandrerne er betydelig høyere enn i befolkningen som helhet. Imidlertid oppgir flere innvandrere at de mangler gode venner. Innvandrere er mer plaget av ensomhet sammenlignet med befolkningen som helhet (Wiggen &Vrålstad, 2017).
Det er store variasjoner når det gjelder innvandrere og levekår. Innvandrere fra noen land har levekår på nivå med befolkningen generelt og har høy grad av sysselsetting, eier bolig med god standard og har god helse. Innvandrere fra andre land er dårligere stilt, med lav sysselsetting, dårlig boligstandard og dårligere helse. Andre grupper igjen skårer bra på noen levekårsområder, og dårligere på andre. Til tross for dårligere levekår, er innvandrere like fornøyd med livet generelt, boligen og jobben som andre. Innvandrere oppgir å ha tillit til institusjoner og tilhørighet til Norge (Wiggen &Vrålstad, 2017).
Sosioøkonomisk status har betydning for både fysisk (Kjøllesdal et al., 2019) og psykisk helse blant innvandrere (Abebe et al., 2014; Levecque & van Rossem, 2015). For eksempel er høyere utdanning relatert til bedre egenvurdert helse og lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og funksjonsnedsettelser blant innvandrere. Sammenhengen mellom utdanning og helse ser imidlertid ut til å være svakere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at utdannelse fra fødelandet ikke alltid korresponderer med yrke, inntekt eller anseelse i Norge. Det kan også være andre bakenforliggende faktorer som påvirker sammenhengen.
Sysselsetting er knyttet til en rekke helseutfall blant innvandrere; god egenvurdert helse og lavere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, rygg- og nakkeplager og nedsatt funksjonsevne. Høyere inntekt er også relatert til bedre egenvurdert helse og lavere risiko for diabetes, høyt blodtrykk, psykiske helseplager og søvnutfordringer (Kjøllesdal et al., 2019). God sosial støtte og sosial integrering er forbundet med god helse, både fysisk og psykisk (Abebe et al., 2014; Levecque & van Rossem, 2015; Noam et al., 2014; Oppedal & Idsoe, 2015; Kjøllesdal et al., 2019).
Les også:Sosiale helseforskjeller
Levealder og dødelighet
Innvandrere i Norge har generelt en lavere dødelighet og høyere forventet levealder enn øvrig befolkning. Dette er vist i flere studier (Wallace et al., 2022; Syse et al., 2018), og gjelder for både menn og kvinner og i ulike aldersgrupper. Dette er også vist i figur 3 som illustrerer utviklingen i forventet levealder ved fødselen blant innvandrere og øvrig befolkning i Norge over tid.
I 2019 hadde innvandrerkvinner nær to år høyere forventet levealder ved fødselen enn norskfødte kvinner, mens det tilsvarende tallet for menn var i overkant av ett år. De relative forskjellene vedvarer også om vi ser på levetiden ved alder 25, 50 og 75 år (Wallace et al., 2022). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til beregning av levealder for innvandrere. Både fordi det er foreløpig er få eldre innvandrere i Norge, og fordi det kan være mangler knyttet til registrering av utvandring blant innvandrere, som gjør at levealderen kan bli kunstig høy. Dette skyldes at det ikke vil bli registrert dødsfall i Norge blant innvandrere som har utvandret, men fortsatt står som bosatt i registrene våre.
Levealderen blant innvandrere er høyere også når vi vi tar hensyn til sosiale forhold, det vil si kjennetegn som utdanning og familieforhold. Dersom vi ser nøyere på kun innvandrerne, og ser bort fra mulige problemer med manglende registrering av utvandring, finner vi at dødeligheten varierer etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid (Syse et al., 2018). Mens enkelte grupper har klart lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, som for eksempel grupper fra det sørøstlige Asia, har de nordiske innvandrerne en dødelighet som er relativt lik den vi finner ellers. Det er også slik at de som har innvandret for arbeid og utdanning har en langt lavere dødelighet enn de som har kommet som flyktninger.
Gjennomgående er det imidlertid slik at dødeligheten øker med botid i Norge. Dette betyr at jo lengre innvandrerne er i Norge, jo likere blir de den øvrige befolkningen, også når det gjelder dødelighet. Framover forventer vi langt flere innvandrere med lang botid og også langt flere eldre innvandrere, noe som kan få implikasjoner for behovet for blant annet omsorgstjenester (Syse & Tønnessen, 2022).
Les også:Forventet levealder i Norge
Levevaner
Fysisk aktivitet
Andelen innvandrere som trener eller mosjonerer en gang i uken eller mer, er lavere enn i den øvrige befolkningen viser levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2016 (Kjøllesdal et al., 2019). Dette bekreftes også av tidligere studier (Rabanal et al., 2013). Innvandrerkvinner trener mindre enn innvandrermenn, mens det motsatte er tilfelle i den øvrige befolkningen (Kjøllesdal et al., 2019). I en pilotstudie blant italienske innvandrere rapporterte flertallet å ha blitt mer fysisk aktive etter å ha flyttet til Norge (Calogiuri, et al., 2021).
Barn med innvandrerbakgrunn fra land utenfor EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand er mindre fysisk aktive enn andre barn. Dette viser en kartlegging av fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15 år gamle barn og unge i 2011 (Helsedirektoratet, 2012a) og undersøkelsen Ung i Oslo 2015 (NOVA, 2015).
Les også:Fysisk aktivitet i Norge
Kosthold
Vi har ikke mye kunnskap om kosthold blant innvandrere i Norge (Helsedirektoratet, 2012b). En studie blant innvandrere fra Sør-Asia viste at mange endret kosthold etter migrasjon til Norge, og som oftest i negativ retning, med høyere inntak av fett og sukker og lavere inntak av fiber (Wandel et al., 2008). I STORK Groruddalen-undersøkelsen hadde gravide innvandrerkvinner fra land utenom Europa høyere inntak av tilsatt sukker og lavere inntak av fullkorn enn gravide kvinner uten innvandringsbakgrunn (Sommer et al., 2013). En studie blant somaliske innvandrere i Oslo fant at saltinntaket i denne gruppen var noe høyere enn anbefalt av WHO, men noe lavere enn i befolkningen for øvrig (Chen et al., 2018). De hadde også et lavere inntak av jod enn anbefalt (Madar et al., 2018).
En rekke studier har vist at D-vitaminmangel er utbredt blant innvandrere fra Afrika og Asia (Eggemoen et al., 2013; Holvik et al., 2005; Meyer et al., 2004). Dette gjelder særlig innvandrere fra Midtøsten, land sør for Sahara og Sør-Asia, hvor om lag tre av fire har D-vitaminmangel. Gravide kvinner og tenåringsjenter er særlig utsatt for D-vitaminmangel (Eggemoen et al., 2013; Eggemoen et al., 2016).
Les også:Kosthold i Norge
Overvekt
Fedme, definert som kroppsmasseindeks (BMI) over 30, ser ut til å være mer utbredt i enkelte innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig. Det viser både studier med høyde- og vektmålinger og SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016 (Kjøllesdal et al., 2019; Jenum et al., 2012a; Kumar et al., 2006; Iversen et al., 2013; Ahmed et al., 2018).
I levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016 var andelen kvinner med overvekt og fedme (BMI < 25) høyest blant kvinner fra Pakistan, Somalia, Tyrkia, Kosovo og Irak (50-59 prosent), mens andelen var lav blant kvinner fra Vietnam. Blant menn fra Polen, Tyrkia, Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Pakistan hadde 70 prosent eller mer overvekt og fedme (Kjøllesdal et al., 2019). Det er store kjønnsforskjeller i noen grupper, særlig blant somaliske innvandrere der fedme er mye vanligere blant kvinner enn blant menn. Andel med overvekt og fedme økte med alder og sjansen for overvekt eller fedme var større blant gifte og samboende enn ugifte. Det ble ikke funnet noen sammenheng med utdanning og botid (Qureshi et al., 2020). Disse dataene er basert på selvrapportert høyde og vekt, som typisk vil gi en lavere andel med overvekt og fedme enn ved målte verdier.
I en studie som sammenlignet forekomsten av fedme mellom somaliere i Somaliland og i Norge, ble det funnet betydelig høyere forekomst i Norge, noe som indikerer at negative endringer følger etter migrasjon til Norge (Ahmed et al., 2018). Det samme viser en studie fra 2013, hvor fedme blant somaliske innvandrerkvinner ble funnet å ha en sammenheng med botid og lite fysisk aktivitet (Gele & Mbalilaki, 2013). Tidlig forebygging av fedme er dermed viktig.
Les også:Overvekt og fedme i Noreg
Røyking
Både blant innvandrere og i befolkningen for øvrig har andelen som røyker gått sterkt tilbake de siste 15 årene. Data fra levekårsundersøkelsen blant innvandrere viser at det blant innvandrermenn imidlertid fortsatt er en betydelig andel som røyker, spesielt blant menn fra Vietnam, Polen, Tyrkia og Kosovo hvor over 40 prosent oppgir å røyke. Andelen innvandrerkvinner som røyker varierer med landbakgrunn, fra nesten ingen eller svært få kvinner fra Afghanistan, Eritrea, Sri Lanka, Somalia og Pakistan til om lag 30 prosent av kvinner fra Tyrkia, Polen og Kosovo (Kjøllesdal et al., 2019).
Les også:Røyking og snusbruk i Noreg
Alkohol
Andelen innvandrere som har drukket alkohol det siste året er lavere enn i befolkningen ellers, og spesielt blant kvinner (figur 5). Alkoholbruk varierer mye med landbakgrunn, og blant de landene som var med i levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016, er det innvandrere fra Pakistan og Somalia som har den laveste andelen som drikker alkohol (Kjøllesdal, et al., 2019).
Les også:Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Noreg
Ikke-smittsomme sykdommer
Andelen innvandrere som har minst én kronisk sykdom, er om lag den samme som i befolkningen for øvrig, 35 mot 34 prosent, viser levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen viste at variasjoner mellom gruppene er større enn mellom befolkningen før øvrig og innvandrere samlet. I likhet med den øvrige befolkningen var andelen som rapporterte om kronisk sykdom høyere blant kvinner enn blant menn og økende med alder (SSB, 2017).
Diabetes
I Europa viser studier at forekomst og dødelighet av type 2-diabetes er høyere blant innvandrere enn i majoritetsbefolkningene. Innvandrere får sykdommen i yngre alder, og har hyppigere komplikasjoner (Stirbu et al., 2006; Addo et al., 2017; Bennet et al., 2014; Jørgensen et al., 2014). Innvandrere i Norge med opprinnelse fra Sør-Asia og noen land i Afrika har høyere risiko for type 2-diabetes og får oftere type 2-diabetes i yngre alder enn det etniske nordmenn gjør (Rabanal et al., 2013). MoRo-prosjektet undersøkte forekomsten av type 2-diabetes i det som da var bydelene Romsås og Furuset i Oslo. Blant personer fra Sri Lanka, India og Pakistan hadde 20–24 prosent i alderen 30–59 år kjent eller nyoppdaget type 2-diabetes mot 3–6 prosent i befolkningen ellers (Jenum et al., 2012a; Jenum et al., 2012b). Det er derimot lavere antall nye tilfeller av type 1-diabetes blant innvandrerbarn fra Midtøsten, Sørøst-Europa og Asia enn i befolkningen for øvrig (Dzidzonu, et al., 2016).
Les også:Diabetes i Norge
Hjerte- og karsykdommer
I de dataene som er tilgjengelig, er det stor variasjon i forekomst, risiko og utvikling av hjerte- og karsykdommer blant innvandrere. Variasjonen er avhengig av hvor de kommer fra, hvor lenge de har bodd i Norge, og endring i levevaner og livstil. Noen innvandrergrupper har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn befolkningen for øvrig, mens andre grupper har høyere risiko (Rabanal et al., 2013; Rabanal et al., 2017). Innvandrere fra Sør-Asia (India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan og Myanmar) har betydelig økt risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med den øvrige befolkningen. Innvandrere fra det tidligere Jugoslavia har økt risiko for hjerteinfarkt. Menn i denne gruppen har i tillegg økt risiko for hjerneslag. Innvandrere fra Øst-Asia har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn den øvrige befolkningen (Rabanal et al., 2013; Rabanal et al., 2015; Rabanal et al., 2017).
Les også:Hjerte- og karsykdommer i Norge
Kreft
Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere (Hjerkind et al., 2017; Kreftregisteret, 2019). For eksempel har menn som har innvandret fra Europa, særlig østeuropeiske menn, høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomst blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldige variasjoner.
Innvandrere fra Øst-Europa har høyere risiko for kreft i magesekken sammenlignet med personer født i Norge, mens når det gjelder tykk- og endetarmskreft har særlig innvandrere fra lavinntektsland lavere risiko for tykk- og endetarmskreft enn innvandrere fra høyinntektsland og den øvrige norske befolkningen (Kreftregisteret, 2019). Innvandrere fra lavinntektsland i Asia og Afrika har lavere risiko for brystkreft enn den øvrige befolkningen og innvandrere fra høyinntektsland, men brystkreft er ofte kommet lenger før den diagnostiseres blant innvandrere fra lavinntektsland enn blant andre pasienter (Thøgersen, 2017; Latif, 2015). En mulig forklaring kan være at innvandrerkvinner har lavere oppmøte til screening for brystkreft (Bhargava, 2017). En annen forklaring er at brystkreft blant kvinner fra lavinntektsland ofte oppstår før de er i en alder hvor det tilbys screening (Thøgersen, 2017). I årene framover forventes at antallet kreftpasienter blant innvandrere vil øke fordi innvandrere som gruppe i dag er forholdsvis ung, og kreftrisikoen øker med alderen (Kreftregisteret, 2020).
Screening for å avdekke tidlige tilfeller av livmorhalskreft og brystkreft
Innvandrerkvinner benytter seg i mindre grad av tilbudet om screening for livmorhalskreft enn kvinner født i Norge (Møen et al., 2017). Forekomsten av livmorhalskreft hos kvinner med innvandrerbakgrunn er likevel lav i forhold til situasjonen i mange av de landene innvandrere kommer fra. En kvalitativ undersøkelse (Gele et al., 2017) viste at det var tre typer barrierer mot screening: manglende kunnskap om tilbudet, stigma knyttet til sykdommen og lav tillit til helsevesenet. En intervensjonsstudie med kvinner fra Pakistan og Somalia viste at det var mulig å overkomme barrierene med personlig kommunikasjon, invitasjon til og etterfølgende påminning om prøvetakingen (Qureshi et al., 2019). Et tiltak rettet mot fastlegepraksiser om viktigheten av at også innvandrerkvinner screenes for livmorhalskreft økte signifikant deres deltakelse i screening (Møen et al., 2020).
Heller ikke mammografiscreening når ut til innvandrerkvinner i samme grad som til kvinner født i Norge. En studie viste betydelig lavere frammøte for innvandrerkvinner, også når det ble korrigert for sosiodemografiske faktorer (Bhargava et al., 2018; Bhargava et al., 2021). Sammenhengen mellom sosiodemografiske faktorer og deltakelse i mammografiscreening varierer mellom ulike grupper av innvandrerkvinner (Le et al., 2019).
Les også:Kreft i Norge
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
Det finnes ikke beregninger på forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) blant innvandrere i Norge. I levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016 oppgir en noe høyere andel av personer fra Kosovo, Tyrkia og Irak å ha kronisk bronkitt, kols eller emfysem. 3-4 prosent mot 2 prosent i befolkningen for øvrig (SSB, 2017). Røyking er betydelig mer utbredt i noen grupper (se avsnitt om røyking) og man kan anta at forekomsten av kols i noen innvandrergrupper vil øke i årene framover med en økende andel eldre innvandrere. Gjennomgått tuberkulosesykdom er også en risikofaktor for kols (Helsedirektoratet, 2012c; van Zyl Smit 2010; LHL, 2022). En studie fra Nederland har vist underdiagnostisering og underbehandling av kols blant innvandrere (Helsedirektoratet, 2012c).
Les også:Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) i Norge
Muskel- og skjelettplager
I levekårsundersøkelsen blant innvandrere (SSB, 2017) rapporterte 18 prosent av respondentene om en rygglidelse og 11 prosent om en nakkelidelse. Tilsvarende tall i den øvrige befolkningen var henholdsvis 12 og 8 prosent. Rygg- og nakkeplager var vanligst blant innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak og Iran. Artrose (slitasjegikt) var vanligere blant innvandrere fra Tyrkia, Irak og Vietnam (13–16 prosent) enn i den øvrige befolkningen (5 prosent). Andelen med muskel- og skjelettplager økte med alderen (Kjøllesdal et al., 2019). De vanligste yrkene blant innvandrere er innen salg og service samt håndverksyrker (SSB, 2017; STAMI 2021). Løft i ubekvemme stillinger er særlig knyttet til nakke- og skuldersmerter (STAMI, 2021). En arbeidsdag hvor man står og går mye kan også innebære belastninger som over tid medfører eller forsterker plager i ben, knær, hofter og rygg (STAMI, 2021; Nordisk ministerråd, 2019).
