I en væske eller gass oppstår gjerne en virvel når hver del av væsken eller gassen strømmer i en bevegelse rundt enrotasjonsakse. Virvler oppstår gjerne når man rører i væsken eller gassen. Da vil friksjon føre til at det man rører med setter væsken eller gassen i rotasjonsbevegelse. På større skala viltidevannskrefter kunne sette sjøen i rotasjonsbevegelse slik at det dannes enmalstrøm. I luft kan virvler oppstå for eksempel i form avtornadoer ellerstøvvirvler.

Ulikt væsker, vil det i faste stoffer ofte være slik at bare en del av det som utgjør stoffet settes i bevegelse rundt en rotasjonsakse og dermed danner en virvel. For eksempel kan det i godeelektriske ledere dannes virvler avelektroner når det påtrykkes et magnetisk felt som varierer med tiden. Disse elektriskevirvelstrømmene har stor betydning ielektriske motorer og instrumenter. Enkelte faste stoffer blirsuperledende ved nedkjøling, og da vil det kunne danneskvantiserte virvler av elektronpar.

• virvelvind
• malstrøm
• virvelstrøm
• kvantiserte virvler