Grunnfargen varierer geografisk, men ligger gjerne i hvitaktige eller gulaktige nyanser med flekker i ulike grader av brunt. Lengden er normalt 2,5–3,5 meter. Den største tigerpyton som er dokumentert, målte 4,6 meter og veide 52 kg. Normalt er den ganske treg, sky og lite aggressiv.

Arten forekommer i mange forskjelligehabitater, men er avhengig av tilgang til en permanent vannkilde. De er gode svømmere. Gressmarker, steinurer, sumper og skogsmark kan være gode områder for arten. Man kan også finne den i hule trær og i huler benyttet av pattedyr.

Som andre pytonslanger drepes byttet ved kvelning. Den er ikke giftig. Vanligvis fanger den pattedyr, men den tar også en god del fugler og reptiler. Etter et større måltid, kan det gå mange uker før den igjen trenger å spise, faktisk er en faste på to år dokumentert. Den kan svelge store byttedyr og de bakoverrettede tennene forhindrer at byttet glipper ut av munnen.

De inntil 100 eggene voktes og ruges av hunnen. Hun kan øke rugetemperaturen ved muskelsammentrekninger. Ungene er 45 – 60 centimeter når de klekkes, men vokser raskt.

Tigerpyton finnes i tropiske og subtropiske områder avIndia,Pakistan,Bangladesh,Sri Lanka,Bhutan,Nepal (i sør) og trolig i det nordligeMyanmar.

PåIUCNs oversikt over truete arter er tigerpyton oppført som nær truet.

• pytonslanger
• Amfibier og reptiler i Norge
• Dyreliv i Asia