Teppepyton blir normalt 2–4 meter lang og veier om lag 15 kg. Hunnen er større enn hannen. Fargen er svært variabel. Bunnfargen er som regel olivengrønn til svart, med hvite eller gulaktige flekker og bånd.

Teppepyton er en nattaktiv kvelerslange som hovedsakelig lever av mindre pattedyr, katter og små hunder inkludert, samt fugler og øgler.

Teppepyton forekommer i mange ulike lavlandshabitater inntil 50 meter over havet, som regnskog, kystskoger, savanner, gressmarker, og ofte langs elver. En viss mengde busker og hule trestammer synes å være viktige landskapselementer. Den finnes ofte i menneskeskapte omgivelser, og gjerne i utkanten av byer. Mesteparten av tiden tilbringer den klatrende i trær, men den forekommer også i hulrom laget av andre dyr på bakken. Den blir ofte sett når den er fremme og soler seg.

Arten er en av de mest utbredte pytonartene i Australia. Den forekommer i tillegg på Ny-Guinea og nærliggende øyer.

Arten regnes ikke som truet. Den er vanlig og vidt utbredt i mange områder, men det har forekommet lokal tilbakegang spesielt i tørre innlandsområder. De viktigste truslene mot arten er knyttet til ødeleggelse av leveområder som ofte skyldes overbeiting og utvidelse av jordbruksområder.

Teppepyton er populær som hobbydyr, og i Indonesia forekommer det en betydelig innsamling av ville slanger for dette markedet. Til en viss grad blir også arten fanget for kjøttets skyld. Det forekommer en god del oppdrett av arten i fangenskap, og fra 2017 er arten legalisert som hobbydyr i Norge.

Teppepyton parer seg fra oktober til midten av desember. I desember- begynnelsen av januar legger hunnen i gjennomsnitt 17 (9-52) egg som hun ruger til klekking i mars. Det viser seg at hanner parer seg hvert år, mens hunner kun parer seg annethvert år.

• pytonslanger
• Dyreliv i Australia
• Amfibier og reptiler i Norge