uorganisk kjemi
Uorganisk kjemi er den delen avkjemien som tar for seggrunnstoffene og dekjemiske forbindelsene som de inngår i, bortsett fra de fleste forbindelsene tilkarbon, som utgjørorganisk kjemi.
Selve grunnstoffetkarbon regnes til uorganisk kjemi. Det gjør også en rekke enkle karbonforbindelser, somkarbonoksider,karbonsyre,karbonater,karbider,cyanider,metall-karbonyler ogkompleksforbindelser hvor organiske forbindelser erligander.
Metallorganiske forbindelser regnes også med til organisk kjemi. Det gjør også forbindelser mellom organiske komponenter og noen ikke-metaller somsilisium,fosfor,arsen ogbor.
Det er registrert langt færre uorganiske enn organiske forbindelser.
Flere uorganiske forbindelser fremstilles årlig i mengder på størrelsesorden 100 millioner tonn, for eksempelmineralgjødsel,sement,stål,aluminium,klor,svovelsyre,soda ognatriumhydroksid.
Uorganiske forbindelser er viktige både somstrukturelle materialer ogfunksjonelle materialer (halvledere,optiske materialer ogmagnetiske materialer,katalysatorer med mer).
Historie
Opprinnelig var uorganisk kjemi den delen av kjemien som omfattet alle stoffer som finnes i jord, fjell, luft og vann, det vil si den såkalte «døde naturen« ellermineralriket, i motsetning tilorganisk kjemi, som omfattet de stoffene som dannes i den levende naturen, for eksempel i dyr og planter. Man trodde da at en egen livskraft var nødvendig for å fremstille organiske forbindelser.
Fra 1830-tallet ble i stigende grad organiske forbindelser fremstilt fra uorganiske forbindelser i laboratoriet. Troen påvitalisme forsvant etter hvert blant kjemikere.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.