Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Wayback Machine
21 captures
13 Mar 2014 - 03 Jun 2017
JulJUNJul
Previous capture03Next capture
201620172018
success
fail
COLLECTED BY
Organization:Internet Archive
These crawls are part of an effort to archive pages as they are created and archive the pages that they refer to. That way, as the pages that are referenced are changed or taken from the web, a link to the version that was live when the page was written will be preserved.

Then the Internet Archive hopes that references to these archived pages will be put in place of a link that would be otherwise be broken, or a companion link to allow people to see what was originally intended by a page's authors.

The goal is tofix all broken links on the web. Crawls of supported "No More 404" sites.
Collection:GDELT
A daily crawl of more than 200,000 home pages of news sites, including the pages linked from those home pages. Site list provided byThe GDELT Project
TIMESTAMPS
loading
The Wayback Machine - https://web.archive.org/web/20170603232357/https://www.lhl.no/hjertesykdom/aortastenose/
Hopp til innhold
Til startsiden
StartsidenHjerte og karAortastenose

Aortastenose– Forsnevring av hjerteklaff

Tekst:
Inger Elling
Foto:
Shutterstock
Illustrasjon:
Molly Borman-Pullen

Årsak

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Da er åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren trangere enn vanlig. Hjertet må jobbe hardere for å få normale mengder blod ut i kroppen ved hvert hjerteslag.

Medfødt feil eller kalknedslag

Trangheten (stenosen) kan skyldes kalknedslag i området rundt åpningen. Oftest oppstår dette etter 70-års alderen, og oftere hos menn enn kvinner.

Hvis kalknedslaget oppstår tidligere i livet, skyldes det ofte at åpningen dekkes av to segl eller “kopper”, i stedet for tre, som er det normale. Dette er en medfødt “feil”.

Tidligere vargiktfeberen hyppig årsak til kalknedslag i aortaklaffen, men det er sjelden i dag.

Snaut 1000 personer opereres årlig for aortastenose i Norge.

Når åpningen mellom hjertet og livpulsåren blir trangere, vil du etter hvert bli mer sliten og tungpusten ved anstrengelse.

Illustrasjon av en biologisk hjerteklaff.

Dette er en biologisk hjerteklaff:

Det finnes to slags klaffer i hjertet. Den ene typen er lokalisert på overgangen mellom for- og hjertekamrene, atrioventrikulærklaffene. Den andre typen, semilunarklaffene, er lokalisert der hovedpulsåren løper ut fra venstre hjertekammer og der lungepulsåren løper ut fra høyre hjertekammer.

Symptomer

Når åpningen mellom hjertet og livpulsåren (hovedpulsåren) blir trangere, vil du etter hvert bli mer sliten og tungpusten ved anstrengelse. Du kan også føle seg svimmel og besvime.

Legen vil høre en bilyd når han eller hun lytter på hjertet. Disse lydene skyldes at det oppstår virvler i blodstrømmen foran åpningen mot hovedpulsåren (aorta).

Noen vil også merke at hjertet støter hardere mot brystveggen ved hvert hjerteslag.

Meld fra om bivirkninger på nettet

Meld fra om bivirkninger på nettet

Nå kan du kan selv melde bivirkninger av medisiner til Legemiddelverket ved hjelp av meldeskjema på Internett.

Undersøkelser

Hvis legen hører den typiske bilyden, vil du bli sendt til videre undersøkelse. En ultralydundersøkelse av hjertet er viktigst, men ogsåbelastnings-EKG blir utført.

Dersom forsnevring påvises, får du tilbud om jevnlige kontroller én til to ganger i året.

Det er viktig å unngå store fysiske anstrengelser, og du bør ikke røyke.

Fritt behandlingsvalg

Mange spørsmål? Har du fått henvisning til behandling, undersøkelse, utredning eller vurdering?

Få oversikt på nett eller veiledning på telefon hosFritt behandlingsvalg eller ring 800 HELSE (800 43 573).