Les også:Muskel- og skjeletthelse i Norge
Demens
Med utgangspunkt i data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) er det for første gang beregnet tall på demensforekomst i befolkningen (Gjøra et al., 2020). Det finnes imidlertid ikke tall på demensforekomst blant innvandrere i Norge. Studier i USA, England og Nederland har funnet en høyere forekomst av demens i noen etniske grupper, mens registerstudier i Norge og andre land har vist at færre innvandrere blir diagnostisert med demens. Dette tyder ikke nødvendigvis på en lavere forekomst, men kan ha sammenheng med tilgang til og kvalitet på helsetjenester (Cappa et.al, 2022; Diaz et al. 2015a; Spilker & Kumar, 2016).
Les også:Demens
Psykisk helse og trivsel
Migrasjonsprosessen
Migrasjonsprosessen omfatter bosetting i et ukjent land og tilpasning til en ny kultur, samt opplevelser i opprinnelseslandet forut for avreise. For innvandrere med flyktningbakgrunn kan dette innebære internering eller opphold i flyktningeleir, lang og farefull fluktrute, samt ankomst til bosettingslandet hvor man må søke om oppholdstillatelse eller asyl. Alle fasene er forbundet med forhold og erfaringer som kan ha betydning for helse, og særlig psykisk helse (Giacco, 2020).
Når det gjelder flyktninger har forskere særlig sett på hvilken betydning tortur, vold og andre krigsrelaterte traumer før migrasjonen har for psykisk helse. Mens for andre innvandrergrupper har fokus vært rettet mot hvordan økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer i tiden etter bosetting kan påvirke psykisk helse. Levekår og livssituasjon i den nye landet kan ha like stor betydning for flyktningers psykiske helse som tidligere traumatiske opplevelser (Li et al., 2016).
Mange innvandrere beholder en tilknytning til opprinnelseslandet og til familie og venner som fortsatt bor der. Krig og konflikter i hjemlandet kan også påvirke psykisk helse, selv lenge etter flukt og bosetting (Guribye, 2011).
Livskvalitet
Innvandrere er like, eller nesten like, tilfredse med livet som majoritetsbefolkningen (Barstad, 2018). SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2020/2021 viser imidlertid at innvandrere fra Midtøsten, Sentral og Sør-Asia i gjennomsnitt er litt mindre tilfredse med livet (Dalen & Larsson, 2022). Blant innvandrere fra EU-land, Nord-Amerika og Oceania og fra Sør og Mellom-Amerika er det kun 18 prosent som rapporterer om lav tilfredshet sammenlignet med om lag 25 prosent blant innvandrere totalt og i den øvrige befolkningen. I en studie av helse og livskvalitet blant syriske kvoteflyktninger i transitt og etter bosetting i Norge så man at respondentene rapporterte like god livskvalitet som majoritetsbefolkningen ett år etter ankomst til Norge (Haj-Younes et al., 2020). Faktorer som lavinntekt, dårligere levekår, arbeidsledighet og å være enslig er forbundet med lavere livskvalitet (Dalen & Larsson, 2022).
Les også:Livskvalitet i Norge
Psykiske plager og lidelser
Funn fra levekårsundersøkelsen blant innvandrere viser at psykiske helseplager øker med alder hos innvandrere i motsetning til befolkningen for øvrig. Psykiske plager er vanligere blant kvinner enn blant menn og innvandrere med lavere utdanning og lavere inntekt er mer utsatte for psykiske helseplager enn de med høyere utdanning og inntekt. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike landgruppene som er inkludert i levekårsundersøkelsen blant innvandrere når det gjelder andelen som rapporterer psykiske plager. Se figur 6 (Kjøllesdal et al., 2019). I tillegg til lavere sosioøkonomiske status er risikoen for psykiske plager også knyttet til språkbarrierer, opplevd diskriminering på grunn av innvandrerbakgrunn og andre negative livshendelser. Tillit til andre og tilhørighet til både Norge og opprinnelsesland er knyttet til lavere risiko for psykiske plager (Abebe et al., 2014; Levecque & Van Rossem, 2015; Straiton et al., 2019a).
SSB har også gjennomført en levekårsundersøkelse blant personer født i Norge med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri-Lanka. Deltagerne var i alderen 16 til 39 år. Andel med psykiske plager var litt høyere i disse gruppene (åtte prosent) sammenlignet med befolkningen for øvrig (omtrent seks prosent). Blant personer med foreldre fra Tyrkia rapporterte omtrent 11 prosent psykiske plager (SSB, 2018b).
Flyktninger, både voksne og barn, har ofte et høyt nivå av psykiske plager, og høyere enn arbeidsinnvandrere og befolkningen for øvrig, ifølge internasjonale studier (Blackmore et al., 2020; Bronstein & Montgomery, 2011; Lindert et al., 2009). Helseregisterdata i Norge viser at 16 til 19 prosent av voksne flyktninger oppsøker fastlege for psykiske plager (Straiton et al., 2017a). I befolkningen for øvrig er andelen 10 til 12 prosent (Straiton et al., 2014).
I en undersøkelse med rundt 900 voksne syriske flyktninger var det omtrent 36 prosent som rapporterte symptomer på angst og depresjon og 35 prosent som rapporterte symptomer på posttraumatisk stress. Traumatiske hendelser var forbundet med økt forekomst av disse symptomene. Over 40 prosent av utvalget rapporterte fem eller flere traumatiske hendelser slik som å ha opplevd krig på nært hold og skremmende livsfaresituasjoner (Fjeld-Solberg et al., 2020).
Forekomst av psykiske plager var derimot mye lavere i en annen studie som satt søkelys på syriske kvoteflyktninger; hvor kun 11 prosent rapporterte symptomer på angst og depresjon ett år etter ankomst til Norge. Videre rapporterer disse kvoteflyktningene om bedre psykisk helse på dette tidspunktet enn da de var i transittfasen (Strømme et al., 2021a).
Stressende livshendelser før migrasjon, som atskillelse fra og tap av familiemedlemmer, fangenskap, tortur og andre krigsrelaterte opplevelser, er særlig forbundet med økt risiko for depresjon og post-traumatiske stressplager (Fjeld-Solberg et al., 2020; Priebe et al., 2016). Belastninger etter migrasjon slik som usikkerhet knyttet til asylsøknadsprosessen og til bosetting og tilpasning i tiden etterpå, er også viktig for å forstå psykiske plager blant voksne og barn med flyktningbakgrunn og enslige mindreårige flyktninger (Hajak et al., 2021; Jakobsen et al., 2014; Jore et al., 2020; Keles et al., 2016; Teodorescu et al., 2012). Dårlige levekår er også assosiert med dårligere psykisk helse (Strømme et al., 2021b).
En studie av diagnostiserte psykiske lidelser i flere innvandrergrupper viste at innvandrere fra Iran hadde høyere forekomst av flere psykiske lidelser, inkludert depresjon og rusbrukslidelser, sammenlignet med befolkningen for øvrig (Ekeberg & Abebe, 2021). De andre gruppene som ble undersøkt; polske, pakistanske og somaliske innvandrere samt etterkommere av pakistanske innvandrere, hadde en lavere forekomst. Unntaket var schizofreni og PTSD. Der var forekomsten høyere enn i resten av befolkningen, med unntak av innvandrere fra Polen. Alkohol- og rusbrukslidelser var også lavere blant polske, somaliske og pakistanske innvandrere. Det er viktig å understreke at denne studien benytter norsk pasientregister (NPR), som registrerer psykiske diagnoser i spesialisthelsetjenesten. Innvandrere kan oppleve barrierer når det gjelder bruk av helsetjenester, og særlig for psykiske lidelser. Lavere forekomst av psykiske lidelser i denne undersøkelsen kan derfor også skyldes at innvandrere i mindre grad oppsøker hjelp enn befolkningen ellers (Ekeberg & Abebe, 2021).
Vi har begrenset kunnskap om forekomst av psykiske lidelser blant innvandrere generelt. Vi mangler også oversikt over asylsøkeres psykiske helse. Studiene om psykisk helse blant innvandrere fra EU-land og andre arbeidsinnvandrere er begrenset, og vi mangler oversikt over den psykiske helsen til grupper som kommer til Norge for å etablere seg med en ektefelle uten innvandrerbakgrunn. Det er også lite kunnskap om forekomst av rusbrukslidelser blant innvandrere (Kour et al., 2020).
Det er lite forskning på papirløse migranter, men eksisterende studier indikerer at det er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder psykisk helse. Nær 90 prosent rapporterer psykiske plager (Myhrvold & Småstuen, 2017). Det å være i jobb var ikke positivt for denne gruppens psykiske helse. En forklaring kan være at mange opplever utnytting og dårlige arbeidsvilkår. Livskvaliteten påvirkes også mye på grunn av usikre levekår (Myhrvold & Småstuen, 2019).
Les også:Psykiske lidelser hos voksne
Selvmord
Studier i Norge viser en lavere risiko for selvmord blant personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen, men en høyere risiko blant personer født i Norge med en utenlandsfødt forelder og særlig høy for personer født i utlandet med minst en norskfødt forelder. Denne siste kategorien inkluderer utenlandsadopterte, men som ikke kan skilles ut som en egen gruppe i datamaterialet. Ratene er ikke aldersjustert. Forskjell i risiko gjaldt kun for menn, bortsett fra kvinner født i utlandet med minst en norsk forelder. Selvmordsrisiko var særlig lavere for innvandrere fra Asia og Afrika og for personer født i Norge med foreldre fra Asia. Dette gjaldt ikke for personer født i Norge med én utenlandsfødt forelder fra Afrika eller Asia. For denne gruppen var risiko for selvmord høyest for personer med én forelder fra Latin-Amerika. For personer født i utlandet med minst en norskfødt forelder var risiko for selvmord særlig høy for personer født i Latin-Amerika eller Asia (Puzo et al., 2017; 2018a, 2019). Betydningen av sosioøkonomiske faktorer for selvmordsrisiko var stort sett den samme for personer med og uten innvandrerbakgrunn, men styrken på sammenhengen varierte med innvandrerbakgrunn (Puzo et al., 2018b).
Les også:Selvmord i Norge
Barn og unges psykiske helse
Det er foreløpig usikkert om psykiske helseplager er mer utbredt blant barn og unge med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen. Ulike studier gir noe ulike resultater (Abebe et al., 2014; NOVA, 2015; Bakken & Osnes, 2021; Noam et al., 2014).
Oslo er den kommunen i landet med flest personer med innvandrerbakgrunn. Blant de som deltok i Ung i Oslo 2021 (Bakken & Osnes, 2021) har om lag en av tre ungdommer to foreldre som begge er født i utlandet. I rapporten omtales denne gruppen som ungdom med innvandrerbakgrunn uavhengig av om ungdommene selv er født i utlandet eller har bodd i Norge hele sitt liv. Rapporten undersøkte forskjeller og likheter mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn.
I undersøkelsen kommer det frem at ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo har omtrent samme nivå av psykiske helseplager. Når det gjelder livskvalitet viser undersøkelsen at ungdom, på tvers av bydeler og sosiale lag, stort sett er tilfreds med livet sitt. Det eksisterer derimot sosiale mønstre. Ungdom som vokser opp i familier og i bydeler med mest ressurser har større sjanse for å være godt tilfreds. Det er lite som skiller mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn på dette området (Bakken & Osnes, 2021).
I UngKul-studien fant man derimot at emosjonelle problemer, slik som angst og depressive symptomer, var mer utbredt blant barn og unge med innvandrerbakgrunn enn blant barn og unge i den øvrige befolkningen. For atferdsproblemer var det små forskjeller blant guttene, mens jenter med innvandrerbakgrunn hadde lavest forekomst (Alves et al., 2014; Noam et al., 2014; Oppedal et al., 2008).
Økonomiske problemer i familien, skolerelaterte belastninger og opplevd diskriminering, sammen med traumatiske opplevelser før migrasjon, øker risikoen for psykiske plager blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. God støtte fra foreldrene og sosialt nettverk, sammen med tilhørighet til både norsk og opprinnelig kultur er helsefremmende og viktig for god psykisk helse (Alves et al., 2014; Noam et al., 2014; Oppedal & Guribye, 2011).
Enslige mindreårige flyktninger er en særlig sårbar gruppe. Rett etter ankomst til Norge har halvparten av enslige mindreårige et høyt nivå av symptomer på posttraumatiske stress. Symptomer på angst og depresjon er også utbredt (Jensen et al., 2015; Vervliet et al., 2014; Jakobsen et al., 2014.)
Enslige mindreårige asylsøkere strever også med psykiske vansker lenge etter at de er bosatt i kommunene (Andersson et al., 2021; Seglem et al., 2014). Ifølge en studie hadde enslige mindreårige flyktninger omtrent like høyt nivå av angst og posttraumatisk stress etter fem år i Norge som ved ankomst, mens depresjonsnivået synker. Omtrent fire av ti av disse enslige mindreårige flyktningene opplevde et så høyt nivå av posttraumatisk stress-symptomer, etter 5 år i Norge, at de kunne ha fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (Jensen et al., 2019). Til tross for dette er andelen som rapporterer om tilfredshet med livet den samme i alle disse tre gruppene: enslige mindreårige flyktninger, barn med innvandrerbakgrunn og andre barn (Seglem et al., 2014).
Les også:Psykiske plager og lidelser hos barn og unge
Helsekonsekvenser av rasisme og diskriminering
Sammenhengen mellom diskriminering og dårlig helse er dokumentert i flere studier og bekreftes i kunnskapsoppsummeringer (Pascoe & Smart Richman, 2009; Rask et al., 2018; Wollscheid et al., 2021). Diskriminering kan skade helsen på flere måter, både direkte og indirekte. Angrep på ens etniske identitet eller opplevelser av urettferdig behandling kan medføre en sterk og vedvarende følelsesmessig belastning, som med tiden går på helsen løs. Ulike former for utestengelse kan også føre til dårligere tilgang til og mindre bruk av helsetjenester, økonomiske problemer eller annen ressursmangel som er viktig i en helsesammenheng. Diskriminering er forbundet med sosial isolasjon, og det kan i sin tur øke risikoen for en usunn livsstil (Williams et al., 2019). Det er påvist en klar sammenheng mellom diskriminering, selvfølelse og depresjon. Men flere studier viser at personer som opplever seg diskriminert også har større risiko for somatisk sykdom og funksjonsnedsettelse, slik som kroniske smertetilstander, diabetes og hjerte- og karsykdom (Harris et al., 2006).
Diskriminering er utfordrende å måle og det er relativt få studier fra Norge. Studiene som finnes indikerer at diskriminering er et utbredt fenomen også i Norge (Midtbøen & Lidén, 2015). I studien som bygger på SSBs levekårsundersøkelse i 2016, var det mer enn 25 prosent som i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Mest opplevd diskriminering så man i de yngste aldersgruppene (16-25 år), blant dem med gode norskferdigheter og hos de med dårlig økonomi (Straiton et al., 2019a).
Dataene fra levekårsundersøkelsen blant innvandrere viste også at blant dem som opplevde seg diskriminert, var det omtrent dobbelt så mange som rapporterte om psykiske plager som blant dem som oppga at de ikke hadde opplevd diskriminering siste året (Straiton et al., 2019a; Kjøllesdal et al., 2019).
Omfanget av opplevd diskriminering varierer ut fra landbakgrunn og det er stor variasjon i opplevd diskriminering på ulike arenaer, som i helsetjenesten (6,5 prosent), utdanningsinstitusjoner (14,3 prosent), i jobb (16,4 prosent) og ved jobbsøking (31 prosent) (Kjøllesdal et al., 2019). Personer født i Norge med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam ser ut til å oppleve diskriminering i omtrent samme omfang som foreldregenerasjonen (SSB, 2018b).
Den høye forekomsten av diskriminering i arbeidslivet er dokumentert også ved eksperimentelle studier (Midtbøen, 2015; Midtbøen & Quillian, 2021). Ut fra denne litteraturen kan det trekkes flere konklusjoner som at det ikke er tegn til endring i omfanget av diskriminering over tid, at diskriminering er en like stor barriere for etterkommere av innvandrere som for innvandrere og at omfanget av diskriminering mot jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika er vesentlig større enn diskriminering mot jobbsøkere fra Europa.
