voks
Voks erorganiske forbindelser som erplastiske og lavsmeltende, og som har relativ høymolekylmasse. De er brennbare og har godedielektriske egenskaper, er ikke giftige eller lite giftige, og er uten ubehagelig lukt. Smelten er gjerne lettflytende. De fleste voksarter er vannavstøtende og uløselige i vann, men løselige i vanlige organiskeløsemidler.
De egentlige voksartene erestere av høyerefettsyrer ogalkoholer, for eksempelbivoks. Andre typer forbindelser, for eksempelhydrokarboner, kan også ha konsistens og egenskaper som gjør at de klassifiseres som voks.
Voks har en mengde tekniske anvendelser, for eksempel i lysfabrikasjonen, ibonemidler ogpoleringsmidler, i emballasjeindustrien tilimpregnering av papir og papp, som tilsetning tilgummi og til elektrisk isolasjon, i impregnerings- og rensemidler, i kosmetiske og farmasøytiske preparater med mer.
Hovedtyper
Naturlige
- Animalske (bivoks,spermasett,lanolin med flere)
- Vegetabilske (carnauba, candelilla,kinesisk voks med flere)
- Mineralske:Jordvoks (ozokerit, ceresin og montanvoks), petroleumsvoks (vanlig og mikrokrystallinskparafinvoks)
Syntetiske
- Lavmolekylære polyetylener og polyoleter-estere
- Klorertenaftalener (halovoks) med flere
- Hydrokarbonvoks fraFischer-Tropsch-prosessen og lignende
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.