- Solem, Erik (1877-1949), h.r.dommersiden 1938, spilte en sentral rolle i motstandsbevegelsens rettslige og politimessige arbeid,og var medlem av Koordinasjonskomitéen(KK) og senere av Hjemmefrontens Ledelse(HL). Han satt i KKs juridiske utvalg som fravåren 1943 drøftet og skrev landssvikanordningen av 1944, var medlem og en tid formann for den hemmelige politiledelsen, ogble høsten 1944 utsett som erstatning for PaalBerg i tilfelle HLs leder falt fra. Etter frigjøringen ble han konstituert som lagmann i Eidsivating for å kunne ta seg av de store landssviksaker mot Quisling og hans ministre, somhan administrerte så effektivt og myndig ogmed såvidt mange påståtte dødsdommer athan blant de tiltalte fikk navnet "Erik Blodøks". Under Quisling-saken viste han seg daogså forutinntatt i en grad som enkelte tilhørere fant usmakelig - han hadde for øvriguttalt seg positivt om Quislings straffeskyldpå forhånd. Senere gikk han inn for utstraktettergivelse, også av straffer han selv haddeidømt, og kan alt i alt ikke karakteriseres somspesielt streng under oppgjøret. En mer substansiell kritikk kunne kanskje reises mot ham for dobbeltrollen lovgiver-dommer, idethan dømte etter en landssvikanordning hanselv hadde forfattet, men dette var hensynsom ikke veide under rettsoppgjøret.
Se også:Hjemmefrontens Ledelse;Koordinasjonskomiteen;rettsoppgjøret.
Litt.:Andenæs, J.:Det vanskelige oppgjøret, 1979, Grimnes, 0.K.:Hjemmefrontens ledelse, 1977.
HFD
Solheim, Torolv (1907-), motstandsmannmed tilknytning til NKP. Utdannet statsøkonom og aktuar. Senere lektor, forfatter ogpolitiker. Han var i 1942 med på å starte denillegale avisen Alt for Norge på Vestlandet.Oppholdt seg vinteren 1943-44 i NKPs sentralforlegning i Valdres, der han skrev bidragtil partiets illegale aviser. Etter uoverensstemmelser med NKPs leder Furubotn dro han påettervinteren til Vestlandet, der han var en avde ledende i kampanjen for Frihetsrådet. Varmed i ledelsen for Vestlandske Frihetsråd -det eneste regionale frihetsråd med virkeligsuksess. Redigerte avisen Gjallarhorn.
- Solheim gikk etter frigjøringen inn i DNA,men gikk ut i 1952. Var i 1961 med på ådanne Sosialistisk Folkeparti (SF) og var partiets formann 1969-71. Utga tidsskriftet Fossegrimen 1954-68.
Se også:Alt for Norge;Frihetsrådet;Furubotn, P.;NKP.
Litt.: Solheim, T.:I solnedgangstider, 1976, Titlestad, T.:I kamp - i krig. Peder Furubotn 1942-1945, 1977,Færøy, F.:Den kommunistiske motstandsbevegelsen iBergensdistriktet 1940-1945, hovedoppg., 1991.
TH
solkors. Likearmet gult kors omkranset aven gul ring på rød bunn, NS' kanskje viktigste symbol. I en NS-brosjyre het det at symbolet knyttet sammen "den gamle nordiskekultur og livssyn og den nye tids ideologi inorsk form". For NS var det spesielt viktig atsolkorset var blitt brukt som symbol av Olavden hellige. I NS-litteraturen ble solkorsetofte kalt Olavskorset. Solkorset er opprinnelig et førkristent, urgermansk symbol, kjent fra en rekke helleristninger i Norge og Nord-Europa. På en runestein i Danmark er hakekorset tegnet sammen med solkorset. Beggesymboler representerer rimeligvis tilbedelseav solen.
- Solkorset er også kjent fra flere sammenhenger i norsk middelalder, etter at kristendommen slo igjennom. Når det gjelder Olavden hellige, forteller Snorre at kongens skjoldpå Stiklestad var hvitt, med et gyllent kors.Utover dette er det magert belegg for å knyttesolkorssymbolet i NS-utforming spesielt tilkong Olav. Fargene rødt og gult - helst gull -kom i bruk som norske kongsfarger fra 1200-tallet.
Litt.: Land, H.E.:Solkorset. 1942.
ØS
Solli, Ragnar, sePelle-gruppa.
Sonderabteilung Lola. Henry Rinnansspesialavdeling for infiltrasjon og opprullingav motstandsarbeid. "Lola" var et kjælenavnpå den tyske Sipo-mannen Walter Gemmeckes norske elskerinne, men tjente samtidig som dekknavn for Rinnan personlig.
Se også:angiver;Grande, K.;Rinnan, H.
NJR
Special Operations Executive, SOE,en britisk hemmelig organisasjon, opprettet19.7.1940 for å lede undergravningsvirksomhet og sabotasje mot fienden. SOE ble oppløst i januar 1946. Fra starten interesserteSOE seg aktivt for det okkuperte Norge. Derekrutterte de første norske agentene og organiserte høsten 1940 en base på Shetland forskøytefarten på Norge. SOE samarbeidetmed en annen britisk organisasjon, Directorate of Combined Operations, som skulleutføre "Hit-and run"-raids, og disse to stobak det første raidet mot Lofoten i mars 1941,Claymore, hvor også nordmenn deltok.
- Fra april 1941 økte SOE rekrutteringen avnorske agenter med Martin Linge som leder.Men forholdet til norske myndigheter varikke avklart, og det ble misstemninger bådepga. tyskernes represalier etter raidene, ogfordi nordmennene syntes at britene handlethelt på egen hånd.
- Med opprettelsen av Forsvarets Overkommando (FO) i februar 1942 ble samarbeidet utvidet, og SOE Norwegian Section ble reorganisert under ledelse av oberst John SkinnerWilson, en skotte som snart vant alles tillit.Fortsatt besto visse problemer, fordi SOEforetrakk direkte kontakt med lokale motstandsorganisasjoner i stedet for at opplysninger ble kanalisert gjennom sentrale instanser, i Norge: Milorgs Sentralledelse (SL),Sverige: Legasjonens Militærkontor (Mi) ogEngland: Forsvarets Overkommando (FO).Britene var heller ikke sikre på at regjeringeni London hadde hjemmefrontens fulle støtte.De siste problemer i forholdet mellom SOEog Milorg ble ryddet av veien under forhandlinger i Sverige i mai 1943.
Se også:britiske militære organisasjoner;Kompani Linge.
Litt.:Cruickshank, C.:SOE in Scandinavia, 1986, Kjeldstadli, S.:Hjemmestyrkene, 1959.
BN
Speer, Albert (1905-81), Hitlers yndlingsarkitekt og rustningsminister 1942-45. Speerble født i Mannheim og utdannet seg til arkitektsom sin far og farfar. Han var ikke interessert ipolitikk, men ble fascinert av Hitler og meldteseg inn i NSDAP i 1931. Hitler ble snart oppmerksom på ham, og fra 1933 tilhørte han derFührers nærmeste omgangskrets. Det varSpeer som skapte den fantastiske rammenomkring partidagene i Nürnberg, med lyssøyler og faner, og det var han som tegnet det nyerikskanselliet i Berlin. I 1940 fikk han i oppdrag å planlegge den nye tyske byen Hitlerville bygge ved Trondheim for 250 000 innbyggere. Speer besøkte såvidt vites aldri selvNorge, men fikk en viss innflytelse over gjenreisningen etter felttoget i 1940 gjennom institusjonen Brente Steders Regulering, som virketunder hans overoppsyn. Som rustningsministervar Speer meget dyktig, men i motsetning tilHitler mente han ikke at Tyskland fortjente ågå under fordi krigen var tapt. Derfor motarbeidet han ordrene om ødeleggelse så godt hankunne, noe som kom ham til gode i Nürnberg-prosessen. Han ble likevel dømt til 20 års fengsel i 1946 og sonet til siste dag.
Se også:Brente Steders Regulering.
Litt.:Speer, A.:Erindringer, 1970;Spandauer Tagebücher, 1975.
BN
Spitfire, Vickers Supermarine, britisk 1-motors jagerfly. Bygd i stort antall ogmange modeller. De første modeller haddetoppfart på ca. 600 km/t. Utrustet med RollsRoyce Merlin motor. Dannet sammen medHawker Hurricane ryggraden i Royal AirForce under slaget om Storbritannia sommeren og høsten 1940. De norske jagerskvadroner i England, 331 og 332, brukte Spitfire fraslutten av 1941 og flytypen var også i bruk iLuftforsvaret i de nærmeste etterkrigsårene.
IK
 SS, forkortelse for Schutzstaffel (livvakt, eg.beskyttelsesstafett). SS ble opprettet i 1925som livgarde for Hitler og andre ledere iNSDAP. I begynnelsen var organisasjonenliten og uanselig, bare 280 mann, HeinrichHimmler overtok som leder, med tittelReichsführer-SS i januar 1929 og bygde ut etformidabelt apparat. Allerede ved maktovertakelsen i 1933 var 50 000 mann innrullert iSS. Samtidig fikk SS stadig flere funksjoner.Etter oppgjøret med Röhm i juli 1934 bleorganisasjonen det uten sammenlikning viktigste terrorinstrumentet i Hitlers tredje rike. I1936 ble Himmler formelt utnevnt til øverstesjef for det tyske politiet. Fra da av ble dettyske sikkerhetspolitiet fullt integrert i SS.Men allerede før det hadde organisasjonenhatt sin egen, stadig mektigere sikkerhetstjeneste, Sicherheitsdienst (SD).
- SS var hele tiden uniformert og bevæpnet.Mot slutten av 1930-årene var det også bygdopp rent militære avdelinger innenfor organisasjonen, sk. SS-Verfügungstruppe og SS-Totenkopfverbände. Etter krigsutbruddet ble disse videreutviklet i enormt tempo, og Waffen-SS utgjorde en betydelig del av Tysklandsmilitære styrke.
- SS hadde hovedansvaret for å gjennomføreden fysiske utryddelsen av jødene og andreuønskede elementer. Dels ble trolig rundt 1mill. jøder likvidert av sk. Einsatzgruppen idet tyskokkuperte Sovjetunionen, og delsdrev SS de kombinerte arbeids- og utryddelsesleirene i det okkuperte Polen.
- Ideologisk la SS spesiell vekt på raseideer,og organisasjonen ble etter hvert et sentrumfor tanken om det germanske rasefellesskapet. Medlemmene skulle være en rasemessig og ideologisk elite. Alle måtte dokumentererasemessig korrekt avstamning, være minst1,70 høye og i god fysisk form. Etter hvertble SS også åpnet for andre enn tyskere. Waffen-SS begynte å rekruttere germanske frivillige fra slutten av 1940. De første norske SS-soldatene avla ed til Hitler 28.1.1941. Det bleogså utbygd underavdelinger av Allgemeine SS i germanske land. Den norske underavdelingen, Norges SS, ble stiftet 21.5.1941, ogreorganisert under navnet Germanske SSNorge et drøyt år senere.
- SS ble kriminalisert som organisasjonunder Nürnbergprosessen.
Se også:frontkjempere;Germanske SSNorge;Gestapo;Grossgermanien;Himmler,H.;pangermanisme;Rediess, W.;Sipo;Waffen-SS.
Litt.:Höhne, H.:Der Orden unter dem Totenkopf, 1967,Kogon, E.:Der SS-Staat, 1965, Wegner, B.:Hitlers politische Soldaten, 1988.
ØS
SS-skijegerbataljon "Norge", offisielltysk benevnelse: Norwegisches SS-Ski-Jäger-Bataillon, men også SS-Ski-Jäger-Bataillon Norge ble benyttet. Forløperen foravdelingen ble opprettet allerede i februar1942 med et norsk skikompani. Dette var såvellykket at man i september 1943 besluttet åopprette SS-skijegerbataljon "Norge" med 3kompanier, samt et norsk Politi-ski-kompani.Bataljonen var en del av 6. SS-bergdivisjon(6. SS-Geb.-Division Nord) i Finland. Da 6.SS-bergdivisjon ble trukket ut og sendt tilTyskland i desember 1944, ble bataljonenetterlatt i Norge. Fra februar 1945 het bataljonen SS-Ski-Bataillon 506 og hadde 4 kompanier, og var da undergitt SondertruppeReichsführer SS i Oslo.
Se også:Waffen-SS.
Litt.: Litt.: Arneberg, T.:Tragedie i Karelen, 1993.