Også når det gjelder bolig, er det mange innvandrere som opplever diskriminering. En nordisk undersøkelse (Skovgaard Nielsen et al., 2015) beskriver opplevd diskriminering blant somaliere i Oslo både ved leie og kjøp av bolig.
Utenlandsadopterte opplever også forskjellsbehandling. En rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet viser at omtrent halvparten av utenlandsadopterte har opplevd rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsårene, personer med mørk hudfarge på flere arenaer enn de med lys hudfarge. Erfaringenes karakter varierer fra å være subtile hint til grove verbale og fysiske angrep. 38 prosent av respondentene fortalte at de ikke hadde noen å snakke med om erfaringene med rasisme og diskriminering i oppveksten (Leirvik et al., 2021). Utenlandsadopterte inngår ikke i SSB sin definisjon og data om personer med innvandrerbakgrunn, men de kan møte på flere av de samme utfordringene som personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder rasisme og diskriminering.
Til tross for at sammenhengen mellom rasisme og diskriminering og helse er godt dokumentert i en rekke utenlandske studier, har det vært forholdsvis lite oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge.
Infeksjonssykdommer
Innvandrere generelt har lik forekomst av generelle infeksjoner, men henter ut antibiotika sjeldnere enn majoritetsbefolkningen, ifølge en studie med data fra Reseptregisteret (Gimeno Feliu et.al., 2016). Innvandrere fra land i Afrika og Asia utgjør imidlertid en stor andel av personer som blir diagnostisert med de kroniske infeksjonssykdommene tuberkulose, hiv og hepatitt B i Norge (Arnesen et al., 2022; Caugant et al., 2022; Folkehelseinstituttet, 2022a). De som blir diagnostisert er ofte smittet i sitt opprinnelige hjemland, og sykdommen blir oppdaget etter ankomst til Norge, eller de er smittet ved et senere besøk i fødelandet.
I 2021 ble det meldt 155 tilfeller av tuberkulose i Norge. Av disse var 83 prosent født utenfor Norge (Arnesen et al., 2022). I femårsperioden 2017–2021 var 467 (57 prosent) av de totalt 815 meldte tilfeller av hiv-infeksjon innvandrere smittet før ankomst Norge, hvorav halvparten allerede hadde kjent positiv hivstatus. I samme periode ble det meldt totalt 1657 tilfeller av kronisk hepatitt B, der 95 prosent ble funnet blant innvandrere og som var smittet før ankomst til Norge (Caugant et al., 2022).
Når innvandrere fra Afrika og Asia er på besøk i familiens hjemland, har de økt risiko for å bli smittet med enkelte infeksjonssykdommer, og er til dels betydelig overrepresentert i forhold til andre utenlandsreisende med hensyn til visse sykdommer i perioden 2015-2019. Blant alle registrerte tilfeller i MSIS med paratyfoid- og tyfoidfeber var i over 90 prosent av tilfellene registrert smittet utenlands og 2/3 av dem var blant innvandrere på besøk til tidligere hjemland. Når det gjelder malaria, er om lag 40 prosent av tilfellene smittet før innvandring til Norge, mens rundt 30 prosent av tilfellene er smittet i forbindelse med besøk i tidligere hjemland (Lyngstad et al., 2020). Mange er ikke klar over at de etter noen års botid i Norge mister mye av den immuniteten mot enkelte sykdommer som de hadde i opprinnelseslandet. Dette understreker viktigheten av rådgivning og tilrettelegging for vaksinasjon og forebyggende medisinering.
Les også:Infeksjoner
Covid-19 blant personer med innvandrerbakgrunn
I Norge har covid-19-pandemien rammet noen innvandrergrupper og norskfødte personer med innvandrerforeldre hardere enn den øvrige befolkningen. Til tross for at personer med innvandrerbakgrunn i Norge totalt sett er relativt unge, har enkelte grupper av både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vært overrepresentert blant påviste smittetilfeller og covid-19-assosierte sykehusinnleggelser. Det er stor variasjon mellom ulike grupper (Indseth (red), 2021).
Innvandreres helse under og etter pandemien er utdypet i eteget kapittel iFolkehelserapportens temautgave 2021: Folkehelsen etter covid-19(Indseth & Labberton, 2021b).
Fra februar 2020 til juni 2021 representerte personer med innvandrerbakgrunn, som utgjorde rundt 18,5 prosent av befolkningen (SSB, 2021), omtrent 43 prosent av alle påviste smittetilfeller, og rundt 44 prosent av sykehusinnleggelser (Indseth et al., 2021c). Enkelte innvandrergrupper har i større grad blitt rammet av covid-19. Dette gjelder særlig innvandrere fra Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan. Bruk av respiratorbehandling ved sykehusinnleggelser og antall dødsfall relatert til covid-19 har vært relativt lavt i Norge. Likevel peker flere studier på at personer fra Afrika og Asia skiller seg ut med forhøyet risiko for respiratorbehandling og død, og dette gjelder særlig etter justering for alder, som er den viktigste risikofaktoren for alvorlig sykdom og død av covid-19 (Indseth et al., 2021c; 2021e; Telle et al., 2021).
Det er diskutert ulike forklaringer på hvorfor noen innvandrergrupper har hatt høyere forekomst av smitte og alvorlig covid-19-sykdom. Studier gjennomført i Norge de siste to årene indikerer at overrepresentasjonen skyldes en rekke faktorer som samlet sett gir økt utsatthet og store skjevheter i covid-19-relatert smitte og sykehusinnleggelser, men som hver for seg kun har en beskjeden effekt (Elgersma et al., 2021; Indseth et al., 2021a, 2021d, 2021f; Indseth T. (red) 2021; Kjøllesdal et al., 2021a; Kjøllesdal & Magnusson, 2021b; Labberton et al., 2022; Methi et al., 2021; Nilsen et al., 2021; Orderud et al., 2021; Rambøll, 2021; Skogheim et al., 2020a, 2020b, 2021).
Det fremgår av disse studiene at de følgende faktorene ser ut til å være viktige delforklaringer:
- Sosioøkonomiske forhold som yrke, bolig, inntekt og utdanning
- Sentralt vs. ikke sentralt bosted
- Hyppighet og mønster av utenlandsreiser
- Forsinkelser i TISK-arbeidet (testing, isolasjon, smittesporing og karantene)
- Familiestruktur
- Sosiale miljøer- og interaksjoner
Det antas at språkkunnskaper, helsekompetanse, digital kompetanse og forskjeller i mediebruk også forklarer noen av forskjellene. Ulikheter i medisinsk risiko, det vil si underliggende sykdommer som øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19-infeksjon, ser ikke ut til å være viktige forklaringer basert på datagrunnlaget så langt. Det er også flere andre mulige faktorer som det er for lite kunnskap om, inkludert noen som har vært mye omdiskutert, som for eksempel genetikk og ulik etterlevelse av smitteverntiltak og råd (ibid.).
Det er registrert lavere vaksinasjonsdekning mot covid-19 i noen innvandrergrupper (Koronavaksinasjonsprogrammet 2021a, 2021b, 2021c; Kraft et al., 2021; Rolfheim-Bye et al., 2021). Per 27. april 2022 var 89 prosent av den voksne befolkningen grunnvaksinert med to doser koronavaksine. Blant voksne innvandrere var den tilsvarende andelen 71 prosent, men det var stor variasjon mellom ulike grupper, og noen innvandrergrupper har også høyere vaksinasjonsdekning enn norskfødte (Beredt C19, Folkehelseinstituttet, 2022b), se også figur 7.
Det er trolig flere årsaker som bidrar til å forklare forskjellene i vaksinasjonsdekningen. Både praktiske og strukturelle barrierer for eksempel vansker på grunn av manglende fødselsnummer eller tilgang til digitale løsninger, utfordringer med å nå ut til enkelte grupper, samt forskjeller i holdninger til koronavaksine er trolig av betydning. Det kan se ut til at lengre botid i Norge kan være av betydning for høyere vaksinasjonsdekning blant innvandrere (Vinjerui et al., 2022; Diaz et al., 2022). Noen innvandrere kan også ha fått vaksiner i sitt fødeland uten at det er registrert i Norge, men andelen anslås å være såpass begrenset at det kun forklarer en beskjeden del av forskjellen i vaksinasjonsdekning mellom innvandrere og den øvrige befolkningen (Nilsen et al., 2022). Det er nødvendig med mer kunnskap om både hvilke grupper som er mer utsatt for en lavere dekning og hva som fremmer eller hemmer vaksinasjon (Koronavaksinasjonsprogrammet, 2021a, 2021b; Rolfheim-Bye et al., 2021).
Les også:Vaksiner i Norge
Seksuell og reproduktiv helse
Fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall i Norge som helhet har falt kraftig de senere årene. I 2018 var samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner 1,87, mens det for kvinner i den øvrige befolkningen var 1,5. Fruktbarheten i alle grupper av innvandrerkvinner basert på verdensdeler /geografiske områder var høyere enn for norskfødte kvinner, men med store variasjoner etter hvor kvinnene kommer fra (Andersen, 2019). For norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var fruktbarheten 1,48. Tradisjonelt har kvinner fra Afrika hatt høyest fruktbarhet, men også for disse har fruktbarheten gått ned. Per i dag er det kvinner fra Syria og Eritrea som har høyest fruktbarhet, med henholdsvis 3,51 og 3,27. For begge gruppene gjelder at de har kort botid i Norge, og man ser at innvandrerkvinners fruktbarhet synker med botid i Norge. Et eksempel er fruktbarhet hos somaliske kvinner, som på to år fra 2017 har sunket med 0,41 til 2,42 i 2019 (Andersen, 2019).
Under koronapandemien økte fruktbarheten igjen, fra 1,48 i 2020 til 1,55 i 2021 (Andersen, 2022). Tall for kvinner med innvandrerbakgrunn er for dette tidsrommet foreløpig ikke oppgitt.
Fødsler
Andelen av fødende kvinner som har innvandret til Norge økte fra 19,9 prosent i 2008 til 30,2 prosent i 2019. Andelen fødsler av utenlandsfødte mødre er størst i Helse Sør-Øst, med 33,3 prosent (Helsedirektoratet, 2020).
Svangerskap- og fødselskomplikasjoner
En litteraturgjennomgang av publisert forskning om svangerskap og svangerskapsomsorg blant innvandrere i Norge viser at innvandrerkvinner har økt risiko for uheldige svangerskapsutfall (Bains et al., 2021a). Svangerskapsdiabetes forkommer hyppigere hos kvinner fra Asia og Afrika. Studier har blant annet vist økt risiko for alvorlig svangerskapskvalme og høyere forekomst av alvorlig D-vitaminmangel hos kvinner med innvandrerbakgrunn. Risikoen for svangerskapsdepresjon er høyere for kvinner fra Midtøsten og Sør-Asia sammenliknet med kvinner fra Vest-Europa. Det er store forskjeller i forekomst av svangerskapskomplikasjoner mellom de ulike innvandrergruppene, og det endrer seg også med tiden kvinnene har bodd i Norge. Risiko for svangerskapsforgiftning og hypertensjon var imidlertid lavere for innvandrerkvinner enn norske kvinner (Bains et al., 2021a). Noen av disse svangerskapskomplikasjonene medfører økt risiko knyttet til fødsel og dødfødsel (Folkehelseinstituttet, 2022c). Kvinnelig omskjæring, særlig den WHO karakteriserer som type 3 (med gjensying av kjønnsleppene og med hindring i fødselsveien) er vanlig hos kvinner fra noen land på Afrikas horn. Det medfører en risiko for fødselskomplikasjoner og dødfødsler (WHO, 2022).
Data fra Medisinsk fødselsregister for perioden 2008 til 2018 viser at innvandrerkvinner generelt hadde økt forekomst av fødselskomplikasjoner. Det var høyere forekomst av keisersnitt, og bruk av tang og vakuum hos fødende kvinner født i Latin-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara enn kvinner født i Norge. Videre hadde kvinner født i Afrika sør for Sahara høyest andel igangsatte fødsler, mens kvinner født i Sørøst-Asia, Øst-Asia og Oseania hadde den laveste. Innvandrerkvinner hadde generelt også større blødning enn norskfødte kvinner (Helsedirektoratet, 2020).
Data fra Medisinsk fødselsregister har også vist at det var systematiske forskjeller i hvem som fikk epidural smertelindring ved fødsel, med færre enn gjennomsnittet hos kvinner fra Afrika sør for Sahara, og høyere enn gjennomsnittet hos kvinner fra Sør-Amerika og Karibia (Waldum et al., 2020).
Nyfødte
Perinatal dødelighet for perioden 2008 til 2018 var høyere for barn født av mødre født i Pakistan (10,3 per 1000 fødte), Somalia (9,8 per 1000), Syria (8,1 per 1000), Eritrea (7,6 per 1000) og Irak (6,5 per 1000) enn for kvinner født i Norge (4,6 per 1000 fødte). Men det fantes også grupper som hadde lavere perinatal dødelighet enn kvinner født i Norge (Helsedirektoratet, 2020).
Amming
Ammepraksis blant kvinner med innvandrerbakgrunn er påvirket av det som er vanlig i opprinnelseslandet, men også av det de erfarer i Norge. I mange lav- og mellominntekts land ammes 80 til 90 prosent av barna til de er ett år eller lenger (Neves et al., 2021), mens bare 48 prosent av norske barn får morsmelk ved ett års alder (Paulsen et al., 2020).
En undersøkelse i Norge blant kvinner født i Somalia og Irak fant at ammeforekomsten ved 12 måneders alder var omtrent på samme nivå som i hos mødre født i Norge (Grewal et al., 2016a), men de fleste hadde sluttet å fullamme allerede etter 1 måned (Grewal et al., 2016b). Det mangler data om ammeforekomst i andre innvandrergrupper.
Les også:Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden
Abort
Internasjonale studier har vist at uønsket svangerskap og abort forekommer i større grad blant kvinner med innvandrerbakgrunn og minoritetsbakgrunn. Blant kvinner som tar abort ser kunnskap om og bruk av prevensjonsmidler til å være lavere blant innvandrerkvinner (Omland et al., 2014). En studie basert på data om aborter foretatt i Oslo i perioden 2000-2003 viste høyere abortrater hos innvandrerkvinner bosatt i Oslo. Både blant kvinner kategorisert som arbeidsinnvandrere og kvinner med flyktningbakgrunn (Vangen et al., 2008). Abortregisteret inneholder ikke informasjon som gjør det mulig å koble data med kvinners fødeland. Det foreligger derfor ikke regelmessige data om abort blant kvinner med innvandrerbakgrunn I Norge, og kunnskapsgrunnlaget er dermed svakt.
Prevensjon
En reseptregisterundersøkelse med data fra 2008 har vist at hormonell prevensjon var forskrevet til og hentet ut betydelig sjeldnere av innvandrerkvinner enn tilsvarende for kvinner født i Norge (Omland et al., 2014). En nyere undersøkelse tyder på at i alle fall noen grupper innvandrerkvinner mangler kunnskap om og har et udekket behov for prevensjon. (Gele et al., 2019).
Kvinnelig omskjæring
Norge har hatt flere handlingsplaner for å forebygge kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse), og for å bygge opp et landsdekkende behandlingstilbud til kvinner som har vært utsatt for praksisen. Det anslås at om lag 17 000 kvinner og jenter bosatt i Norge kan ha vært utsatt for rituell omskjæring før de kom til Norge (Ziyada et al., 2016). I tillegg kan rundt 15 000 jenter være i potensiell risiko da de har bakgrunn fra land hvor praksisen er utbredt. Studier har vist at det er fallende støtte blant personer bosatt i Norge som kommer fra land der omskjæring er utbredt, men at det fortsatt er en betydelig ambivalens rundt praksisen og til å søke behandling (Johansen, 2017, Johansen 2019). Tilbud om et åpnende inngrep utenom fødsel er tilgjengelig ved sykehus i alle helseregioner og er beskrevet sammen med en oversikt over de helseplagene kvinnelig kjønnslemlestelse gir (Taraldsen et al., 2021).
Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner
Rapporten «Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte innvandrere - en undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet» oppsummerer det lille som fins av forskning om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner blant personer med innvandrerbakgrunn (Bjørnholt et al., 2021). Rapporten presenterer også funn fra en kvalitativ undersøkelse blant personer som jobber i helseapparatet og i politiet. Der vises det at mens innvandrere er overrepresentert på krisesentrene, er det færre enn svarende til andelen i befolkningen som oppsøker hjelp fra støttesentrene for incest og seksuelle overgrep. Barrierer for å oppsøke hjelp eller anmelde overgrep, kan være de samme som i majoritetsbefolkningen, men det kan også være tilleggsbarrierer som at seksualitet i større grad enn hos majoritetsbefolkningen er tabu, at det er mangel på kunnskap og mangel på støtte i familien slik at det kan være risikabelt å søke hjelp eller anmelde overgrep. Det er også manglende kunnskap og faglig usikkerhet i hjelpeapparatet og hos politiet, og at det i for liten grad benyttes tolk. Forskerne understreker at det er en pilotundersøkelse og en liten, kvalitativ studie, og at de som har blitt intervjuet vesentlig har snakket om noen grupper av innvandrere som er i målgruppen for tiltak og tjenester knyttet til temaene æresrelatert vold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Det trengs derfor mer kunnskap om andre innvandrergrupper og utsatte grupper som asylsøkere og papirløse migranter (Bjørnholt et al., 2021).
Les også:Vold og seksuelle overgrep
Arbeid og helse
Innvandreres tilknytning til arbeidslivet er viktig også i et helseperspektiv. Ikke bare gir arbeid inntekt og den frihet og trygghet som er knyttet til dette. Arbeidet er for de fleste også en arena hvor informasjon deles og hvor man kan oppleve anerkjennelse og sosial støtte. Andelen innvandrere som var sysselsatt i 2021 var 68,9 prosent og i befolkningen for øvrig 79,2 prosent (SSB, 2022b). Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Generelt ser man at flyktninger og familiegjenforente til flyktninger har lavere arbeidsdeltakelse enn arbeidsinnvandrere (IMDi, 2021b).
Det er flere grunner til at flere innvandrere enn norskfødte står utenfor arbeidslivet. Mange får ikke godkjent utdanning fra hjemlandet. En del har språkutfordringer, og mange kvinner er hjemmeværende med omsorg for barn eller andre familiemedlemmer. Diskriminerende holdninger og strukturer i arbeidslivet utgjør også en viktig barriere (Midtbøen & Quillian, 2021). Mange opplever å bli diskriminert både ved ansettelser og på arbeidsplassen (Aambø, 2021).
Innvandrere er klart overrepresentert i salgs- og service-yrker, som håndverkere, maskinoperatører og transportarbeidere, samt som renholdere og helsefagarbeidere. Kjønnsforskjeller i sysselsetting er større blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Deltidsarbeid og midlertidige ansettelser er mer vanlig. Mange innvandrere jobber i yrker uten krav til utdanning. Dette har sammenheng med utdanningsnivået til gruppen som helhet (Revold, 2017; STAMI, 2021). Det er store variasjoner i utdanningsnivå etter landbakgrunn, og andelen med kun grunnskoleutdanning er høyere enn i befolkningen for øvrig. Samtidig er også andelen med fire års utdanning eller mer fra universitet eller høyskole høyere blant innvandrere (SSB, 2022d; Revold, 2017). 40 prosent av innvandrere med høyere utdanning er overkvalifisert for den jobben de har sammenlignet med 14 prosent i befolkningen ellers. Dette gir dem et betydelig lavere lønnsnivå enn innvandrere med høyere utdanning som ikke er overkvalifisert i jobben sin (Edelmann & Villund, 2022).
Sysselsettingsmønstre fører også til at de ulike gruppene i ulik grad utsettes for ugunstige arbeidsmiljøfaktorer som helseskadelig støy, støv og gass og fysisk krevende arbeid med tunge løft etc. Mange sysselsatte innvandrere utsettes også for uheldige psykososiale påkjenninger som ensformig og repeterende arbeidsoppgaver, det å jobbe alene og med liten innvirkning på egen arbeidsdag (Revold, 2017; Arbeidstilsynet, 2018; STAMI 2021). Det er vanligere blant sysselsatte innvandrere å føle seg fysisk og psykisk utmattet etter endt arbeidsdag. Sammenlignet med befolkningen som helhet er det nærmere dobbelt så mange som har hatt jobbrelatert sykefravær på minst 14 dager siste år. Fire ganger så mange har vært utsatt for en arbeidsulykke de siste 12 måneder (Revold, 2017; Arbeidstilsynet, 2012; Arbeidstilsynet 2018).
I følge IMDi ble innvandrere i arbeidsmarkedet hardere rammet av restriksjonene under koronapandemien enn resten av befolkningen. Dette ses i sammenheng med at innvandrere er sterkt overrepresentert blant de som er ansatt i næringene som ble hardest rammet av koronakrisen i løpet av 2020 (IMDi, 2021b).
Les også:Arbeid og helse.
Ulykker
Det er også i Norge samlet sett dokumentert lavere forekomst av skader blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig (Ohm et al., 2020). Forskjellen gjelder for skadebehandling i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og er størst for innvandrere fra Asia, Afrika og europeiske land utenfor EU/EØS. Ratene er særlig lave for behandling av bruddskader og forgiftningsskader. Når det gjelder voldsskader, trafikkulykker og arbeidsulykker er derimot innvandrere overrepresentert i statistikken (Ohm et al.2020).
Les også:Skader og ulykker i Norge
Helse i utvalgte grupper
Livsløpsperspektiv, helse og sykdom
Helse påvirkes av våre sosiale og fysiske omgivelser og våre levevaner gjennom livet, fra før fødsel, gjennom barndom og voksenliv, til alderdom (Kroenke, 2008). For innvandrere kan opplevelser og eksponeringer både fra fødelandet og i Norge påvirke helse videre i livet. En betydelig andel barn som vokser opp i Norge med innvandrerforeldre, lever i familier med lav sosioøkonomisk status og begrensede ressurser, som kan påvirke helse både i barndommen og også videre inn i voksenlivet (SSB, 2017). For voksne innvandrere kan lav utdanning og inntekt, manglende sosialt nettverk, dårlige norskkunnskaper og lav helsekompetanse samt kjennskap til det norske helsesystemet være barrierer til god helse (Kjøllesdal et al., 2019).
Innvandrere i Norge begynner å bli eldre. Blant de som kom til Norge som godt voksne, er det flere med dårlige norskkunnskaper og som er lite integrerte i det norske samfunnet. Dette er en utsatt gruppe med tanke på dårlig helse (Kjøllesdal et al., 2022; Debesay et al., 2018). Dette kan også innebære utfordringer for familiene som ofte lever i spenningen mellom to kulturer, for de eldre selv og for helsevesenet. En spesiell utfordring i denne sammenhengen kan være demenssykdom (Spilker & Kumar, 2016).
Barn og unge med innvandrerbakgrunn
Blant barn og unge under 19 år er om lag syv prosent innvandrere og 12 prosent er født i Norge av innvandrerforeldre. Det finnes lite forskning på barn og unge med innvandrerbakgrunn i Norge, men funnene tyder på at disse barna generelt ikke har dårligere helse enn andre barn.
Registerdata fra primærhelsetjenesten har vist at barn som kommer som innvandrere til Norge fra lav- og mellominntektsland, har mindre astma og allergi, men mer mage- og tarmplager enn barn som ikke er innvandrere (Fadnes et al., 2016). Blant barn født i Norge av innvandrerforeldre var det en høyere andel enn barn uten innvandrerbakgrunn som var plaget av infeksjoner i øvre luftveier, eksem, mage- og tarmproblemer og problemer relatert til tannhelse. I samme materiale ble det funnet at alder ved ankomst til Norge henger sammen med bruk av helsetjenestene, som ble brukt mindre blant de som kom til Norge sent i ungdomstiden. Innvandrerbarn brukte også færre medisiner enn ikke innvandrere etter justering for alder og kjønn (Fadnes & Diaz, 2017). Andelen norskfødte barn som henvises til spesialisthelsetjenesten for tilstander knyttet til fedme, andre ernæringsutfordringer, enkelte infeksjoner og hudsykdommer er høyere blant de som hadde innvandrerforeldre enn blant de som ikke hadde det (Kjøllesdal et al., 2021c).
Blant vaksiner i Barnevaksinasjonsprogrammet er det noe variasjon i dekningsgrad i forskjellige innvandrergrupper for de ulike vaksinene. For vaksine mot meslinger er det observert noe lavere dekningsgrad i den somaliske befolkningen enn i befolkningen for øvrig (Jennes et al., 2021). I tillegg viser dekningstall fra SYSVAK at blant 2-åringer i 2020 hadde også barn født av foreldre fra Polen, Litauen og Romania noe lavere dekningsgrad for denne vaksinen.
Les også:Vaksiner i Norge
Eldre innvandrere
På lik linje med at det blir stadig flere eldre i Norge og Europa, så blir det flere eldre innvandrere. Mange av erfaringene med aldring er felles for alle mennesker som økt risiko for sykdom, funksjonsnedsettelse og dårligere helse. Eldre innvandrere kan i tillegg oppleve ekstra belastninger knyttet til en marginalisert posisjon og lav sosioøkonomisk status som både kan påvirke helsen og også gi utfordringer når det gjelder tilgang til helse- og omsorgstjenester. Nettverk, støtte i lokalsamfunnet og omsorg fra familie kan minske de negative sidene ved dårlig helse (Spilker & Kumar, 2016; Ssanova, 2020).
Det er foreløpig få eldre innvandrere og de utgjorde per 1.1.2021 syv prosent av alle seniorer (alder 60 år eller eldre) og 11 prosent av alle innvandrere. Andelen eldre over 60 år i den norske befolkningen er til sammenligning 24 prosent. I antall er det 90 000 innvandrere over 60 år og de har bakgrunn fra 197 land. Andelen blant eldre innvandrere som er gift er høy og mange bor i flerfamiliehusholdninger, men dette varierer mellom ulike landgrupper. Gruppen eldre innvandrere vil øke betraktelig framover og ifølge befolkningsframskrivinger vil eldre innvandrere utgjøre 24 prosent av alle eldre over 60 år i 2060 og da vil de fleste ha bakgrunn fra land i Afrika og Asia (SSB, 2022e).
Kunnskapen vi har om eldre innvandreres helse er også i stor grad basert på SSB sin levekårsundersøkelse fra 2016 og de 12 innvandrergruppene som er undersøkt. Det er betydelig færre eldre innvandrere (55-74 år), både kvinner og menn som vurderer egen helse som god eller svært god og en større andel innvandrerkvinner og innvandrermenn med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og som rapporterer symptomer på psykiske problemer enn i befolkningen generelt. Det er en stor kjønnsforskjell blant innvandrere i andel som vurderer egen helse som god i alderen 40-54 år. Innvandrerkvinners egenvurderte helse svekkes mer gradvis, mens den faller drastisk for innvandrermenn med økende alder og det er ingen forskjell i aldersgruppen 55-74 år. Antall eldre respondenter i undersøkelsen er lav. Kunnskapen generelt om innvandreres helse er mangelfull og spesielt om kjønnsforskjeller som kan bidra til å forklare årsakene til at innvandrermenns egenvurderte helse svekkes i så stor grad og andelen eldre innvandrere med nedsatt funksjonsevne øker betydelig (SSB, 2022e; Hamre, 2017; Debesay et al., 2022). En registeranalyse av multimorbiditet (å ha to eller flere diagnoser) blant innvandrere basert på årsak til innvandring og oppholdstid i Norge viser at forekomsten er høyest blant flyktninger. Multimorbiditet dobler seg for alle grupper av innvandrere i løpet av fem år i Norge og øker raskt med alder for arbeidsinnvandrere og særlig kvinner (Diaz et al., 2015b).
Les også:Helse hos eldre
Personer med nedsatt funksjonsevne
I levekårsundersøkelsen blant innvandrere var andelen som rapporterte nedsatt funksjonsevne (i hvilken grad helseproblemer påvirket personens hverdag, både medfødt og ervervet sykdom og skade) betydelig høyere sammenliknet med tilsvarende undersøkelse i befolkningen for øvrig. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike innvandrergruppene i undersøkelsen (Kjøllesdal et al., 2019). I en kvalitativ intervjuundersøkelse kom det fram at mange familier med innvandrerbakgrunn som har barn med funksjonsnedsettelser har utfordringer i møte med tjenestene. Lite kjennskap til systemet, språkutfordringer og lite bruk av tolk gjorde at mange opplevde samhandlingen med tjenestene som utfordrende (Berg, 2014).
Kunnskap og forskning om nedsatt funksjonsevne blant personer med innvandrerbakgrunn er begrenset. Det mangler kunnskap om hvem innvandrere med nedsatt funksjonsevne er, og om det er noen funksjonsnedsettelser eller helsetilstander som er spesielt utbredt (Bufdir, 2022).
Lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn
Lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe som representerer mange ulike individer med forskjellige erfaringer og kunnskapen om denne gruppen er begrenset (Bufdir, 2021). Et hovedfunn i en levekårsundersøkelse blant skeive med innvandrerbakgrunn (Eggebø et al., 2018) er at de er utsatt for diskriminering og marginalisering på flere samfunnsområder først på grunn av innvandrerbakgrunn, rase og etnisitet, men også fordi de bryter med normer for kjønn og seksualitet. Respondentene rapporterer rasisme og diskriminering i skeive miljøer, og også diskriminering og marginalisering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering i storsamfunnet og spesielt fra personer med samme landbakgrunn eller med bakgrunn fra samme region.
Erfaringer med trakassering og negative holdninger til homofili i hverdagen er belastende og begrenser muligheten til å leve åpent som skeiv. Skeive flyktninger er spesielt utsatt for diskriminering og marginalisering. De to diskrimineringsgrunnlagene virker også sammen og har betydning for sosial status, økonomi, oppholdsstatus og helse. De fleste respondentene i denne undersøkelsen oppga å ha god helse, samtidig var det en betydelig andel som rapporterte psykiske helseutfordringer, selvmordstanker og ha vært utsatt for seksuelle overgrep (Eggebø et al., 2018).
Likeverdige helsetjenester og bruk av helsetjenester
Selv om mange forhold av betydning for innvandreres helse ligger utenfor helsetjenestenes domene, er det mye helsetjenestene kan gjøre for å utjevne helseforskjeller. Det handler om bygge ned organisatoriske, økonomiske, språklige og kulturelle barrierer slik at tjenestetilbudet ikke bare fremstår som relevant og av god kvalitet, men at alle har like muligheter til å oppsøke, motta og nyttiggjøre seg den helsehjelpen som finnes.
En rekke norske studier viser at personer med innvandrerbakgrunn kan oppleve barrierer i tilgangen til helsetjenester. Informasjon om hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert er sjelden tilgjengelig på andre språk enn norsk og engelsk. Det fører til manglende kunnskap om tjenestene og hvilke rettigheter man har. Slik kunnskap er en viktig forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg de tilbudene som finnes (Straiton & Myhre, 2017b). Helsepersonell kan mangle kunnskap og kompetanse om vanlige helseutfordringer blant personer med innvandrerbakgrunn (Diaz & Kumar, 2018). Opplevd diskriminering og rasisme fra helsepersonell og følelsen av at symptomene ikke blir tatt på alvor på grunn av innvandrerbakgrunn kan gjøre tjenestene mindre attraktive (Mbanya et al., 2019; Arora et al., 2019). Språkbarrierer og andre kommunikasjonsproblemer kan skape misforståelser og få alvorlige følger for diagnostisering, behandling og rehabilitering, til tross for retten til tolk (Czapka et al., 2019; Schein et al., 2019; Tschirhart et al., 2019). I tillegg kan helsekompetanse og ulike oppfatninger om helse, tegn på sykdom og når man bør oppsøke lege ha betydning for diagnostisering og behandling (Harris et al., 2020). Stigma knyttet til psykiske helseplager være et stort hinder for å søke hjelp for psykiske plager (Næss, 2019; Straiton et al., 2018). Noen kan foretrekke å oppsøke andre tilbud, særlig når det gjelder psykiske plager, slik som religiøse ledere (Markova et al., 2020), helsetjenester i opprinnelsesland (Czapka, 2010) eller uformelle støtte fra venner og familie (Straiton, et al., 2017c).
For å få bedre kunnskap om i hvilken grad ulike barrierer bidrar til unødvendige helseforskjeller, er det nødvendig med kartleggings- og registerstudier så vel som brukerundersøkelser og kvalitative analyser. Den forskningen som finnes, gir likevel en pekepinn på om i hvilken grad den norske helsetjenesten fremstår som et likeverdig tilbud også til innvandrerpasienter (Kjøllesdal et al., 2020; Lane et al., 2017; Levesque et al., 2013).
