varaner


Båndvaran fra Sri Lanka.
Varaner er en familie i ordenenskjellreptiler, Squamata, med 88 arter som alle tilhører slektenVaranus. De minste artene er knapt 12 centimeter lange, mens de største kan bli 3 meter. De er utbredt iAfrika,Asia og særlig mange arter iAustralia. De fleste errovdyr med variert meny, mens et fåtall er vegetarianere. Varaner leggeregg som begraves på bakken.
Faktaboks
- Uttale
varaner
- Vitenskapelig navn
- Varanidae
Beskrivelse
Størrelsen varierer betraktelig. Den minste arten,Varanus sparsus, er 11,6 centimeter uten hale, med en totallengde på 23 centimeter. Den største,komodovaranen, kan, i hvert fall i fangenskap, komme opp i en totallengde på 3,1 meter og en vekt på over 200 kilo. Varaner har lang hals og lite hode. Kropp og lemmer er kraftige, og den lange halen er muskuløs. Tungen er dypt kløftet og fungerer som et lukteorgan.
Utbredelse
De 88 beskrevne artene finnes i Afrika, østover i det sørlige Asia til det oseaniske området, inkludert øyer sørvest iStillehavet. Størst artsmangfold er det i Australia. En art,nilvaran,Varanus niloticus, har blitt sluppet fri iFlorida og blir betraktet som eninvasjonsart iUSA.
Habitat og levevis
Varaner lever hovedsakelig på bakken, men noen få arter klatrer i trær. Dette gjelder for eksempel blåhalevaranen,Varanus doreanus. Andre arter holder seg nært vann og beveger seg sjelden langt vekk fra bredden. De jakter gjerne påbyttedyr i vannet. Det gjør for eksempel den australskeVaranus mertensi. Nilvaranen er også knyttet til vann. Noen, eller kanskje alle varaner, har muligens et giftig bitt. Dette er imidlertid omstridt blant forskere. En potensiell gift kan føre til blodtrykksfall og et antikoagulerende stoff overført ved bittet bidrar til at såret vil fortsette å blø i lang tid.
Føde
Nesten alle varaner er aktive jegere som jakter på en lang rekke forskjellige dyregrupper. De har sterke kjever og skarpe tenner. Små arter spiser helst insekter, krepsdyr, edderkopper, snegler, amfibier og små reptiler. Større arter jakter på større pattedyr, reptiler, fugler, amfibier og fisk. Tre arter fraFilippinene er i hovedsak planteetere, blant demVaranus olivaceus.Åtsler blir også spist.
Formering
Varaner har generelt store territorier. I paringstiden hender det ofte at hanner braker sammen i brytekamper, gjerne mens de står oppreist på bakbeina. Alle arter legger egg. Antall egg varierer med kroppsstørrelsen og kan for små arter være 2–4 egg per kull. Store arter kan legge inntil 40 egg. Eggene blir som regel gravd ned i bakken og klekkes etter en utviklingstid på 100 dager til ett år. Komodovaranen har vist seg å kunne produsere avkom vedpartenogenese i fangenskap. Når dette skjer, er alt avkom hankjønn.
Systematikk
Varaner, Varanidae (88 arter) sammen medøreløse varaner, Lanthanotidae (1 art) oggiftøgler, Helodermatidae (5 arter) utgjør superfamilien Varanoidea (Platynota).
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
Klasse | Reptilia | reptiler |
Orden | Squamata | skjellreptiler |
Familie | Varanidae | varaner |
Systematikken følgerArtsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Varanidae
- Artsdatabanken-ID
- 169488
- GBIF-ID
- 5023
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.