De to viktigste dyrkningsartene til tobakk er virginiatobakk ogbondetobakk. Virginiatobakk (Nicotiana tabacum) dyrkes best mellom 45° nordligbreddegrad og 35° sørlig breddegrad, men plantene trives helt opp til 50° nordlig bredde. Den er den mest utbredte av artene og brukes til fremstilling avsigaretter,pipetobakk,sigarer,snus ogskrå. Bondetobakk (Nicotiana rustica) dyrkes blant annet iSør-Amerika,Sentral-Amerika,Nord-Afrika,Midtøsten,Russland,Vietnam samtIndia ogPakistan, og brukes hovedsakelig ivannpiper.

Tobakksdyrkingen foregår ved at unge planter, som har vokst opp fra de småfrøene, blir plantet ut i lange rader på en omhyggelig bearbeidet mark oghyppet ofte under veksten. For å få store blad kan blomsterknoppene knipes av. Bladene høstes når de begynner å få en lysere farge. På dette stadiet er bladene fra noen få centimeter til nesten én meter lange, alt etter tobakksarten. Innhøstingen avsluttes cirka 16 til 22 uker etter såing, avhengig av vær og klima.

Tørking av de modne bladene foregår vanligvis i enlåve med eller uten varme, men kan også foregå i sol, alt etter frøsort, og prosessen tar fra én til ti uker. Etter tørking legges bladene i hauger forfermentering ellergjæring, en prosess som forbedrer tobakkens smak.

Etter kvalitetssortering buntes som oftest tobakken for salg til oppkjøpere, som må tørke tobakken ytterligere før pakking og salg til fabrikker, for fremstilling av tobakksprodukter som sigaretter, pipetobakk, sigarer, snus og skrå. Disse produktene er vanligvis satt sammen av en blanding av forskjellige kvaliteter fra flere land.

I Norge dyrkes vingetobakk (Nicotiana alata), prydtobakk (Nicotianaxsanderae) og skogtobakk (Nicotiana sylvestris) samt virginiatobakk og bondetobakk som ettårige prydplanter.

• søtvierfamilien
• tobakk