Tolk
Språkbarrierer mellom pasient / bruker og helsepersonell og manglende bruk av kvalifisert tolk kan få alvorlige følger. Det kan blant annet medføre at alvorlig sykdom ikke oppdages, at rett diagnose ikke blir stilt, feilbehandling, komplikasjoner, økt liggetid og reinnleggelser i sykehus. Minoritetsspråklige pasienter kan få dårligere forståelse for egen sykdom og nødvendig egenbehandling og oppfølging. Det er et underforbruk av kvalifisert tolk i helsetjenestene og helsepersonell har ikke i tilstrekkelig grad kunnskap om og kompetanse i bruk av tolk (NOU, 2014; Felberg, 2022; Bakken & Stray-Pedersen 2019; Bains et al., 2021b; Bains et al., 2021c, Czapka et al., 2019; Agenda Kaupang, 2020; Felberg & Sagli, 2019). Utfordringene med underforbruk av tolk forsterkes av at de med innvandrerbakgrunn som har svakest norskferdigheter oftere har dårlig helse enn de med gode norskferdigheter (Kjøllesdal et al., 2022). Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og gir råd, veiledning og informasjon om bruk av tolk (IMDi, 2022). Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (Helsedirektoratet, 2011).
Helsekompetanse
Helsekompetanse er en faktor som kan påvirke individers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon og helsetjenester og gjennom det fremme egen helse, mestre sykdom og benytte helsetjenester på en effektiv måte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Grad av helsekompetanse henger sammen med utdanning, økonomi og språkferdigheter og grupper av innvandrere kan være spesielt utsatt (Gele, et al. 2016; Sørensen & Wångdahl, 2019). En undersøkelse av helsekompetanse i hele befolkningen i Norge viser at om lag en tredjedel har lav helsekompetanse og mangler sentrale ferdigheter og kunnskap (Le et al., 2021a), mens en tilsvarende undersøkelse i fem innvandrergrupper viser at dette gjaldt for 40 prosent av respondentene i to av gruppene (Le et al., 2021b). Målrettede tiltak kan øke innvandreres helsekompetanse, men det trengs mer kunnskap om type intervensjoner og det er viktig å øke helsepersonells kunnskap om helsekompetanse i ulike grupper i befolkningen og hvordan tilpasse tjenestene og kommunikasjon til forskjellige behov (Le et al., 2021a; 2021b; Sørensen & Wångdahl, 2019; Fernández-Gutiérrez et al., 2018; Fox et al., 2022).
Bruk av helsetjenester
Samlet sett bruker innvandrere fastlege og legevakt i noe mindre grad enn befolkningen for øvrig (Fadnes & Diaz, 2017; Sandvik et al., 2012; SSB, 2022e). Dette gjelder også barn som er innvandrere under 18 år. Det er stor variasjon mellom ulike grupper.
I 2021 var det om lag 65 prosent av innvandrere (alle aldre) som oppsøkte fastlegen sin minst én gang. Tilsvarende andel i befolkningen for øvrig var om lag 72 prosent (SSB, 2022f). Bruk av fastlegen er særlig lav blant innvandrere fra EU-land utenom Norden, se figur 9 (SSB, 2022g).
Registerstudier viser at bruk av fastlege øker med tid bosatt i Norge (Diaz et al., 2015c). Selv om andelen innvandrere som oppsøker fastlegen er lavere enn i befolkningen for øvrig, er innvandrere som bruker fastlegen oftere hyppige brukere, der hyppig bruk er definert som flere enn syv konsultasjoner på et år (Diaz et al., 2014a). Innvandrere rapporterer lavere tilfredshet med fastlege enn befolkningen for øvrig (Kjøllesdal et al., 2020).
Innvandrere i voksen alder legges også noe sjeldnere inn i sykehus enn befolkningen for øvrig (Elstad, 2016; Finnvold, 2018). Her er det også forskjeller etter landbakgrunn og innvandringsårsak. Blant flyktninger var andelen med innleggelse høyere enn i befolkningen for øvrig, men lavere blant arbeidsinnvandrere. Andelene var høyest blant innvandrere fra Sør- og Vest-Asia, men lavest blant innvandrere fra resten av Asia og Europa. Lavere innleggelsesrate for alvorlige sykdommer forklares delvis på grunn av at innvandrere er yngre enn befolkningen for øvrig. Mens risikoen for innleggelser i befolkning for øvrig er høyere blant de med lavere utdanning og inntekt enn de med høyere utdanning og inntekt, finnes det ikke et slik mønster blant innvandrere (Finnvold, 2018).
Eldre innvandrere bruker helsetjenester i noe mindre grad enn eldre over 60 år i den øvrige befolkningen. Andelen som bruker fastlegen, er lavere enn blant øvrige eldre, men det er større variasjon i omfang mellom grupper av innvandrere og alder (SSB, 2022e; Diaz & Kumar, 2014b). Innvandrere fra land utenfor EØS etc. og som er under ca. 75 år bruker fastlegen mye, mens de aller eldste i denne innvandrergruppen har svært liten bruk. Andelen eldre innvandrere som bruker kommunale helse- og omsorgstjenester er også gjennomgående lavere enn blant øvrige eldre og forskjellene øker med økende alder (SSB, 2022e).
Helsetjenester for psykisk helse
Når det gjelder bruk av helsetjenesten for psykisk helse er bruk av både fastlege og spesialisthelsetjeneste lavere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, men det er store forskjeller etter landbakgrunn, botid og innvandringsgrunn (Abebe et al., 2017; Straiton et al., 2019b; Straiton et al., 2014). Blant innvandrere har personer fra land i Midtøsten ofte høyere bruk av helsetjenester, mens personer fra land i Sørøst-Asia og østeuropeiske EU-land har den laveste bruken. Generelt oppsøker innvandrere med lengre botid psykiske helsetjenester i større grad enn innvandrere med kort botid, og flyktninger bruker helsetjenester i større grad enn andre innvandrere for psykiske plager. En gjennomgang av europeiske studier om psykisk helsetjenestebruk blant flyktninger og asylsøkere viser at bruken er utilstrekkelig (Satinsky et al., 2019).
Blant personer som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske plager, er forskjellen i bruk av spesialisthelsetjenesten blant innvandrere og befolkningen for øvrig mindre (Straiton et al., 2022). Dette kan tyde på at de største utfordringer i forhold til tilgang og oppsøking av hjelp ligger på primærhelsetjenestenivå.
Tannhelsetjenester
Det finnes få studier om tannlegebruk, men levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016 viste at andelen som hadde oppsøkt tannlege siste 12 måneder var lavere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, med unntak av innvandrere fra Polen (SSB, 2017).
Under halvparten av innvandrere fra Somalia, Eritrea, Pakistan og Afghanistan rapporterte at de hadde oppsøkt tannlegen siste år, sammenlignet med nesten tre av fire i befolkningen ellers. Det er grunn til å anta at kostnader assosiert med tannlegen utgjør en stor barriere for mange, særlig blant innvandrere med lavt inntekt (Debesay et al., 2019).
Bruk av legemidler
Studier som bruker data fra Reseptregisteret, viser at en lavere andel innvandrere henter ut legemidler på resept sammenlignet med den øvrige befolkningen (Diaz et al., 2015c; Fadnes & Diaz, 2017; Gimeno-Feliu et al., 2016), men at det er forskjeller etter landbakgrunn. Sannsynligheten for å bruke legemidler er omtrent halvparten så stor blant innvandrerbarn som blant barn uten innvandrerbakgrunn (Fadnes & Diaz, 2017). En lavere andel innvandrerkvinner, særlig fra Øst-Europa, Asia og Afrika, bruker hormonell prevensjon sammenlignet med kvinner i befolkningen for øvrig (Omland et al., 2014). Voksne etterkommere har også relativt lav bruk i noen grupper (Diaz et al., 2019). Blant kvinner som har oppsøkt legen for psykiske plager, er det en lavere andel innvandrerkvinner fra Russland, Pakistan, Thailand og Filippinene som bruker antidepressiva og angstdempende midler sammenlignet med kvinner i befolkningen for øvrig (Straiton et al., 2016).
Forskning har også pekt på at kultur, religion og språkbarrierer kan påvirke innvandreres bruk av legemidler. Nesten halvparten av pakistanske innvandrerne med livsstilssykdommer endret medisinbruken i fastemåneden ramadan. Dette kan skyldes oppfatninger om faste under ramadan, misforståelser som følge av språkproblemer samt kulturelle oppfatninger om medisinbruk (Håkonsen & Toverud, 2011;2012).
Se også
Abebe, D. S., Lien, L. & Hjelde, K. H. (2014). What we know and don't know about mental health problems among immigrants in Norway. J Immigr Minor Health, 16(1), 60-67. doi:10.1007/s10903-012-9745-9
Abebe, D. S., Lien, L. & Elstad, J. I. (2017). Immigrants' utilization of specialist mental healthcare according to age, country of origin, and migration history: A nation-wide register study in Norway. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology: The International Journal for Research in Social and Genetic Epidemiology and Mental Health Services, 52(6), 679-687.
Addo, J, Agyemang, C., de-Graft Aikins, A., Beune, E., Schulze, M.B., Danquah, I., et al. (2017). Association between socioeconomic position and the prevalence of type 2 diabetes in Ghanaians in different geographic locations: the RODAM study. J Epidemiol Community Health. 2017;71(7):633–9.
Agenda Kaupang (2020).Tolking i offentlig sektor 2019 og tolking under koronapandemien i 2020 [nettdokument]. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hentet 19.august 2022, fra https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2020/tolking-i-offentlig-sektor-2019-og-tolking-under-koronapandemien-i-2020/
Ahmed, S. H., Meyer, H. E., Kjøllesdal, M. K. & Madar, A. A. (2018). Prevalence and predictors of overweight and obesity among Somalis in Norway and Somaliland: a comparative study. Journal of obesity, 2018.
Alves, D. E., Corliss, H. L., Røysamb, E., Zachrisson, H. D., Oppedal, B. & Gustavson, K. (2014). Immigrant Preadolescents and Risk of Emotional Distress. Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology, 2(1), 41-51.
Andersen, E. (7.mars 2019).Fruktbarheten til innvandrerkvinner går ned[nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 5.april 2022, fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fruktbarheten-til-innvandrerkvinner-gar-ned
Andersen, E. (9.mars 2022).Økt fruktbarhet for første gang på 12 år [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 5.april 2022, fra https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/okt-fruktbarhet-for-forste-gang-pa-12-ar
Andersson, E., Skar, A.-M. & Jensen, T. (2021). Unaccompanied Refugee Minors and Resettlement: Turning Points Towards Integration. European Journal of Social Psychology, 51. doi:10.1002/ejsp.2761
Arbeidstilsynet (2012). Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere. KOMPASS Tema nr. 2 2012
Arbeidstilsynet (2018). Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS-Tema nr. 2-2018
Arnesen, T.M., Harangen, O.R., Heldal, E., Ingebrigtsen, T.M., Løken, R.Ø., Mengshoel, A.T. & Tsige, S. (2022). Tuberkulose i Norge 2021 – med behandlingsresultater for 2020. Årsrapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2022.
Arora, S., Straiton, M., Rechel, B., Bergland, A. & Debesay, J. (2019). Ethnic boundary-making in health care: Experiences of older Pakistani immigrant women in Norway. Social Science & Medicine, 239. doi:https://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2019.112555
Bains, S., Mæland, K.S. & Vik, E.S. (2021a). Helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge – en utforskende litteraturoversikt. Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 104045/tidsskr 20.0428
Bains, S., Skråning, S., Sundby, J., Vangen, S., Sørbye, I.K. & Lindskog, B.V. (2021b). Challenges and barriers to optimal maternity care for recently migrated women - a mixed-method study in Norway. BMC Pregnancy Childbirth 21, 686 (2021). https://doi.org/10.1186/s12884-021-04131-7
Bains, S., Sundby, J., Lindskog, B.V., Vangen, S. & Sørbye, I.K. (2021c). Newly Arrived Migrant Women’s Experience of Maternity Health Information: A Face-to-Face Questionnaire Study in Norway. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021; 18(14):7523. https://doi.org/10.3390/ijerph18147523
Bakken, A., & Osnes, S. M. (2021). Ung i Oslo 2021. Ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport 9/21. Oslo: NOVA, OsloMet. https://korusoslo.no/wp-content/uploads/2021/09/Ung-i-Oslo-2021.-Ungdomsskolen-og-videregaende.pdf
Bakken, K.S. & Stray-Pedersen, B. (2019). Emergency cesarean section among women in Robson groups one and three: A comparison study of immigrant and Norwegian women giving birth in a low-risk maternity hospital in Norway, Health Care for Women International, 40:7-9, 761-775, DOI: 10.1080/07399332.2019.1623800
Barstad, A. (2018). Livskvalitet blant innvandrere: En analyse basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2018/31 https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/362063
Bhargava, S., Tsuruda, K., Moen, K., Bukholm, I., & Hofvind, S. (2017). Lower attendance rates in immigrant versus non-immigrant women in the Norwegian Breast Cancer Screening
Bhargava, S., Moen, K., Qureshi, S.A. & Hofvind, S. (2018). Mammographic screening attendance among immigrants and minority women: a systematic review and meta-analysis. Acta Radiol. 2018 Jan 1:284185118758123
Bhargava, S., Mangerud, G. & Hofvind, S. (2021). Oppmøte i Mammografiprogrammet blant innvandrere og norskfødte kvinner. Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.20.0134
Bennet, L., Groop, L., Lindblad, U., Agardh, C.D., Franks, P.W. (2014). Ethnicity is an independent risk indicator when estimating diabetes risk with FINDRISC scores: a cross sectional study comparing immigrants from the Middle East and native Swedes. Prim Care Diabetes. 2014;8(3):231–8.
Berg, B. (2014). Dobbelt sårbar – minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.180-199). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bjørnholt, M., Bredal, A. & Ruud, N.S. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte innvandrere. En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet. NOVA Rapport Nr. 11, 2021
Blackmore, R., Boyle, J. A., Fazel, M., Ranasinha, S., Gray, K. M., Fitzgerald, G., . . . Gibson-Helm, M. (2020). The prevalence of mental illness in refugees and asylum seekers: A systematic review and meta-analysis. PLoS Medicine / Public Library of Science, 17(9), e1003337. Retrieved from https://ovidsp.ovid.com/ovidweb.cgi?T=JS&CSC=Y&NEWS=N&PAGE=fulltext&D=med17&AN=32956381
Bronstein, I. & Montgomery, P. (2011). Psychological distress in refugee children: a systematic review. Clin Child Fam Psychol Rev, 14(1), 44-56. doi:10.1007/s10567-010-0081-0
Bufdir. (15.februar 2022).Innvandrere med nedsatt funksjonsevne [nettdokument]. Oslo: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Hentet 21.august 2022, fra https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Innvandring/#heading7884
Bufdir. (28.juni, 2021). Flere minoritetstilhørigheter [nettdokument]. Oslo: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Hentet 21.august 2022, fra https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Flere_minoritetstilhorigheter/#heading26413
Calogiuri, G., Rossi, A., & Terragni, L. (2021). Physical activity levels and perceived changes in the context of intra-EEA migration: A study on Italian immigrants in Norway. Frontiers in Public Health, 877.
Cappa, S.F., Canevelli, M. (2022). Dementia in Aging Migrants. In: El Alaoui-Faris, M., Federico, A., Grisold, W. (eds) Neurology in Migrants and Refugees. Sustainable Development Goals Series. Springer, Cham.
Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø. & Olsen, A.O. (2022). Årsrapport 2021 Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. [2021 Annual Surveillance Report for Sexual Transmitted Infections.]. Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2022.
Chen, S.L, Dahl, C., Meyer, H.E, Madar, A.A. (2018). Estimation of Salt Intake Assessed by 24-Hour Urinary Sodium Excretion among Somali Adults in Oslo, Norway. Nutrients. 2018; 10(7):900. https://doi.org/10.3390/nu10070900
Czapka, E. A. (2010). The Health of Polish labour immigrants in Norway: A Research Review. Retrieved from Oslo: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2010/czapka-2010-polish-labour-immigrants-nakmirapport-3-2010.pdf
Czapka, E. A., Gerwing, J. & Sagbakken, M. (2019). Invisible rights: Barriers and facilitators to access and use of interpreter services in health care settings by Polish migrants in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 47(7), 755-764. doi:https://dx.doi.org/10.1177/1403494818807551
Dalen, H. B. & Larsson, M. R. (1.mars 2022).Store forskjeller i innvandreres livskvalitet [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 6.april 2022, fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-forskjeller-i-innvandreres-livskvalitet
Dalgard, A. B. (red.) (2018). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Rapporter 2018/20. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/352917?_ts=163f3c45b50
Debesay, J., Arora, S. & Bergland, A. (2018). Livet som ældre med migrationsbaggrund. Glasdam, Stinne; Jacobsen, Frode F. (Red.). Gerontologi - Perspektiver på ældre mennesker. kapittel 9. s. 157-169. Gad.
Debesay, J., Arora, S. & Bergland, A. (2019). 4. Migrants’ consumption of healthcare services in Norway: Inclusionary and exclusionary structures and practices. Inclusive Consumption, 4.
