urmaker
Urmaker er en yrkesutøver som nå mest arbeider med butikkarbeid, markedsføring og vareeksponering. En faglært urmaker skal kunne veilede kunden i valg av ur og andre produkter og tjenester, vurdere lønnsomheten av en reparasjon, reparere og vedlikeholde veggur og loddur, lommeur og mekaniske og elektroniske armbåndsur, bytte batterier, arbeide på urkasser og tilpasse og reparere urlenker og låser.
Utdanning
Opplæringen skjer normalt ved to år ivideregående skole og to år somlærling i bedrift.
- Første året: vg1 Håndverk, design og produktutvikling eller Elektro og datateknologi.
- Andre året: vg2 Urmakerfaget.
- Deretter jobber man somlærling i to år i en bedrift.
Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med ensvenneprøve.
Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata).
Historie
Urmakerfaget tilhørte i Norge opprinnelig smedhåndverket. Det meste av ur- og klokkemakeri ble først drevet som husindustri på bygdene, men i smedenes laugsartikler 1682 finnes som undergrupper «lille Uhrmager» og «grove Uhrmager». Vanligvis gikk urmakere under betegnelsen klokkemakere. Den første kjente, norske urmaker erPeder Jensen Nøttestad fra Stange, som fikk privilegium som urmaker i Christiania 1734. Utover på 1700-tallet fikk faget sterkt oppsving. Den første sammenslutning var Christiania Uhrmagerforening 1883.Norges Urmakerforbund ble stiftet 1903.
Se ogsåstorurmaker.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Fagkonsulent for artikkelen:
- Arne S. Dolven
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forHåndverk, design og produktutvikling