Behandling

Legemiddelbehandling er ofte aktuelt. Betablokkere (blodtrykksmedisin) vil dempe hjertets aktivitet og senke pulsen. Hvis operasjon vurderes, blir det tatt røntgenundersøkelse av hjertets blodårer.

Mekanisk eller biologisk hjerteklaff

Dersom legen anbefaler operasjon, blir det satt inn nyhjerteklaff. Da velges det enten en mekanisk klaff eller en biologisk klaff.

Alder vil ofte være avgjørende for valget. En mekanisk klaff er uslitelig og varer livet ut, ulempen er at man hele tiden må bruke blodfortynnende medisiner for å hindre at det oppstår blodpropp.

En biologisk klaff varer i 15–20 år, ved denne behøves det ikke blodfortynnende medisiner.

TAVI erstatter vanlig klaffeoperasjon

De siste årene har kateterbasert aortaklaff-operasjon, TAVI, blitt mer aktuelt. Med denne teknikken blir den nye hjerteklaffen montert på et kateter og ført gjennom blodåresystemet til den gamle klaffen som skal erstattes.

Den riktige posisjon av den nye klaffen blir bestemt ved hjelp av ultralyd og røntgengjennomlysning.

I Norge blir metoden så langt bare benyttet på pasienter der vanlig klaffeoperasjon er for risikofylt på grunn av pasientens helsetilstand. Erfaringen på verdensbasis kan tyde på at metoden etter hvert kan erstatte den tradisjonelle måten som eldre pasienter opereres på. 

Behandlingsresultatet er best dersom operasjon blir foretatt før du begynner å få klare symptomer på overbelastning av hjertet.

En mekanisk hjerteklaff til venstre og en kunstig biologisk hjerteklaff til høyre.

Ny hjerteklaff: 

En mekanisk hjerteklaff til venstre og en kunstig biologisk hjerteklaff til høyre. 

Pradaxa skal ikke tas av pasienter med kunstig hjerteklaff

Pradaxa skal ikke tas av pasienter med kunstig hjerteklaff

Pasienter som har gjennomgått aorta- eller mitralklaffekirurgi, og som har fått kunstig hjerteklaff, skal ikke ta Pradaxa.

Prognose

Etter operasjonen vil du ha de samme leveutsiktene som hjertefriske på samme alder.

Du vil være litt mer utsatt for å få betennelse i hjertet, endokarditt, men dette kan unngås ved å ta antibiotika i risikosituasjoner. Typiske risikosituasjoner vil være kirurgisk tannbehandling og andre inngrep som for eksempel “kikkertundersøkelser”.

Risikoen ved selve klaffeoperasjonen er liten.

Les også: Spis riktig når du bruker Marevan.

bilde av lokallag på tur

Møt andre i samme situasjon

Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon?

LHL bidrar til et bedre liv for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.

Bli medlem

Kilder


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.

Se også

Mer fiber, mindre hjerte- og karsykdom

Mer fiber, mindre hjerte- og karsykdom

Å spise mye fiber er ikke bare godt for fordøyelsen. Fiber reduserer også risiko for hjerte- og karsykdommer.

Bilde av en mor som snakker i telefonen, mens hun holder et termometer i hånden. I sengen ligger en syk pike.

Ett telefonnummer for legevakt i hele Norge

Ved sykdom er det ikke alltid nødvendig å ringe 113. Det nye telefonnummeret 116 117 kopler deg til legevaktsentralen i det området du befinner deg. Ring alltid legevakten før du eventuel drar dit, så du får en vurdering.

Lær å redde liv med D.D.E.

Lær å redde liv med D.D.E.

Det ble dramatikk på D.D.E.-konserten da konferansieren plutselig fikk hjertestans. Se hva som skjedde og lær hvordan du gjør hjerte- og lungeredning sammen med D.D.E.


[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp