validitet
Validitet er etkriterium pådatakvalitet ivitenskapelige undersøkelser. Validiteten er høy hvis undersøkelsens data er relevante eller adekvate for å belyse den problemstillingen eller de fenomenene som skal undersøkes. For eksempel kan data om innholdet i partiprogrammer ha høy validitet hvis hensikten er å studere partienes politiske holdninger og standpunkter, men lav validitet hvis formålet er å undersøke partienes faktiske handlinger og praksis.
Validitet omtales også som gyldighet eller holdbarhet. Validiteten viser i hvilken grad undersøkelsens resultater gir grunnlag for å trekke gyldige eller holdbareslutninger om det som undersøkelsen har som formål å belyse.
Validitet skiller seg frareliabilitet, som er et annet kriterium på datakvalitet. Reliabilitet handler enkelt forklart om hvorvidt man får samme resultat hvis man gjør samme undersøkelse gjentatte ganger. Høy reliabilitet betyr at undersøkelsens data er nøyaktige eller pålitelige. Høy reliabilitet er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for høy validitet.
Validitet blir brukt som kvalitetskriterium for bådekvalitative ogkvantitative data. Noen mener imidlertid at begrepet først og fremst er knyttet til kvantitative studier, og at det trengs andre kriterier for kvaliteten av kvalitative data. Bruken av validitet som uttrykk for datakvalitet er uansett noe ulik for de to datatypene. I kvalitative studier omtales validitet gjerne som troverdighet. Validiteten er høy hvis man har data som gir troverdig informasjon om det man har til hensikt å studere.
Typer av validitet
Det er vanlig å skille mellom ulike typer av validitet:
- Åpenbar validitet er en validitetstype som brukes i både kvalitative og kvantitative studier.
- Definisjonsmessig validitet er særlig relevant for kvantitative studier.
- Indre og ytre validitet brukes spesielt i eksperimentelle studier.
- Kompetansevaliditet, kommunikativ validitet og pragmatisk validitet er vanlige validitetstyper i kvalitative studier.
Åpenbar validitet
Den åpenbare validiteten (face validity) er høy hvis det er intuitivt innlysende (åpenbart) og ukontroversielt blant både forskerne og andre at de innsamlede dataene er gode og treffende for det som skal undersøkes. Hvis hensikten er å undersøke folks holdninger til EU, vil gode intervjudata om nettopp slike holdninger kunne sies å ha høy åpenbar validitet.
Definisjonsmessig validitet
Den definisjonsmessige validiteten (definitional validity) dreier seg om samsvaret mellomteoretiske og operasjonelle definisjoner av begreper. Mens den teoretiske definisjonen av et begrep klargjør hva forskeren har til hensikt å undersøke, viser den operasjonelle definisjonen hva som faktisk blir undersøkt. Validiteten er høy hvis det er godtsamsvar mellom de to definisjonene.
Den teoretiske definisjonen klargjør begrepets meningsinnhold, og den operasjonelle definisjonen viser hvordan begrepet skal måles eller uttrykkes ved empiriske data. En operasjonell definisjon av et begrep utformes gjerne som envariabel eller enindikator. For eksempel kan begrepet ‘rasisme’ defineres teoretisk som ‘diskriminering av bestemte etniske grupper’. En operasjonell definisjon kan være ‘negative eller nedsettende utsagn i sosiale medier om jøder, muslimer eller andre etniske grupper’. Validiteten avhenger av om den operasjonelle definisjonen er dekkende for begrepet slik det er teoretisk definert. Her kunne validiteten bli høyere dersom den operasjonelle definisjonen ble utvidet til også å omfatte andre former for diskriminering, i tillegg til utsagn i sosiale medier.
Man kan skille mellom tre hovedtyper av definisjonsmessig validitet: Innholdsvaliditet, kriterievaliditet og begrepsvaliditet.
