Vom er det første og største av de fire rommene idrøvtyggernes mage og tilhørerformagene. Vomma er formet som en stor sekk og regnes som en utvidelse avspiserøret. Vomma har en tett forbindelse mednettmagen. Fra vomma støtes drøv opp til munnen for å tygges på nytt og blandes med spytt, før det igjen svelges.

I vomma foregår det en kontinuerliggjæringsprosess forårsaket av de tallrikemikroorganismene i vominnholdet som lever i et nært samspill medvertsdyret. Bakterier ogarker utgjør de dominerende gruppene (1 milliard eller mer per ml vomvæske), mensprotozoer ogsopper utgjør en mindre del.

Under gjæringsprosessene nedbrytes det meste avkarbohydratene ifôret under dannelse aveddiksyre,propionsyre ogsmørsyre som absorberes tilblodet, og dekker en meget stor del av dyrenes totale energibehov. Fôretsproteiner brytes ned tilpeptider ogaminosyrer som utnyttes i mikrobenes egen proteinsyntese. Også tilførtfett spaltes i vomma.

Drøvtyggernes behov for aminosyrer dekkes i hovedsak ved at mikroorganismene som stadig strømmer fra vomma tilløypemage ogtarm, går i oppløsning. Mikrobeproteinene spaltes på samme måte som fôrproteinene hos enmagede dyr, og de frigjorte aminosyrene absorberes til blodet. I vomma foregår det også en betydelig produksjon av vitaminer i B-komplekset.

En nyfødt drøvtygger har en underutviklet vom som gradvis vokser til når dyret spiser økende mengder fast føde. Inntak av fast føde stimulerer til både tilvekst og utvikling av vomma.

For mennesker benyttes vom som uhøytidelig betegnelse på stor mage.