På verdensbasis finnes tofamilier av ugler. Familientårnugler (Tytonidae) omfatter 16arter, av disse er artentårnugle påvist omkring 20 ganger iNorge.

FamilienStrigidae omfatter om lag 200 arter i alle verdensdeler (ikkeAntarktis). Av disse hekker ti arter i Norge:hubro,snøugle,kattugle,slagugle,lappugle,haukugle,spurveugle,perleugle,hornugle ogjordugle, mensdverghornugle er tilfeldig påtruffet.

De fleste artene oppholder seg i Norge gjennom hele året, men jordugle og hornugle ertrekkfugler som drar sørover i september/oktober og vender tilbake igjen i mars/april. Flere av artene lever en nomadisk tilværelse og forflytter seg etter tilgangen påsmågnagere. Det er derfor ikke mulig å snakke om en norsk hekkebestand for disse artene. Av våre ugler er hubro og kattugle de mest stasjonære. Dersom mattilgangen er tilfredsstillende oppholder de seg innenfor sine territorier gjennom hele året. Det er ingen forskjeller i fjærdrakt hos hunner og hanner hos uglene våre. Hunnene er imidlertid litt større og tyngre. Fjærdrakten er lik gjennom hele året.

Uglene lever overveiende av smågnagere,spissmus og fugl. De fleste artene har svært godt nattsyn og jakter helst i mørket. Av de til sammen ti artene somhekker i Norge blir fire omtalt som såkaltegeneralister. De har en bred næringsseddel og lever av smågnagere, spissmus, fugl og mindrepattedyr. Dette gjelder de store artene hubro og slagugle og de to minste artene perleugle og spurveugle. De seks øvrige uglene er såkaltespesialister som i all hovedsak lever avsmågnagere. Noen utenlandske arter har spesialisert seg på fiskefangst. Hos oss er hubro kjent for å kunne ta noefisk og ogsåfrosk. Uglene manglerkro i motsetning tildagrovfuglene. Ufordøyelige rester avbyttedyr som knokler,hår ogfjær blir pakket sammen til såkaltegulpeboller.

På grunn av spesielle fjærstrukturer kan uglene fly lydløst. Dette gir dem et stort fortrinn overfor deres byttedyr. Det er mulig å skille fjær hos ugler fra fjær fra dagrovfugler med det blotte øye. Fjær hos ugler er lodne på oversida, og dettemorfologiske særtrekket eliminerer lyden fra deres vingeslag fullstendig.

Ugleøyets følsomhet for lys kan være hundre ganger så effektiv som menneskeøyets. Ugleøynene sitter fast ikraniet, slik at de ikke kan flytte blikket uten å snu hodet. Men hodet dreier de til gjengjeld mer enn 180 grader hver vei. Sammen med noen få andre fugler har de øvre øyelokk, som de blunker med (de fleste fugler blunker bare med en gjennomsiktigblinkhinne).

Den flate ansiktsformen hos ugler fremheves vedsløret, som nærmest fungerer som en parabol. Ugleneshørsel er ytterligere spesialisert ved at ørene erasymmetrisk plassert. Dette innebærer at ørene ikke er plassert like høyt på begge sider av hodet. Dermed når lyden øregangene med en liten tidsforskjell. Dette resulterer i en evne til både stedsbestemmelse og delvis avstandsbestemmelse som er helt unik. Denne spesialiseringen gjør det mulig for en lappugle å på lang avstand eksakt beregne hvor smågnagere oppholder seg under snøen. Med imponerende presisjon kan lappuglene fly over ei snøflate, for så brått å stupe ned og gripe smågnagere som befinner seg både ti og 20 centimeter under snøen.

Alle uglene våre legger hviteegg, mange i huletrær, men også i gamlereir av andre arter eller på bakken. Ugler, i likhet med dagrovfugler, starter ruging så snart det første egget er lagt. Dette resulterer i at eggene klekkes til ulik tid og at det blir betydelig størrelsesforskjell mellom ungene. Dersom mattilgangen ikke blir tilstrekkelig, vil ikke alle ungene vokse opp og de minste ungene kan også ende opp som mat for sine større søsken.

Siden 1971 har alle uglearter vært totalfredet i Norge

I norsk tradisjon er uglanåfugl (til norrøntnár, 'dødning, lik'). Om den skriker nær huset, varsler det dødsfall.

• fugler