Vanndamp opptrer som en gass iatmosfæren. Når vanndampen kondenserer til vann, blir den synlig og kan sees i form avskyer eller regndråper.

Atmosfæren kan bare holde på en gitt mengde vanndamp i lufta. Dette er avhengig avluftas temperatur ogtrykk. Luft med mye vanndamp er lettere enn luft med lite vanndamp. Dette skyldes at H₂O-molekylene er lettere ennnitrogen- ogoksygenmolekylene som det finnes mest av i den tørre lufta.

Når det er mye vanndamp, vil H₂O-molekylene oppta plassen som de tyngre molekylene ellers ville hatt, og lufta blir lettere. Luft med vann i væskeform i form av skyer eller regndråper, vil imidlertid være langt tyngre enn luft uten vann i væskeform. Imeteorologien er det derfor viktig å skille mellom vann i gassform og vann i væskeform.

Vanndamp er vår viktigstedrivhusgass. Den står for en langt større del avdrivhuseffekten enn for eksempelCO₂.

Vanndamp brukes som varmebærer i så vel dampkraftverk (sedampkjeler,dampturbiner) som for varmetekniske produksjonsformål (seinndamping,koking,tørking). Særlig fordelaktig er sammenhengen mellom metningstrykk og -temperatur, som muliggjør temperaturkontroll ved trykkregulering.

Vannets store fordampingsvarme ved lavere og midlere damptrykk gjør trykk av 5 til 10 atmosfærer fordelaktig for mange produksjoner, for eksempel i papir- og celluloseindustrien. For dampkraftverk benyttes til dels svært høye damptrykk og -temperaturer, fra 100atm og opptil 300-400 atm, 510–600 °C. De sistnevnte anleggene kalles overkritiske, da det kritiske damptrykk er 225 atm (sekritisk tilstand).

• vanndamptrykk
• vann