Enløsning av tinn(II)klorid fås ved å behandle tinn med varm, konsentrertsaltsyre. Ved inndamping krystalliserer tinn(II)kloridet ut med to molekylerkrystallvann, SnCl₂·2H₂O (handelsnavntinnsalt), i form av fargeløse, klare, monokline søyler eller flak.Hydratet løser seg lett i lite vann. Ved sterk fortynning dannes tungtløselig tinn(II)hydroksidklorid, etterreaksjonsligningen

Sn²⁺ + Cl⁻ + H₂O = Sn(OH)Cl + H⁺

Utsatt for luft oksideres en vandig løsning av tinnklorid langsomt under dannelse avfireverdige tinnioner somhydrolyseres til tungt løselige tinndioksidhydrater. For å hindreoksidasjon oppbevares løsninger av tinn(II)klorid i berøring med metallisk tinn. Løsninger av tinn(II)klorid virker sterktreduserende.

Tinn(II)klorid anvendes hovedsakelig i galvaniske fortinningsbad. En del blir også brukt til fremstilling avCassius' gullpurpur. Tidligere hadde tinn(II)klorid en utstrakt anvendelse i tekstil- og fargeriindustrien.

Tinntetraklorid kan fremstilles ved direkte innvirkning av klor på tinn:

Sn + 2Cl₂ = SnCl₄

Når den står i fuktig luft, går tinntetraklorid over i en halvfast,krystallinsk masse, SnCl₄·5H₂O, også kalt tinnsmør. Tinntetrakloridløses i vann under sterk varmeutvikling oghydrolyse:

SnCl₄ + 2H₂O → SnO₂·aq + 4Cl⁻ + 4H⁺

Dannet tinndioksidhydrat, SnO₂·aq, forblir lengekolloidalt i løsning, først etter hvert inntrerfelling. Fra vandig løsning krystalliserer tinntetraklorid under 19 °C ut som SnCl₄·8H₂O, fra 19–56 °C som SnCl₄·5H₂O, fra 56–65 °C som SnCl₄·4H₂O og fra 65–83 °C som SnCl₄·3H₂O. Den vandige løsningen leder elektrisk strøm meget dårlig; tinntetraklorid er litedissosiert. Det er et godt løsemiddel forfosfor,svovel,jod og liknende. Isaltsyre løser tinntetraklorid seg under dannelse avheksaklorostonnat(IV)ioner [SnCl₆]^2-. I krystallinsk form dannes H₂[SnCl₆]·6H₂O.

Tinntetraklorid blir i første rekke brukt til fremstilling av organiske tinnforbindelser, dessuten som katalysator ved kloreringer og kondensasjonsreaksjoner i organisk kjemi. Den ble tidligere brukt som beis i fargerier, som tekstilforbedringsmiddel og som betyngningsmiddel for silke, men denne bruken er gått tilbake.

Tinntetraklorid ble først fremstilt av Andreas Libavius (1550–1616, sekjemi) ca. 1600 ved å varme opp en blanding av amalgamert tinn og sublimat (kvikksølv(II)klorid), og var lenge kjent under navnetspiritus fumans Libavii.