Tsjekkisk tales av cirka 10,5 millioner iTsjekkia, i landsdeleneBöhmen, Mähren ogSchlesien. I tillegg brukes språket i ulik grad av tsjekkiske folkegrupper i utlandet, av en halv million iUSA, særlig iTexas ogChicago, og noen titusener iCanada,Argentina,Østerrike,Slovakia ogKroatia. IBanatet iRomania finnes det fra gammelt av en liten tjekkisktalende folkegruppe.

Tsjekkisk skrives med detlatinske alfabetet. Det har alltid trykk på førstestavelse i ordet. Språket har både lange og kortevokaler. Lange vokaler forekommer også i ubetont stavelse.

På 1400-tallet innførteJan Husdiakritiske tegn for lyder som det latinske alfabet ikke betegner. Dette var čárka, en strek over vokalen for å angi at den er lang: á, é, í, ý, ú. Den siste brukes kun i anlyd. Ellers brukesnabodeničko, punctus rotundus, ů, for vokalen i alle andre posisjoner.Háček, en hake, har flere funksjoner. Den brukes for å betegnesibilanter ogaffrikater,š forsj,žforzj,č for tsjog for den spesielle tsjekkiske lydenrzj som i det tsjekkiske navnDvořak. Haken nyttes også ved vokaltegnetě forje ogň forpalatalisertn. Bokstavenc betegner affrikatetts. Enapostrof angir de palataliserte konsonantene,t', d'.

Språket harfonetisk sett fire spesielle lyder. Det urslaviske stemte velareplosivg er blitt til det stemte velarefrikativh. Konsonanten ř betegner den opprinnelig palataliserter som er affrikatisert og blitt til en konsonant med en vibrantisk opptakt som glir over i ensibilant,rzj. Sonantener ogler stavelsesbærende, og hele setninger kan dannes uten bruk av «vanlige» vokaler: Strč prst skrz krk, ‘stikk fingeren gjennom halsen’.

Tsjekkisk er i likhet med de øvrige slaviske språk meget formrikt. Det har imidlertid ingen bestemt eller ubestemt artikkel. I setningenPetr čte knihu, ‘Peter leser en bok’, kanknihu oversettes både med ‘en bok’ og ‘boken’.

Tsjekkisk har syvkasus, nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumentalis, lokativ og vokativ, som substantivene, adjektivene, pronomenene og tallordene i ulik grad bøyes i. I ovenstående setning står Petr i nominativ siden ordet er subjekt i setningen, mensknihu står i akkusativ siden det er objekt i setningen. Det er imidlertid flere grupper verb som krever objektet i genitiv, slik som for eksempelbát se, ‘frykte, være redd’ i setningenebojí se ho jako čerta, ‘han frykter ham som fanden’,nemáš se čeho bát, ‘du har ikke noe å frykte’. En mindre gruppe verber krever objektet i dativ. Å lære fremmede språk heter derforučit se cizím jazykům.

Ordforrådet i tsjekkisk ble fornyet og beriket fra slutten av 1700-tallet og utover ved nydannelser, oversettelseslån og ved andre lån, særlig fra tysk. Målreising førte til nye ord der norsk og mange andre språk bruker fremmedord, som for eksempel knihovna (bibliotek), divadlo (teater) og lékárna (apotek).

Moderne tsjekkisk blir påvirket av engelsk, som for eksempel i låneordene apka (app/application) og kompjutr (datamaskin).

• Språk i Europa
• Tsjekkia

• Flajšhans, Vaclav (1924). Náš jazyk mateřský. Dějiny jazyka českého a vyvoj spisovné slovenštiny. Praha
• Marvan, Jiří (2012).Čeština tisíciletná. Ústí nad Labem
• Rytter, Olav (1971).Slavisk målreisning, Oslo
• Travniček, František (1949).Mluvnice spisovné češtiny, I-II, Praha