Debesay, J., Nortvedt, L. & Langhammer, B. (2022). Social Inequalities and Health among Older Immigrant Women in the Nordic Countries: An Integrative Review. SAGE Open Nursing. January 2022. doi:10.1177/23779608221084962
Diaz, E., Gimeno-Feliu, L.-A., Calderón-Larrañaga, A. & Prados-Torres, A. (2014a). Frequent attenders in general practice and immigrant status in Norway: a nationwide cross-sectional study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 32(4), 232-240. doi:10.3109/02813432.2014.982368
Diaz, E. & Kumar, B. N. (2014b). Differential utilization of primary health care services among older immigrants and Norwegians: a register-based comparative study in Norway. BMC Health Services Research, 14(1), 623. doi:10.1186/s12913-014-0623-0
Diaz, E., Kumar, B. N., & Engedal, K. (2015a). Immigrant patients with dementia and memory impairment in primary health care in Norway: A national registry study. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 39(5-6), 321-331. doi: https://dx.doi.org/10.1159/000375526
Diaz, E., Kumar, B.N., Gimeno-Feliu, L.-A., Calderón-Larrañaga, A., Poblador-Pou, B. and Prados-Torres, A. (2015b), Multimorbidity among registered immigrants in Norway: the role of reason for migration and length of stay. Trop Med Int Health, 20: 1805-1814.https://doi.org/10.1111/tmi.12615
Diaz, E., Calderon-Larranaga, A., Prado-Torres, A., Poblador-Plou, B., & Gimeno-Feliu, L.-A. (2015c). How do immigrants use primary health care services? A register-based study in Norway. European journal of public health, 25(1), 72-78. doi: https://dx.doi.org/10.1093/eurpub/cku123
Diaz, E. & Kumar, B. N. (2018). Health care curricula in multicultural societies. Int J Med Educ, 9, 42-44. doi:10.5116/ijme.5a7e.bd17
Diaz, E., Omland, G., Hannestad, Y. & Ruths, S. (2019). Use of hormonal contraceptives among immigrant women and their daughters in Norway: Data from the Norwegian Prescription Database. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica, 98(2), 232-239. doi:10.1111/aogs.13469
Diaz, E., Dimka, J. & Mamelund, S.E. (2022). Disparities in the offer of COVID-19 vaccination to migrants and non-migrants in Norway: a cross sectional survey study.BMC Public Health22,1288 (2022).
Dzidzonu, D.K., Skrivarhaug, T., Joner, G. and Moger, T.A. (2016), Ethnic differences in the incidence of type 1 diabetes in Norway: a register-based study using data from the period 2002–2009. Pediatr Diabetes, 17: 337-341. https://doi.org/10.1111/pedi.12294
Edelmann, F. S. & Villund, O. (23. juni 2022).Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 1.juli 2022, fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mange-innvandrere-er-overkvalifisert
Eggebø, H., Stubberud, E. og Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø og Trondheim: Nordlandsforskning
Eggemoen, Å. R., Knutsen, K. V., Dalen, I. & Jenum, A. K. (2013). Vitamin D status in recently arrived immigrants from Africa and Asia: a cross-sectional study from Norway of children, adolescents and adults. BMJ Open, 3, e003293.
Eggemoen, Å.R., Falk, R.S., Knutsen, K.V., Lagerløv, P., Sletner, L., Birkeland, K.I. & Jenum, A.K. (2016). Vitamin D deficiency and supplementation in pregnancy in a multiethnic population-based cohort. BMC Pregnancy Childbirth 16, 7 (2016).
Ekeberg, K. A. & Abebe, D. S. (2021). Mental disorders among young adults of immigrant background: a nationwide register study in Norway. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 56(6), 953-962. doi:https://dx.doi.org/10.1007/s00127-020-01980-z
Elgersma, I.H., Telle, K., Eide, H., Fevåg, J., Indseth, T. & Kristoffersen, A.B. (2021). Kapittel 12: Innreisetiltak og innreise etter landbakgrunn, i Indseth T. (red.) 2021. Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer, Rapport Folkehelseinstituttet 2021
Elstad, J. I. (2016). Register study of migrants' hospitalization in Norway: world region origin, reason for migration, and length of stay. BMC Health Services Research, 16, 306. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-016-1561-9
Fadnes, L.T., Møen, K.A. & Diaz, E. (2016). Primary healthcare usage and morbidity among immigrant children compared with non-immigrant children: a population-based study in Norway. BMJ Open 2016;6:e012101. doi:10.1136/bmjopen-2016- 012101
Fadnes, L. T., & Diaz, E. (2017). Primary healthcare usage and use of medications among immigrant children according to age of arrival to Norway: a population-based study. BMJ Open, 7(2), e014641. doi: https://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2016-014641
Felberg T.R. & Sagli, G. (2019). Training Public Service Employees in How to Communicate Via Interpreter in Norway: Achievements and Challenges. /Formación De Los Empleados De Los Servicios Públicos Sobre Cómo Comunicarse a Través De Los Intérpretes En Norguega: Logros y Desafios. FITISPos International Journal. 2019;6(1):141-155
Felberg, T. (2022). Crisis communication and linguistic diversity in Norway during the COVID-19 pandemic: focus on interpreting and translation services. FITISPosInternational Journal, 9(1),125-145.https://doi.org/10.37536/FITISPos-IJ.2023.1.9.304
Fernández-Gutiérrez, M., Bas-Sarmiento, P., Albar-Marín, M. J., Paloma-Castro, O. & Romero-Sánchez, J. M. (2018). Health literacy interventions for immigrant populations: a systematic review. International nursing review, 65(1), 54–64. https://doi.org/10.1111/inr.12373
Finnvold, J. E. (2018). How social and geographical backgrounds affect hospital admission with a serious condition: a comparison of 11 immigrant groups with native-born Norwegians. BMC Health Services Research, 18(1), 843. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-018-3670-0
Fjeld-Solberg, Ø., Nissen, A., Cauley, P. & Andersen, A. J. (2020). Mental health and quality of life among refugees from Syria after forced migration to Norway. Main findings from the REFUGE Study. NKVTS Report nr. 1/2020. Oslo: Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies.
Folkehelseinstituttet (8. april 2022a). Smittevernveilederen. Hepatitt B - veileder for helsepersonell [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 1.juli 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hepatitt-b---veileder-for-helsepers/#om-siden-kontakt-endringshistorikk
Folkehelseinstituttet (2022b). Beredt C19. https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/norsk-beredskapsregister-for-covid-19/
Folkehelseinstituttet (3. februar 2022c).Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Hentet 5.april 2022, fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/
Fox, S., Kramer, E., Agrawal, P. et al. (2022). Refugee and Migrant Health Literacy Interventions in High-Income Countries: A Systematic Review. J Immigrant Minority Health 24, 207–236 (2022). https://doi.org/10.1007/s10903-021-01152-4
Gele, A. & Mbalilaki, A. (2013). Overweight and obesity among African immigrants in Oslo. BMC Research Notes, 6(1), 119.
Gele, A.A., Pettersen, K.S., Torheim, L.E. & Kumar, B. (2016). Health literacy: the missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Public Health 16, 1134 (2016). https://doi.org/10.1186/s12889-016-3790-6
Gele A.A., Qureshi, S.A., Kour, P., Kumar, B. & Diaz E. (2017). Barriers and facilitators to cervical cancer screening among Pakistani and Somali immigrant women in Oslo: a qualitative study. Int J Womens Health. 2017 Jul 6;9:487-496. doi: 10.2147/IJWH.S139160. PMID: 28740435; PMCID: PMC5505544.
Gele, A.A., F.K., Musse & Quereshi, S.A. (2019): Unmet needs for contraception: a comparative study among Somali immigrant women in Oslo and their original population in Mogadishu, Somalia. PLoS ONE 14 (8)e0220783
Giacco, D. (2020). Identifying the critical time points for mental health of asylum seekers and refugees in high-income countries. Epidemiology and Psychiatric Sciences, 29, E61. doi:10.1017/S204579601900057X
Gimeno-Feliu, L. A., Calderón-Larrañaga, A., Prados-Torres, A., Revilla-López, C. & Diaz, E. (2016). Patterns of pharmaceutical use for immigrants to Spain and Norway: a comparative study of prescription databases in two European countries. International journal for equity in health, 15(1), 32. doi:10.1186/s12939-016-0317-9
Gjøra, L., Kjelvik, G., Strand, B.H., Kvello-Alme, M. & Selbæk, G. (2020). Forekomst av demens i Norge. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse
Grewal, N.K., Andersen, L.F., Sellen, D., Mosdøl, A. & Torheim, L.E. (2016a). Breast-feeding and complementary feeding practices in the first 6 months of life among Norwegian-Somali and Norwegian-Iraqi infants: the InnBaKost survey. Public Health Nutr. 2016 Mar;19(4):703-15. doi: 10.1017/S1368980015001962. Epub 2015 Jun 24. PMID: 26105703.
Grewal, N.K., Andersen, L.F., Sellen, D., Mosdøl, A. & Torheim, L.E. (2016b). Breast-feeding and complementary feeding practices in the first 6 months of life among Norwegian-Somali and Norwegian-Iraqi infants: the InnBaKost survey. Public Health Nutr. 2016 Mar;19(4):703-15. doi: 10.1017/S1368980015001962. Epub 2015 Jun 24. PMID: 26105703.
Guribye, E. (2011). "No God and no Norway": collective resource loss among members of Tamil NGO's in Norway during and after the last phase of the civil war in Sri Lanka. International Journal of Mental Health Systems, 5(1), 18.
Hajak, V. L., Sardana, S., Verdeli, H. & Grimm, S. (2021). A Systematic Review of Factors Affecting Mental Health and Well-Being of Asylum Seekers and Refugees in Germany. Frontiers in Psychiatry, 12. doi:10.3389/fpsyt.2021.643704
Haj-Younes, J., Strømme, E.M., Igland, J., Kumar, B.N., Abildsnes, E., Hasha, W. & Diaz, E. (2020). Changes in self-rated health and quality of life among Syrian refugees migrating to Norway: a prospective longitudinal study. Int J Equity Health 19, 188 (2020).
Hamre, K. (29. november 2017).Innvandrermenns helse svekket blant de eldste [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 18.august 2022 fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/innvandrermenns-helse-betraktelig-svekket-blant-de-eldste
Harris, R., Tobias, M., Jeffreys, M., Waldegrave, K., Karlsen, S. & Nazroo, J. (2006). Racism and health: the relationship between experience of racial discrimination and health in New Zealand. Soc Sci Med, 63(6), 1428-1441. doi: 10.1016/j.socscimed.2006.04.009
Harris, S. M., Binder, P.-E. & Sandal, G. M. (2020). General Practitioners' Experiences of Clinical Consultations With Refugees Suffering From Mental Health Problems. Frontiers in psychology, 11, 412-412. doi:10.3389/fpsyg.2020.00412
Helsedirektoratet (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. IS-1924.
Helsedirektoratet (2012a) Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011 [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2012b). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18 - 70 år, 2010-11. [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2012c). Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. IS 2029. Hentet 29.juni 2022, fra https://keff.no/uploads/Faktaark/Medisinske-diagnosertilstander/Kols-%E2%80%93-Nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-forebygging-diagnostisering-og-oppf%C3%B8lging.pdf
Helsedirektoratet (1.mai 2019).Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Saker behandlet av Prioriteringsrådet 2007-2017. Hentet 24.juni 2022, fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/prioritering-i-helsetjenesten/saker-behandlet-av-prioriteringsradet-2007-2017#vurderingavenkelttiltakihelsetjenesten
Helsedirektoratet (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. Rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020. IS-2895. Hentet 5.april 2022, fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/endring-i-fodepopulasjon-og-konsekvenser-for-bemanning-og-finansieringssystem/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf/_/attachment/inline/3435df20-ea13-4d9f-99ed-f711d6ffbef0:51f3f1f4a94cd0893d94f09f3c7663d150ae61b0/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf
Hjerkind, K. V., Qureshi, S. A., Moller, B., Weiderpass, E., Deapen, D., Kumar, B. & Ursin, G. (2017). Ethnic differences in the incidence of cancer in Norway. Int J Cancer, 140(8), 1770-1780.
Holvik, K., Meyer, H. E., Haug, E., & Brunvand, L. (2005). Prevalence and predictors of vitamin D deficiency in five immigrant groups living in Oslo, Norway: the Oslo Immigrant Health Study. Eur J Clin Nutr, 59(1), 57-63.
Håkonsen, H. & Toverud, E.-L. (2011). Special challenges for drug adherence following generic substitution in Pakistani immigrants living in Norway. European Journal of Clinical Pharmacology, 67(2), 193-201. doi:10.1007/s00228-010-0960-9
Håkonsen, H. & Toverud, E.-L. (2012). Cultural influences on medicine use among first-generation Pakistani immigrants in Norway. European Journal of Clinical Pharmacology, 68(2), 171-178. doi:10.1007/s00228-011-1111-7
IMDi (Juni 2021a).Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2021[nettdokument]. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hentet 27.juni 2022, fra https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/indikatorer-for-integrering-2021/
IMDi. (20. desember 2021b)Innvandrere i arbeidslivet [nettdokument]. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hentet 7.april 2022, fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/
IMDi (2022).Tolking i offentlig sektor. [nettside]. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Besøkt 19.august, 2022, https://www.imdi.no/tolk
Indseth, T. (red.) 2021. Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer, Rapport Folkehelseinstituttet 2021
Indseth, T., Brekke, J.P., Gele, A., Ezzati, R.T., Elgersma, I., Vold, L. & Fretheim A (2021a). Kapittel 1: Sammendrag og læringspunkter, i Indseth T red. (2021) Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer, Rapport Folkehelseinstituttet 2021.
Indseth, T. & Labberton, A. (2021b). Del 3: Innvandreres helse under og etter pandemien i Folkehelseinstituttet. Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19. Pandemiens konsekvenser for ulike grupper i befolkningen. Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
Indseth, T., Elgersma, I., Strand, .BH., Telle, K., Hernæs, K. & Arnesen, T. (2021c). Kapittel 2: Covid-19: Påvist smitte, testing, innleggelser, død, og reiseaktivitet blant innvandrere i Norge, perioden fra februar 2020 til mai 2021, i Indseth T. (red.) 2021. Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer, Rapport Folkehelseinstituttet 2021.
Indseth, T., Elgersma, I.H., Strand, B.H., Telle, K., Labberton, A.S., Arnesen, T., Nygård, K.M. & Godøy, A. (2021d). Covid-19 blant personer født utenfor Norge, justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe, utdanning og inntekt. Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
Indseth, T., Godøy, A., Kjøllesdal, M., Arnesen, T., Carelo, C.J., Vinjerui, K.H., Elgersma, I.H. & Telle, K. (2021e). Covid-19 etter fødeland fra mars 2020 til februar 2021. FHI-rapport 2021.
Indseth, T., Telle, K., Labberton, A., Kjøllesdal, M., Ezzati, R.T., Gele, A., Sheikh, N., Methi, F., Harris, J.R. & Arnesen, T. (2021f). Kapittel 3: Mulige forklaringer på overrepresentasjon i påvist smitte og innleggelser i Indseth T red. (2021) Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer, Rapport Folkehelseinstituttet 2021
Iversen, T., Ma, C.-t. A. & Meyer, H. E. (2013). Immigrants’ acculturation and changes in Body Mass Index. Economics and Human Biology, 11(1), 1-7.
Jakobsen, M., Demott, M. A. M. & Heir, T. (2014). Prevalence of psychiatric disorders among unaccompanied asylum-seeking adolescents in Norway. Clinical practice and epidemiology in mental health: CP & EMH, 10, 53-58. doi:10.2174/1745017901410010053
Jakobsen, M.D. & Spilker, R.S. (2020). Innvandrere og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene. Oppsummering 21. Tromsø: Senter for Omsorgsforskning, 2020.
Jenness, S.M., Aavitsland, P., White, R.A. & Winje, B.A. (2021). Measles vaccine coverage among children born to Somali immigrants in Norway. BMC Public Health 21, 668 (2021).
Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Granly, L. & Wilhelmsen, N. H. (2015). Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children. Clin Child Psychol Psychiatry, 20(1), 106-116. doi:10.1177/1359104513499356
Jensen, T. K., Skar, A.-M. S., Andersson, E. S. & Birkeland, M. S. (2019). Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: pre- and post-flight predictors. European Child & Adolescent Psychiatry, 28(12), 1671-1682. doi: https://dx.doi.org/10.1007/s00787-019-01340-6
Jenum, A. K., Diep, L. M., Holmboe-Ottesen, G., Holme, I. M., Kumar, B. N., & Birkeland, K. I. (2012a). Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women. BMC Public Health, 12, 150.
Jenum, A. K., Morkrid, K., Sletner, L., Vangen, S., Torper, J. L., Nakstad, B., et al. (2012b). Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. Eur J Endocrinol, 166(2), 317–324.
Johansen, R.E.B. (2017). Virility, pleasure and female genitial mutilation/cutting. A qualitative study of perceptions and experiences of medicalized defibulation of Somali and Sudanese migrants in Norway. Reprod Health 2017; 14:25
Johansen, R.E.B. (2019). Blurred transitions of female genital cutting on a Norwegian Somali community. 2019, PLOS ONE, 14 (8), 1.22
Jore, T., Oppedal, B. & Biele, G. (2020). Social anxiety among unaccompanied minor refugees in Norway. The association with pre-migration trauma and post-migration acculturation related factors. Journal of Psychosomatic Research, 136, 110175.
Jørgensen, M.E., Almdal, T.P. & Faerch, K. (2014). Reduced incidence of lower-extremity amputations in a Danish diabetes population from 2000 to 2011. Diabetic Med. 2014;31(4):443–7.
Keles, S., Friborg, O., Idsøe, T., Sirin, S. & Oppedal, B. (2016). Depression among unaccompanied minor refugees: the relative contribution of general and acculturation-specific daily hassles. Ethnicity & Health, 21(3), 300-317. doi:10.1080/13557858.2015.1065310
Kjøllesdal. M., Straiton, M.L., Øien-Ødegaard, C., Aambø, A., Holmboe, O., Johansen, R., Grewal, N.K. & Indseth, T. (2019). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Kjøllesdal, M. K. R., Indseth, T., Iversen, H. H. & Bjertnaes, O. (2020). Patient experiences with general practice in Norway: a comparison of immigrant groups and the majority population following a national survey. BMC Health Services Research, 20.
Kjøllesdal, M. & Magnusson, K. (2021a) Occupational risk of COVID-19 by country of birth. A register-based study. J Public Health (Oxf). 2021 Oct 6:fdab362. [Epub ahead of print].
Kjøllesdal, M., Skyrud, K., Gele, A., Arnesen, T., Kløvstad, H., Diaz, E. & Indseth, T. (2021b) The correlation between socioeconomic factors and COVID-19 among immigrants in Norway: a register-based study. Scand J Public Health. 2021 May 13:14034948211015860. [Epub ahead of print].
Kjøllesdal, M., Labberton, A.S., Reneflot, A., Hauge, L.J., Qureshi, S. & Surén, P. (2021c). Variation in disease in children according to immigrant background. SJPH 2021. doi:10.1177/14034948211039397
Kjøllesdal, M.K.R., Gerwing, J. & Indseth, T. (2022). Health risks among long-term immigrants in Norway with poor Norwegian language proficiency. Scandinavian Journal of Public Health. May 2022. doi:10.1177/14034948221085399
Koronavaksinasjonsprogrammet (2021a). Notat: Foreløpig kunnskap om koronavaksinasjon og innvandrere i Norge 03.06.2021. Folkehelseinstituttet, 2021.
Koronavaksinasjonsprogrammet (2021b). Notat: Koronavaksinasjon og fødeland 05.05.2021. Folkehelseinstituttet, 2021.
Koronavaksinasjonsprogrammet (2021c). Svar på Oppdrag 61 – Tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen 25.11.2021. Folkehelseinstituttet, 2021
Kour, P., Lien, L., Kumar, B., Biong, S. & Pettersen, H. (2020). Treatment experiences with Norwegian health care among immigrant men living with co-occurring substance use-and mental health disorders. Substance abuse: research and treatment, 14, 1178221820970929.
Kraft, K. B., Godøy, A. A., Vinjerui, K. H., Kour, P., Kjøllesdal, M. K. R. & Indseth, T. (2021). Vaksinasjonsdekning mot covid-19 etter innvandrerbakgrunn. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Kreftregisteret (2019). Cancer in Norway 2018. Special issue 2018: Sosial ulikhet, innvandring og kreft – En rapport om kreftforekomst etter landbakgrunn, utdanning, inntekt og bosted (Vinberg, E., Karlsson, L.R.A., Møller, B., Ursin, G, Larsen, I.K. (red.)). Oslo: Cancer Registry of Norway, 2019.
Kreftregisteret (17.desember 2020). Innvandrere og kreft [nettside]. Oslo: Kreftregisteret. Hentet 28.juni 2022, fra https://www.kreftregisteret.no/Temasider/innvandrere-og-kreft/
Kroenke, C. (2008). Socioeconomic status and health: Youth development and neomaterialist and psychosocial mechanisms. Social Science and Medicine. 2008: 66, 31-42.
Kumar, B. N., Meyer, H. E., Wandel, M., Dalen, I. & Holmboe-Ottesen, G. (2006). Ethnic differences in obesity among immigrants from developing countries, in Oslo, Norway. Int J Obes (Lond), 30(4), 684-690.
Kumar, B.N. & Diaz, E. (2019). Migration health theories: Healthy migrant effect and allostatic load. Can both be true? I: B.N. Kumar & E. Diaz (red.),Migrant Health. A Primary Care Perspective. CRC Press. Taylor & Francis Group 2019.
Labberton, A. S., Godøy, A., Elgersma, I. H., Strand, B. H., Telle, K., Arnesen, T., Nygård, K. M. & Indseth, T. (2022). SARS-CoV-2 infections and hospitalisations among immigrants in Norway-significance of occupation, household crowding, education, household income and medical risk: a nationwide register study. Scandinavian journal of public health, 50(6), 772–781. https://doi.org/10.1177/14034948221075029
Lane, H., Sarkies, M., Martin, J. & Haines, T. (2017). Equity in healthcare resource allocation decision making: A systematic review. Soc Sci Med, 175, 11-27. doi:10.1016/j.socscimed.2016.12.012
Latif, F., Helgeland, J., Bukholm, G. & Bukholm, I.R.K. (2015). Ethnicity differences in breast cancer stage at the time of diagnosis in Norway. Scandinavian Journal of Surgery. December 2015:248-253. doi:10.1177/1457496914565420
Laue, J., Diaz, E., Eriksen, L., & Risør, T. (2021). Migration health research in Norway: a scoping review. Scandinavian Journal of Public Health. October 2021. doi:10.1177/14034948211032494
Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021a). Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019 – 2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. (Forskningsrapport IS-2959, s. 145). Helsedirektoratet.
Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021b). Helsekompetansen i fem innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Befolkningens helsekompetanse, del II. (Forskningsrapport IS-2988, s. 121). Helsedirektoratet
Le, M., Hofvind, S., Tsuruda, K., Braaten, T. & Bhargava, S. (2019). Lower attendance rates in BreastScreen Norway among immigrants across all levels of socio-demographic factors: a population-based study. J Public Health (Berl.) 27, 229–240 (2019). https://doi.org/10.1007/s10389-018-0937-1
Leirvik, M. S., Hernes, V., Liodden, T. M. & Trondstad, K. R. (2015). Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge. (Vol. 2021:15). Oslo: NIBR-Rapport.
Levecque, K., & Van Rossem, R. (2015). Depression in Europe: Does migrant integration have mental health payoffs? A cross-national comparison of 20 European countries. Ethnicity and Health, 20, 49-65.
Levesque, J.-F., Harris, M. F., & Russell, G. (2013). Patient-centred access to health care: conceptualising access at the interface of health systems and populations. International journal for equity in health, 12, 18. doi:http://dx.doi.org/10.1186/1475-9276-12-18
LHL (2022). LHL Internasjonal temaside.Nedsatt funksjonsevne etter tuberkulose [nettdokument]. Hentet 29.juni 2022, fra https://www.lhl.no/lhl-internasjonal/temasider/nedsatt-funksjonsevne-etter-tuberkulose/
Li, S.S, Liddell, B.J. & Nickerson, A. (2016). The Relationship Between Post-Migration Stress and Psychological Disorders in Refugees and Asylum Seekers. Curr Psychiatry Rep. 2016 Sep;18(9):82. doi: 10.1007/s11920-016-0723-0. PMID: 27436307.
Lindert, J., Ehrenstein, O. S., Priebe, S., Mielck, A. & Brähler, E. (2009). Depression and anxiety in labor migrants and refugees--a systematic review and meta-analysis. Soc Sci Med, 69(2), 246-257. doi:10.1016/j.socscimed.2009.04.032
Lyngstad, T.M., Astrup, E., Brandal, L.T., Eide, H.N., Feruglio, S.L., Grøneng, G.M., Johansen, T.B., Jore, S., Lange, H., Lund, H., MacDonald, E., Naseer, U., Nygård, K. & Vold, L. (2020). Årsrapport 2019 Overvåkning av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. [2019 Annual Surveillance Report for Zoonotic, Food, Water and Vector-borne Infectious Diseases]. Rapport 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/2019_arsrapp_mat_vann_dyr.pdf
Madar, A.A., Meltzer, H.M., Heen, E., Meyer, H.E. (2018). Iodine Status among Somali Immigrants in Norway. Nutrients. 2018; 10(3):305.
Markova, V., Sandal, G. M., & Pallesen, S. (2020). Immigration, acculturation, and preferred help-seeking sources for depression: comparison of five ethnic groups. BMC Health Services Research, 20(1), 648. doi: https://dx.doi.org/10.1186/s12913-020-05478-x
Mbanya, V.N., Terragni, L., Gele, A.A., Diaz, E. & Kumar, B.N. (2019). Access to Norwegian healthcare system – challenges for sub-Saharan African immigrants. Int J Equity Health 18, 125 (2019). https://doi.org/10.1186/s12939-019-1027-x
Methi, F., Hart, R. K., Godøy, A. A., Jørgensen, S. B., Kacelnik, O., & Telle, K. E. (2021). Transmission of SARS-CoV-2 into and within immigrant households: nationwide registry study from Norway. Journal of epidemiology and community health, jech-2021-217856. Advance online publication. https://doi.org/10.1136/jech-2021-217856
Meyer, H. E., Falch, J. A., Sogaard, A. J. & Haug, E. (2004). Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study. Bone, 35(2), 412-417.
Midtbøen, A.H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1), 3-30.
Midtbøen, A.H. & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapport 2015:01. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2440432/ISF-rapport_2015_1_v3_endret.pdf
Midtbøen, A.H. & Quillian, L. (2021). Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner. Søkelys på arbeidslivet., 38(3-4), 182-196.
Myhrvold, T. & Småstuen, M.C. (2017). The mental healthcare needs of undocumented migrants: an exploratory analysis of psychological distress and living conditions among undocumented migrants in Norway. J Clin Nurs. 2017 Mar;26(5-6):825-839. doi: 10.1111/jocn.13670. Epub 2016 Dec 19. PMID: 27875006.
Myhrvold, T. & Småstuen, M. C. (2019). Undocumented migrants' life situations: An exploratory analysis of quality of life and living conditions in a sample of undocumented migrants living in Norway. Journal of Clinical Nursing, 28(11-12), 2073-2087. doi: https://dx.doi.org/10.1111/jocn.14743
Møen, K. A., Kumar, B., Qureshi, S. & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and non-immigrants in Norway: a primary healthcare register-based study. European journal of cancer prevention: the official journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP), 26(6), 521–527.
Møen, K.A., Kumar, B., Igland, J. & Diaz, E. (2020). Effect of an Intervention in General Practice to Increase the Participation of Immigrants in Cervical Cancer Screening: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2020;3(4):e201903. doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.1903
Neves, P.A.R., Vaz, J.S., Maia, F.S., Baker, P., Gatica-Domínguez, G., Piwoz, E., Rollins, N. & Victora, C.G. (2021). Rates and time trends in the consumption of breastmilk, formula, and animal milk by children younger than 2 years from 2000 to 2019: analysis of 113 countries. Lancet Child Adolesc Health. 2021 Sep;5(9):619-630. doi: 10.1016/S2352-4642(21)00163-2. Epub 2021 Jul 8. PMID: 34245677; PMCID: PMC8376656.
Nilsen, T.S., Johansen, R., Aarø, L.E., Kjøllesdal, M.K.R. & Indseth T (2021). Holdninger til vaksine, og etterlevelse av råd om sosial distansering og hygiene blant innvandrere i forbindelse med koronapandemien. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Rapport 2021.
Nilsen, T. S., Gulseth, H. L., Daae, A. & Indseth, T. (2022). Coronavirus immunisation abroad among foreign-born persons in Norway. Tidsskr Nor Laegeforen, 142(10). doi:10.4045/tidsskr.22.0052
Noam, G., Oppedal, B., Idsoe, T. & Panjwani, N. (2014). Mental Health Problems and School Outcomes Among Immigrant and Non-immigrant Early Adolescents in Norway. School Mental Health, 6(4), 279-293. doi:10.1007/s12310-014-9129-5
Nordisk ministerråd (2019). Arbeidsmiljø og helse blant innvandrerpopulasjoner. En systematisk gjennomgang av forskingslitteraturen i Europa og Canada. TemaNord 2019:509. Hentet 29.06.22, fra https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1282148/FULLTEXT02.pdf
NOU (2014). Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd. Norges offentlige utredninger 2014:8. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning
NOVA (2015) Ung i Oslo 2015. NOVA Rapport 8/15. Oslo: NOVA.
Næss, A. (2019). Migration, Gender Roles, and Mental Illness: The Case of Somali Immigrants in Norway. International Migration Review, 54(3), 740-764. doi:10.1177/0197918319867381
Ohm, E., Holvik, K., Kjøllesdal, M.K.R & Madsen, C. (2020). Health care utilisation for treatment of injuries among immigrants in Norway: a nationwide register linkage study. Inj Epidemiol. 2020 Nov 16;7(1):60. doi: 10.1186/s40621-020-00286-7. PMID: 33190634; PMCID: PMC7667780.
Omland, G., Ruths, S. & Diaz, E. (2014). Use of hormonal contraceptives among immigrant and native women in Norway: data from the Norwegian Prescription Database. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology, 121(10), 1221–1228.
Oppedal, B., Azam, G. E., Dalsøren, S. B., Hirsch, S. M., Jensen, L., Kiamanesh, P., . . . Seglem, K. B. (2008). Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Rapport 2008:14. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport-200814.pdf
Oppedal, B. & Guribye, E. (2011). Norsk og tamilsk. Livskvalitet og sosial integrasjon i flerkulturelle oppvekstmiljøer. Arbeidsnotat, Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/studier/ungkul/arbeidsnotat-2011-norsk-og-tamilsk-livskvalitet-og-sosial-integrasjon-i-flerkulturelle-oppvekstmiljoer.pdf
Oppedal, B. & Idsoe, T. (2015). The role of social support in the acculturation and mental health of unaccompanied minor asylum seekers. Scandinavian Journal of Psychology, 56, 203-211.
Orderud, G.I., Ruud, M.E., Wiig, H. & Tronstad, K.R. (2021). Covid-19: informasjon, etterlevelse og vaksinasjon blant innvandrere – en kunnskapsoppsummering. NIBR-rapport 2021:11. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR - OsloMet
Pascoe, E. A. & Smart Richman, L. (2009). Perceived discrimination and health: a meta-analytic review. Psychological bulletin, 135(4), 531-554. doi:10.1037/a0016059
Paulsen, M.M., Myhre, J.B., Andersen, L.F. & Kristiansen, A.L. (2020). "Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 12 måneder" [Spedkost 3. Nationwide dietary survey among infants in Norway, age 12 months]. Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
Priebe, S., Giacco, D. & El-Nagib, R. (2016). Public health aspects of mental health among migrants and refugees: a review of the evidence on mental health care for refugees, asylum seekers and irregular migrants in the WHO European Region. Health Evidence Network synthesis report 47
Puzo, Q., Mehlum, L., Qin, P. (2017). Suicide among immigrant population in Norway: a national register-based study. Acta Psychiatr Scand 2017: 135: 584–592Puzo, Q., Mehlum, L., Qin, P. (2018a). Rates and characteristics of suicide by immigration background in Norway. PLoS One. 2018 Sep 28;13(9):e0205035. doi: 10.1371/journal.pone.0205035. PMID: 30265720; PMCID: PMC6161913.
Puzo, Q., Mehlum, L., Qin, P. (2018a). Rates and characteristics of suicide by immigration background in Norway. PLoS One. 2018 Sep 28;13(9):e0205035. doi: 10.1371/journal.pone.0205035. PMID: 30265720; PMCID: PMC6161913.
Puzo, Q., Mehlum, L., Qin, P. (2018b). Socio-economic status and risk for suicide by immigration background in Norway: A register-based national study. J Psychiatr Res. 2018 May;100:99-106. doi: 10.1016/j.jpsychires.2018.02.019. Epub 2018 Feb 23. PMID: 29501935.
