vev (biologi)
Vev er en samlingceller som er ordnet i et bestemt forhold til hverandre og er tilpasset for samme funksjon. Læren om vevene kalleshistologi, og er en gren avanatomien som beskriverorganenesmikroskopiske bygning.
Dyr
Planter
For plantenes vedkommende, inndeles cellevev vanligvis i:
- meristemer (delingsvev)
- hudvev
- styrkevev
- ledningsvev
- parenkym (grunnvev)
- sekresjonsvev
Historikk
Det første forsøk på å vise vevenes oppbygning av bestemte elementærdeler ble gjort i 1806 av botanikeren Ch. Treviranus. Han skjelnet mellom slike elementærdeler som korn, kuler, celler (det vil si hulrom begrenset av en vegg på samme måte som cellen i enbikake), fibrer, rør og hinner. Senere innførte Karl Mayer (1787–1865) begrepetvev for dyrerikets vedkommende. Han skjelnet mellom bladvev (epitel), cellefibervev, brusk-, bein-, kjertel-, muskel- og nervevev.
Studiet av vevene gjennomgikk en rivende utvikling da det sammensattemikroskopet og den histologiske teknikken ble forbedret og man derved kom til den erkjennelsen at de kjerneholdige cellene er grunnlaget for alle organismers oppbygning og bæreren av de fysiologiske funksjonene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.