JEF
SS-titler,klikk her for liste
Stahlecker, Franz (Walther) (1899-1942), dr. juris, SS-Oberführer, tidligere sjeffor Sipo (BdS) i Böhmen og Mähren, ble12.4.1940 utnevnt til politirådgiver i Oslo.Før han kunne tiltre, var Terboven blittReichskommissar i Norge. Stahlecker var iOslo til november 1940, da Fehlis overtoksom Sipo-sjef. Den tyske ansvarlige for riksrådsforhandlingene, Dellbrügge, mistenkteden ærgjerrige og politisk interesserte Stahlecker for nær kontakt med Quisling og NS ogfor forsøk på å forstyrre riksrådsforhandlingene sommeren 1940.
- I november 1940 dro Stahlecker tilbake tilTyskland, hvor han sommeren 1941 som SS-Brigadeführer fikk ansvaret for en av de 4 SS-Einsatzgruppen som fulgte Wehrmacht hakki hæl inn i Sovjetunionen, med oppdrag ådrepe så mange jøder som mulig.I mars 1942falt han i Riga "i kamp med partisaner".
Se også:Dellbrügge, H.;Fehlis, H.;Sipo.
Litt.: Hohne, H.:Der Orden unter dem Totenkopf, 1989.
BN
Stallare, Bjørn, seSkouen, Arne.
standrett, en militær særdomstol nedsatt ikrigstid for å straffe eller avskrekke etter"kort prosess" på stedet. En standrett kunnebare idømme dødsstraff eller frikjenne.Under felttoget i Norge i 1940 hendte det atnorske krigsfanger ble henrettet av Wehrmacht, men da etter "dommer" som ikke engang oppfylte kravene til en standrett.Sommeren 1941 innførte Terboven adgang tilå erklære sivil unntakstilstand med bruk avstandrett. Han benyttet seg av dette i Oslo iseptember 1941 og Trondheim i oktober1942. Også dødsdommene i Oslo i februar1945 ble felt i standrett.
Se også:domstoler, norske;domstoler, tyske;dødsstraff;Terboven, J;unntakstilstand.
BN
Stang, Axel Heiberg (1904-74), gårdbruker og skogeier, NS-medlem siden 1933,under hele okkupasjonen sjef for Dep. forarbeidstjeneste og idrett. Stang kom fra en avlandets mest kjente politiker- og godseierfamilier. Hans foreldre sto kongehuset nær;moren hadde vært dronning Mauds overhoffmesterinne. Slike ting lå sikkert bak tyskernes overraskende forslag under riksrådsforhandlingene om at han - helt uten politiskeller administrativ erfaring - burde bli med iden nye regjeringen. Han ble godtatt av denorske forhandlerne i juni 1940. Quislinggjorde senere forslaget til sitt. Etter forhandlingsbruddet i september ble Stang i stedetkommissarisk statsråd, senere minister, ogfortsatte som dep.sjef under den nasjonaleregjering 1942-45. I partiet fylte han rollensom "ungdomsfører", et rent fasadeverv innført etter tysk forbilde. Sommeren 1941 tjenstegjorde han 8 uker i Finland i en SS-avde-ling.
- Stang, som selv ikke var ideologisk anlagt,fikk utad en tung ideologisk rolle under krigen. Hans dep. administrerte Arbeidstjenesten, som skulle oppdra ungdommen. Detovervåket idretten og den fysiske fostring, ogsto ansvarlig for den fatale lov om ungdomstjeneste av februar 1942, som påla alle norskebarn ned til 10 år tjeneste i partiorganisasjonen NSUF. Bestemmelsen - som vitner om etslettest tenkelig politisk skjønn i NS-ledelsen-førte til voldsom forbitrelse, og står somden enkeltsak som reiste flest nordmenn tilsivil motstand mot NS-regimet. Gjennomføringen måtte skrinlegges.
- Stang var i de stormer han vakte personligmoderat og forsonlig, men klarte ikke å motstå verken tyske rådgivere eller overivrigepartifeller. I regjeringen sto han sammen medsin svigerfar landbruksminister Fretheim påden nasjonale fløy. Ilagt livsvarig tvangsarbeid i 1946. Ved ankebehandlingen i Høyesterett voterte et mindretall på 3 dommere,deriblant hans firmenning Emil Stang, fordødsstraff.
Se også:Arbeidstjenesten;Departementetfor arbeidstjeneste og idrett;rettsoppgjøret;riksrådsforhandlingene.
Litt.:Stang, T. og U.:Den Fredrikshaldske slekt Stang, 1959.
HFD
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