Innholdsvaliditet
Innholdsvaliditet (content validity) innebærer at den operasjonelle definisjonen er dekkende for hele innholdet i den teoretiske definisjonen av begrepet. Hvis en forsker for eksempel vil undersøkematematikk-kunnskapene i en skoleklasse, vil høy innholdsvaliditet forutsette data basert på hvordan og hvor godt elevene løser oppgaver i matematikk. Data basert på oppgaver som tester skriveferdigheter, har i en slik sammenheng lav innholdsvaliditet.
Kriterievaliditet
Kriterievaliditet (criterion validity) betyr at det er godt samsvar mellom data basert på ulike operasjonelle definisjoner av samme begrep. For eksempel er kriterievaliditeten høy hvis det er godt samsvar mellom data om rasisme basert på diskriminerende utsagn i sosiale medier og data om rasisme basert på andre former for diskriminering. Det finnes to typer av kriterievaliditet:
- Samtidig validitet (concurrent validity) bygger på sammenlikning av data basert på ulike operasjonelle definisjoner på samme tidspunkt.
- Prediktiv validitet (predictive validity) baseres på sammenlikning av data fra ulike tidspunkter. Hvis for eksempel data omintelligens på ett tidspunkt samsvarer godt med data om framtidige skoleprestasjoner, har man intelligensdata med høy prediktiv validitet.
Begrepsvaliditet
Begrepsvaliditet (construct validity) tar utgangspunkt i sammenhenger mellom begreper. Hvis man i enempirisk undersøkelse, basert på operasjonelle definisjoner av ulike begreper, finner en sammenheng mellom begrepene som samsvarer med den kjente sammenhengen mellom disse begrepene, har disse dataene høy begrepsvaliditet. Man kan for eksempel studere begrepet ‘politisk interesse’, operasjonelt definert som ‘lesing av politisk innhold i aviser’, og begrepet ‘politisk aktivitet’, operasjonelt definert som ‘medlemskap i et politisk parti’. Fra før er det kjent at det er en positiv sammenheng mellom politisk interesse og politisk aktivitet. Hvis man i en intervjuundersøkelse finner en slik positiv sammenheng mellom de tovariablene avislesing og partimedlemskap, har disse intervjudataene høy begrepsvaliditet.
Indre og ytre validitet
Ieksperimentelle studier skiller man mellom indre og ytre validitet. Indre validitet (internal validity) betyr at eksperimentet er utført på en forsvarlig måte, slik at slutningen omårsakssammenheng er gyldig under de kontrollerte undersøkelsesbetingelsene. Hvis denne årsakssammenhengen ikke bare er gyldig i eksperimentsituasjonen, men kan generaliseres til reelle samfunnsmessige situasjoner, har eksperimentet også høy ytre validitet (external validity).
Kompetansevaliditet
Kompetansevaliditet (competence validity) i kvalitativ forskning dreier seg om forskerenskompetanse for innsamling av kvalitative data på det aktuelle forskningsfeltet. Forskerens kompetanse styrker troverdigheten eller validiteten til de data som samles inn. For eksempel vil kvalitative data om læringsmiljøet i en skoleklasse ha høyere validitet om denne studien gjennomføres av en erfaren skoleforsker med stor innsikt i kvalitativ forskning, enn om studien gjennomføres av en forsker uten slik erfaring og innsikt.
Kommunikativ validitet
Kommunikativ validitet (communicative validity) baseres på forskerensdialog med andre om sin undersøkelse. Den kommunikative validiteten er høy hvis dialogen resulterer ikonsensus om at dataene er gode og treffende for det som skal studeres. Man skiller mellom to typer kommunikativ validitet:
- Aktørvalidering innebærer at forskeren har en slik dialog med kildene selv, for eksempel aktører som er observert eller respondenter som er intervjuet.
- Kollegavalidering bygger på dialog med andre forskere.
Pragmatisk validitet
Pragmatisk validitet (pragmatic validity) innebærer at undersøkelsens data og resultater gir et godt grunnlag for bestemte handlinger, for eksempel at en studie avarbeidsmiljøet i enbedrift kan anvendes til forbedring av dette arbeidsmiljøet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrevErik Tved
svarteAnne Marit Godal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