Puzo, Q., Mehlum, L., Qin, P. (2019). Insights into rates, risks and characteristics of suicide by immigration background in Norway. Suicidologi nr 1/2019 Fagartikkel.
Qureshi, S.A., Gele, A., Kour, P., Møen, K.A., Kumar, B. & Diaz, E. (2019). A community-based intervention to increase participation in cervical cancer screening among immigrants in Norway (2019). BMC Med Res Methodol 19, 147
Qureshi, S.A., Straiton, M., Gele, A.A. (2020). Associations of socio-demographic factors with adiposity among immigrants in Norway: a secondary data analysis. BMC Public Health. 2020 May 24;20(1):772. doi: 10.1186/s12889-020-08918-9. PMID: 32448125; PMCID: PMC7247236.
Rabanal, K. S., Lindman, A. S., Selmer, R. M., & Aamodt, G. (2013). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. Eur J Prev Cardiol, 20(6), 1013-1021.
Rabanal, K.S., Selmer, R.M., Igland, J., Tell, G.S. & Meyer, H.E. (2015). Ethnic inequalities in acute myocardial infarction and stroke rates in Norway 1994–2009: a nationwide cohort study (CVDNOR). BMC Public Health 15, 1073 (2015).
Rabanal, K.S., Meyer, H.E., Tell, G.S., Igland, J., Pylypchuk, R., Mehta, S., Kumar, B., Jenum, A.K., Selmer, R.M. & Jackson, R. (2017). Can traditional risk factors explain the higher risk of cardiovascular disease in South Asians compared to Europeans in Norway and New Zealand? Two cohort studiesBMJ Open 2017;7:e016819. doi: 10.1136/bmjopen-2017-016819
Rambøll Management Consulting (2021). Mediebruk blant innvandrere under pandemien. Rapport, 2021.
Rask, S., Elo, I. T., Koskinen, S., Lilja, E., Koponen, P. & Castaneda, A. E. (2018). The association between discrimination and health: findings on Russian, Somali and Kurdish origin populations in Finland. Eur J Public Health, 28(5), 898-903. doi:10.1093/eurpub/cky100
Revold, M.K. (2017). Arbeid og arbeidsmiljø. I: S. Vrålstad og K.S. Wiggen (red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo: SSB-rapport 2017/13
Rolfheim-Bye, C.L., Furuseth, E., Daae, A.O. & Bergsaker, M.A.R. (2021). Del 7: Tillit og vaksinasjon i Norge i Folkehelseinstituttet. Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19. Pandemiens konsekvenser for ulike grupper i befolkningen. Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
Sandvik, H., Hunskaar, S. & Diaz, E. (2012). Immigrants' use of emergency primary health care in Norway: a registry-based observational study. BMC Health Services Research, 12, 308-308. doi:10.1186/1472-6963-12-308
Satinsky, E., Fuhr, D. C., Woodward, A., Sondorp, E. & Roberts, B. (2019). Mental health care utilisation and access among refugees and asylum seekers in Europe: a systematic review. Health Policy, 123(9), 851-863.
Schein, Y. L., Winje, B. A., Myhre, S. L., Nordstoga, I. & Straiton, M. L. (2019). A qualitative study of health experiences of Ethiopian asylum seekers in Norway. BMC Health Services Research, 19(1), 958. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-019-4813-7
Seglem, K. B., Oppedal, B. & Roysamb, E. (2014). Daily hassles and coping dispositions as predictors of psychological adjustment: A comparative study of young unaccompanied refugees and youth in the resettlement country. International Journal of Behavioral Development, 38(3), 293-303. doi:10.1177/0165025414520807
Skogheim, Orderud og Ruud, (2020a): Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 1, NIBR-rapport 2020:28
Skogheim, Orderud, Ruud og Søholt, (2020b). Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 2, NIBR-rapport 2020:27
Skogheim, Orderud, Ruud og Søholt, (2021). Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 3, NIBR-rapport 2021:6
Skovgaard Nielsen, R., Holmqvist, E., Dhalmann, H. & Søholt, S. (2015). The Interaction of Local Context and Cultural Background: Somalis' Perceived Possibilities in Nordic Capitals' Housing Markets. Housing Studies, 30(3), 433-452. doi:10.1080/02673037.2014.973386
Sommer, C., Sletner, L., Jenum, A. K., Morkrid, K., Andersen, L. F., Birkeland, K. I., & Mosdøl, A. (2013). Ethnic differences in maternal dietary patterns are largely explained by socio-economic score and integration score: a population-based study. Food Nutr Res, 57.
Spilker, R.S. & Kumar, B.N. (2016). Eldre i et ukjent landskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon- og minoritetshelse (NAKMI). NAKMI-rapport nr.2 2016.
Ssanova, S. (2020). God alderdom for eldre immigranter: en studie blant eldre somaliske immigranter og deres syn på en god alderdom i Norge. Master thesis, Universitetet i Sørøst-Norge.
SSB (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Rapporter 2017/13. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
SSB (5.mars 2018a).14 prosent av befolkningen er innvandrere [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 5.februar 2022, fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/14-prosent-av-befolkningen-er-innvandrere
SSB (14.juni 2018b).Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 6.april 2022, fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-norge-2016
SSB (5.mars 2019).Slik definerer SSB innvandrere [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet, 5.februar 2022, fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/slik-definerer-ssb-innvandrere
SSB (2022a).Fakta om innvandring [nettdokument]. Oslo; Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 3.mai 2022, fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
SSB (3.mars 2022b).Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 7.april 2022, fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert
SSB (2022c). Trygd og stønad. Statistikk. Hentet 29.juni 2022, fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad
SSB (2022d). Befolkningens utdanningsnivå. Statistikk. Hentet 29.juni 2022, fra https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningens-utdanningsniva
SSB (2022e). Eldre innvandrere i Norge: demografi, boforhold, inntekt, formue og helse. Rapporter 2022/2, Oslo: Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/eldre-innvandrere-i-norge.demografi-boforhold-inntekt-formue-og-helse/_/attachment/inline/cb7dac40-d211-4b7e-b435-9ac91ec37381:47310c1740eaf4b1a054f7a92073f79836883241/RAPP2022-02.pdf
SSB (2022f). 09492: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, innvandringskategori, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken. Sist oppdatert 05.05.2022, hentet 24.08.2022 fra https://www.ssb.no/statbank/table/09492/tableViewLayout1/
SSB (2022g). 09493: Innvandreres fastlegekonsultasjoner, etter alder, landbakgrunn, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken. Sist oppdatert 05.05.2022, hentet 24.08.2022 fra https://www.ssb.no/statbank/table/09493/tableViewLayout1/
STAMI (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hentet 29. juni 2022, fra https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2757495
Steinkellner, A. (7.mars 2022).Innvandrere og barna deres teller nå over en million[nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 3.mai 2022, fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre/artikler/innvandrere-og-barna-deres-teller-na-over-en-million
Stirbu, I., Kunst, A.E., Bos, V. & Mackenbach, J.P. (2006). Differences in avoidable mortality between migrants and the native Dutch in the Netherlands. BMC Public Health. 2006;6:78.
Straiton, M. L., Reneflot, A., & Diaz, E. (2014). Immigrants’ use of primary health care services for mental health problems. BMC Health Services Research, 14(1), 341. doi:10.1186/1472-6963-14-341
Straiton, M. L., Powell, K., Reneflot, A. & Diaz, E. (2016). Managing mental health problems among immigrant women attending primary health care services. Health care for women international, 37(1), 118-139. doi:https://dx.doi.org/10.1080/07399332.2015.1077844
Straiton, M. L., Reneflot, A., & Diaz, E. (2017a). Mental Health of Refugees and Non-refugees from War-Conflict Countries: Data from Primary Healthcare Services and the Norwegian Prescription Database. Journal of Immigrant & Minority Health, 19(3), 582-589. Retrieved from https://ovidsp.ovid.com/ovidweb.cgi?T=JS&CSC=Y&NEWS=N&PAGE=fulltext&D=med14&AN=27328949
Straiton, M. L. & Myhre, S. (2017b). Learning to navigate the healthcare system in a new country: a qualitative study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 35(4), 352-359. doi:https://dx.doi.org/10.1080/02813432.2017.1397320
Straiton, M. L., Ledesma, H. M. L., & Donnelly, T. T. (2017c). A qualitative study of Filipina immigrants’ stress, distress and coping: the impact of their multiple, transnational roles as women. BMC Women's Health, 17(1), 72. doi:10.1186/s12905-017-0429-4
Straiton, M. L., Ledesma, H. M. L., & Donnelly, T. T. (2018). "It has not occurred to me to see a doctor for that kind of feeling": a qualitative study of Filipina immigrants' perceptions of help seeking for mental health problems. BMC Womens Health, 18(1), 73. doi:10.1186/s12905-018-0561-9
Straiton, M. L., Aambø, A. K., & Johansen, R. (2019a). Perceived discrimination, health and mental health among immigrants in Norway: the role of moderating factors. BMC Public Health, 19(1), 325. doi:10.1186/s12889-019-6649-9
Straiton, M., Corbett, K., Hollander, A.-C. & Hauge, L. J. (2019b). Outpatient mental healthcare service use among women with migrant background in Norway: a national register study. BMC Health Services Research, 19(1), 944. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-019-4788-4
Straiton, M. L., Liefbroer, A. C., Hollander, A.-C., & Hauge, L. J. (2022). Outpatient mental health service use following contact with primary health care among migrants in Norway: A national register study. Social science & medicine (1982), 294, 114725. doi:https://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.114725
Strømme, E. M., Haj-Younes, J., Hasha, W., Fadnes, L. T., Kumar, B., Igland, J. & Diaz, E. (2021a). Changes in health among Syrian refugees along their migration trajectories from Lebanon to Norway: A prospective cohort study. [References]. Social Science & Medicine, 277, 113889. doi: https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2021.113889
Strømme, E. M., Igland, J., Haj-Younes, J., Kumar, B. N., Fadnes, L. T., Hasha, W. & Diaz, E. (2021b). Chronic pain and mental health problems among Syrian refugees: associations, predictors and use of medication over time: a prospective cohort study. BMJ Open, 11(9), e046454.
Syse, A., Dzamarija, M. T., Kumar, B. N., & Diaz, E. (2018). An observational study of immigrant mortality differences in Norway by reason for migration, length of stay and characteristics of sending countries. BMC Public Health, 18(1), 508.
Syse, A., & Tønnessen, M. (under publisering 2022). Flere eldre innvandrere blant framtidens brukere av omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning, 8(2/2022), 8-29.
Sørensen, K., & Wångdahl, J. (2019). Health literacy research in the Nordic countries. INTERNATIONAL HANDBOOK OF HEALTH LITERACY, 199.
Taraldsen, S., Owe, K.M., Bødtger, A.S., Bjørntvedt, I.W., Eide, B.M., Sandberg, M., Hagemann, C.T, Øian, P., Vangen, S. & Sørbye, I.K. (2021). Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Doi 10.4045/tidsskr 21.0509
Telle, K.E., Grøsland, M., Helgeland, J., Håberg, S.E. (2021). Factors associated with hospitalization, invasive mechanical ventilation treatment and death among all confirmed COVID-19 cases in Norway: Prospective cohort study. Scandinavian Journal of Public Health, 2021.
Teodorescu, D. S., Heir, T., Hauff, E., Wentzel-Larsen, T. & Lien, L. (2012). Mental health problems and post-migration stress among multi-traumatized refugees attending outpatient clinics upon resettlement to Norway. Scand J Psychol, 53(4), 316-332. doi:10.1111/j.1467-9450.2012.00954.x
Tschirhart, N., Diaz, E. & Ottersen, T. (2019). Accessing public healthcare in Oslo, Norway: the experiences of Thai immigrant masseuses. BMC Health Services Research, 19(1), 722. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-019-4560-9
Thøgersen, H., Møller, B., Robsahm, T.E., Aaserud, S., Babigumira, R. & Larsen, I.K. (2017), Comparison of cancer stage distribution in the immigrant and host populations of Norway, 1990–2014. Int. J. Cancer, 141: 52-61. https://doi.org/10.1002/ijc.30713
Vangen, S., Eskild, A. & Forsen, L. (2008), Termination of pregnancy according to immigration status: a population-based registry linkage study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 115: 1309-1315.
Vervliet, M., Demott, M.A.M., Jakobsen, M., Broekaert, E., Heir, T. & Derluyn, I. (2014). The mental health of unaccompanied refugee minors on arrival in the host country. Scand J Psychol, 55(1), 33-37. doi:10.1111/sjop.12094
Vinjerui, K.H., Kraft, K.B., Godøy, A.A., Kour, P., Kjøllesdal, M.K.R. & Indseth, T. (2022). Covid-19-vaksinasjon blant innvandrarar frå Europa og i fødelanda deira. Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.21.0848
Waldum, Å.H., Jacobsen, A.F., Lukasse, M., Staff, A.C., Falk, R.S., Vangen, S. & Sørbye, I.K. (2020).The provision of epidural analgesia during labor according to maternal birthplace: a Norwegian register study. BMC Pregnancy and Childbirth 20, 321 (2020)
Wallace, M., Thomas, M. J., Aburto, J. M., Jørring Pallesen, A. V., Mortensen, L. H., Syse, A., & Drefahl, S. (2022). Immigration, mortality, and national life expectancy in the Nordic region, 1990–2019. SSM - Population Health, 101177.
Wandel, M., Råberg, M., Kumar, B., Holmboe-Ottesen, G. (2008). Changes in food habits after migration among South Asians settled in Oslo: the effect of demographic, socio-economic and integration factors. Appetite. Mar-May 2008;50(2-3):376-85.
WHO (21. januar 2022).Female genital mutilation[nettdokument]. Fact sheets. Hentet 5.april 2022, fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/female-genital-mutilation
Wiggen, K.S. & Vrålstad, S. (2017).Dårligere levekår, men likevel høy tillit og sterk tilhørighet [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet 4.mai 2022, fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/darligere-levekar-men-likevel-hoy-tillit-og-sterk-tilhorighet
Williams, D. R., Lawrence, J. A., Davis, B. A. & Vu, C. (2019). Understanding how discrimination can affect health. Health Serv Res, 54 Suppl 2(Suppl 2), 1374-1388. doi:10.1111/1475-6773.13222
Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Fossum, L. W. & Bergene, A. C. (2021). Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. En kunnskapsoversikt. NIFU-Rapport 2021:22. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Ziyada, M.M., Nordberg-Schulz, M. & Johansen, R.E.B.(2016). Estimating the magnitude of female genital mutilation/cutting in Norway: an extrapolation model. BMJ Public Health 2016;16:110
van Zyl Smit, R.N., Pai, M., Yew, W.W., Leung, C.C., Zumla, A., Bateman, E.D. & Dheda, K. (2010). Global lung health: the colliding epidemics of tuberculosis, tobacco smoking, HIV and COPD. Eur Respir J. 2010 Jan;35(1):27-33. doi: 10.1183/09031936.00072909. PMID: 20044459; PMCID: PMC5454527.
Aambø, A. (2021). Helsekonsekvenser av diskriminering i arbeidslivet. Søkelys på arbeidslivet. 38 (3-4): 275 - 286
- 26.08.2022: 26.08.2022: Kapittelet er revidert og oppdatert. Teksten er skrevet av Ragnhild Storstein Spilker (leder for skrivegruppa), Bernadette Nirmal Kumar, Esperanza Diaz, Marte Kjøllesdal, Melanie Lindsay Straiton, Warsame Ali, Arild Aambø, Berit Austveg, Angela Susan Labberton, Lema Hussaini, Anne Olaug Olsen, Tone Bruun, Anne Bergljot Bærug, Astri Syse, Prabhjot Kour, Samera Azeem Qureshi og Thor Indseth. Fagfellevurdert av Jonas Debesay, professor ved OsloMet.
Kontakt
Skrevet av
- Ragnhild Storstein Spilker
- Bernadette Nirmal Kumar
- Angela Susan Labberton
- Anne Olaug Olsen
- Astri Syse
- Lema Hussaini
- Melanie Lindsay Straiton
- Samera Azeem Qureshi
- Thor Indseth
- Tone Bruun
- Warsame Abdullahi Ali
Redigert av
Tidligere historikk:
14.05.2018: Teksten er skrevet av Melanie Lindsay Straiton (leder for skrivegruppen), Hans Henrik Blystad, og Anne Reneflot. Takk til Esperanza Diaz Perez, Nasjonalt senter for migrasjons- og minoritetshelse, for gjennomlesing og tekstbidrag.
Anbefalt referanse:
Spilker RS, Kumar BN, Diaz E, Kjøllesdal M, Straiton ML, Ali W, et al. Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge, Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: (sett inn lenke)