vekst (botanikk)
Hos mangebakterier, encelledealger ogsopp består veksten i at den enkelte celle deler seg i to datterceller, som hver vokser ut til et nytt individ. Hos de høyerestående plantene er veksten lokalisert til bestemte områder i planten. I alle stengelspisser, grenspisser og rotspisser finnes etmeristem (eller delingsvev):apikalmeristem. I dette foregår stadig todeling av celler med påfølgende vekst av nye celler inntil de når den samme størrelsen som morcellen. Dette kalles plasmavekst ellerembryonal vekst, og under denne skjer en dobling av alle bestanddeler i cellen (blant annetDNA, arvestoffet).
Samtidig som denne nydannelsen av celler foregår, går et omtrent like stort antall av meristemcellene over tilstrekningsvekst, som betyr at den enkelte celle hovedsakelig vokser i lengderetningen. Denne veksten foregår umiddelbart bak meristemet og viser seg som en lengdevekst forstengelen ellerroten.
Sonen for lengdevekst er av sterkt begrenset lengde, den er bare noen millimeter hos røtter, men ofte flere centimeter hos stengler. Bare i mindre grad fører denne veksten til økt diameter hosplanteorganet. Når cellene er ferdige med lengdeveksten, går de inn i endifferensieringsfase, der de enkelte cellene utvikles til forskjellige celletyper med ulike funksjoner i planten.
Lengdeveksten nær organenes spiss kalles ogsåprimær vekst, fordi det er den første som foregår under plantens vekst. Hos mange planter, blant annet nesten alleenfrøbladede, er all vekst primær. Hos alle trær,busker og mange tofrøbladedeurter finnes ogsåsekundær vekst, som arter seg som en rentykkelsesvekst hos planten. Denne veksten skjer ved at det i cellevev som er dannet som resultat av differensieringen etter den primære veksten, oppstår et nytt delingsvev (meristem):kambium. Ved tangentiale delinger av kambiumcellene og differensiering av de dannede cellene, produseresvedvev (ved) på innsiden ogsilvev (innerste del avbarken) på utsiden av selve kambiet. Især bidrar økningen i vedmasse til økt diameter hos for eksempel en trestamme.
Vekstfaktorer
Temperatur
Plantenes vekst er sterkt avhengig av forskjellige ytre og indre faktorer. Blant de ytre faktorene (miljøfaktorene) er temperaturen av stor betydning. Temperaturen påvirker allenzymaktivitet i cellene og derved stoffomsetningen som er en betingelse for vekst. Fordi det errespirasjonen som leverer energi blant annet til veksten, er det oftest en klar sammenheng mellom respirasjon og vekst. Minimumstemperaturen er den nedre grensen for vekst, optimumstemperaturen gir størst vekst, og maksimumstemperaturen er øvre grense for vekst.
Artene har svært forskjellige krav til temperatur, noe som gjenspeiles i utbredelsen. Arktiske ogalpine planter kan vokse ved temperaturer under 0 °C, og har ofte optimumstemperatur omkring 10 °C. Planter fra dentempererte klimasonen har minimumstemperatur omkring 5 °C, optimum ved 25–35 °C og maksimum ved 35–40 °C. For tropiske planter ligger de tilsvarende temperaturene en god del høyere, med maksimumstemperatur ved 45–55 °C.
Noen termofile organismer, for eksempelblågrønnbakterier i varme kilder, har maksimumstemperatur opp til 70–80 °C. Mange planter reagerer på at temperaturen veksler mellom dag og natt,termoperiodisme, med økt vekst. Andre planter har imidlertid like god vekst når temperaturen er konstant døgnet rundt.
Lys
Lys har en indirekte virkning på veksten fordi det gir økt fotosyntese og stoffproduksjon, som igjen er grunnlaget for respirasjon og vekst. Meget påfallende er lysets virkning på plantenes form og utseende (fotomorfogenese). I mørke blir plantene bleke, sterkt forlenget og med bare små, skjellaktige blad (etiolert vekst). Selv ganske svakt lys fører til at disse karakterene forsvinner, men først i godt lys blir plantenes utseende og vekst normal. Lys virker altså hemmende påstrekningsveksten. Denne virkningen skjer ved at fargestoffenefytokrom ogkryptokrom hos plantene absorberer bestemte deler av lysspekteret, som videre fører til mer normal vekst med kortere stengel og størreblad. Lysets varighet,daglengden, har stor betydning for vekst og utvikling av planter. Sefotoperiodisme.
Andre faktorer
Andre faktorer som er viktige for veksten, er vann og mineralstoffer. Ved vannmangel er det først og fremst cellestrekningen som hemmes. Ikke bare direkte vannmangel, men også høyt saltinnhold i jorden, for eksempel saltvann eller sterk gjødsling, hindrer tilstrekkelig vannopptak. For normal vekst krever plantene tilførsel av visse mineralstoffer (semineralnæring).
Plantenes vekst påvirkes av forskjelligehormoner som produseres i ulike deler av planten.Auxin oggibberelliner er typiske vekststimulerende hormoner,cytokininer stimulerer blant annetcelledelinger, mensabscisinsyre ogetylen i overveiende grad hemmer vekst.
Som regel følger veksten hos celler, organer og hele planter en S-formet (sigmoid) kurve. Den er først langsom, øker så eksponensielt, har en kortere eller lengre periode med konstant veksthastighet og avtar så til slutt. De største hastigheter som er målt, er hos skudd avbambus, som kan vokse inntil 60 centimeter på et døgn,asparges opptil 30 centimeter og mais 10–12 centimeter per døgn. Særlig lav veksthastighet harlav.Reinlav (Cladonia) vokser for eksempel bare 1–2 millimeter per år. Noen sentvoksende arter av lav i fjellet kan ha en alder av 1000 år.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.