Trynesnokene er vanligvis 60 til 80 centimeter lange, men totallengden kan variere fra 30 til 120 centimeter. Halen er kort. Kroppen er kraftig, og det er bare en svak innsnevring mellom kropp og hode. Alle artene har en karakteristisk oppoverbøyd snute (tryne), som sannsynligvis er utviklet for å grave i sand. Fargene kan være svært variable. Den vestlige trynesnokenH. nasicus er ofte sandgrå med svarte og hvite tegninger, mens den østlige trynesnokenH. platirhinos kan opptre i mange forskjellige fargekombinasjoner.

Slekten er utbredt i Nord-Amerika, fra det sørlige Canada til det nordlige Mexico.

De forekommer helst på sandgrunn, for eksempel på prærier, buskmark, halvørken og beitemarker. Høydegrensen går 2500 meter over havet.

Trynesnokene har en noe spesiell trusselatferd når de utsettes for fare. De har evnen til å utvide de fremste ribbeinene slik at halsen utvides på samme måte som hoskobraene. Når de føler seg truet, løfter de hodet fra bakken, utvider nakkehetta og hveser høylytt. Noen ganger kan de også hogge etter fredsforstyrreren, men de biter sjelden. Dersom denne strategien ikke virker, kan de rulle seg over på ryggen med gapende munn og tungen stikkende ut, mens de spiller død. Iblant kan de også utskille et illeluktende sekret fra kloakkåpningen, som vil avskrekke de fleste bytteetere fra å spise slangen.

Amfibier spiller en viktig rolle i trynesnokenes diett. Den østlige trynesnoken har spesialisert seg påpadder og er immun mot paddenes gift.Gnagere ogøgler inngår også til en viss grad i næringsvalget. De forstørrede tennene bakerst i overmunnen hjelper dem å holde på byttet.

Trynesnokene legger egg. Paringstiden varer fra februar til august, avhengig av art og lokalitet. Kullene består av 4 til 40 egg som plassere i hulrom på bakken. Etter 55 til 60 dager klekkes ungene, som ved klekking har en totallengde på 13 til 23 centimeter.

Artene i denne slekten regnes som ufarlige for mennesker, og de er svært populære som hobbydyr. De mangler gifttenner foran i munnen slik somhoggormene oggiftsnokene har. I stedet har de forstørrede tenner bakerst i overkjeven, og disse er forbundet med en kjertel,Duvernoys kjertel, som produserer et svakt giftig spytt. Et bitt fra en trynesnok kan gi sterke smerter, hevelser, væskefylte blemmer, misfarging av huden og arrdannelse. Ingen dødsfall er kjent, men det er registrert sykehusinnleggelser som følge av bitt fra trynenoker.

• slanger
• giftslanger
• reptiler