Mennesket har antageligvis tygget størknetkvae ogplantegummi fra trær i tusenvis av år. Det er blant annet funnetDNA og tannmerker i bjørkekvae fra Sverige som er omtrent 10 000 år gammel, og det kan ikke utelukkes at man brukte det med samme hensikt som for moderne tyggegummi.

Tyggegummi blepatentert i 1869 av tannlegen William Semple i USA, og bestod da av en blanding gummi, lakris, kritt og trekull som skulle bidra til å rense tennene og styrke kjeven. Man begynte etter hvert å lage tyggegummi fremstilt avchicle, en naturligplantegummi frasapodilletreet. Salg av tyggegummi er i særlig grad assosiert med W. Wrigley (1861–1932), som er kjent for sin markedsføring av og reklame for tyggegummi. Wrigley’s Spearmint ble introdusert i 1893. I Norge ble også det svenske tyggegummimerket Toy introdusert i 1934.

Fra midten av 1900-tallet har det for det meste blitt produsert av syntetiskepolymerer sompolyvinylacetat,polyisobutylen,butylgummi,polyvinyletere eller butadienstyrengummi, og tilsattharpikser,voks, sukker eller kunstigsøtstoff,glyserol, farge, antioksidanter med mer.

Brukt tyggegummi som kastes i naturen kan være til skade for dyreliv, og kan i noen tilfeller også dannemikroplast. Omfanget av dette er imidlertid ukjent.

Noen tyggegummier inneholder syntetiske antioksidanter som butylhydroksyanisol,BHA (kodenummer E 320) eller butylhydroksytoluen,BHT (kodenummer E 321), som har vært omdiskutert på grunn av mulig kreftfremkallende oghormonforstyrrende virkning. Alternative tilsetningsstoffer er derfor under vurdering.

• plantegummi
• harpiks

• Artikkel hos forskning.no om arkeologisk funn
• Artikkel hos kulturhistorisk museum om arkeologisk tyggegummi
• Artikkel hos nature.com