tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom enfagforening og enten enarbeidsgiverforening eller en enkelt arbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.
Det er noe usikkert når den første tariffavtalen ble inngått. I mange håndverksfag eksisterte det faste reguleringer av arbeidsforholdene. Disse var gjerne ensidig fastsatt av arbeidsgiver og inngikk som en del av de individuelle arbeidsavtalene. Overgangen til gjensidige bindende avtaler med en fagforening som avtalepart, gikk gradvis gjennom 1870- og 1880-tallet. Den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907. I dag omtales tariffavtaler iarbeidstvistloven av 27. januar 2012 (§ 1 bokstav e).
Parter
Parten på den ene siden i en tariffavtale må alltid være en fagforening. Parten på den andre siden er ofte en arbeidsgiverforening, men kan også være en enkeltståendearbeidsgiver. Et eksempel på det siste er Oslo kommune, som i egenskap av å være arbeidsgiver inngår tariffavtaler med en rekke fagforeninger.
Andre kjennetegn på tariffavtaler
Til tross for at ordet "tariff" særlig gir assosiasjoner tillønn, regulerer tariffavtaler ikke bare lønnssatser, men ofte også andre arbeidsforhold, somarbeidstid,skiftarbeid ogovertidsarbeid,oppsigelsesfrister,ferie,pensjon,permisjoner,medbestemmelse,permittering, arbeidsklær med mer.
De overordnede tariffavtalene,hovedavtalene, inneholder gjerne også bestemmelser omforholdet mellom tariffpartene, herunderfremgangsmåten ved tarifforhandlinger.
Tariffavtaler er gjensidig forpliktende avtaler som fastsetter plikter og rettigheter for partene. For at en avtale skal være en tariffavtale, harArbeidsretten dessuten krevd at partene ikke bare har forpliktet seg, men har ønsket å forplikte seg tariffrettslig. Partene må altså ha ønsket å inngå en tariffavtale.
Tariffavtaler må opprettes skriftlig. For å være en tariffavtale må avtalen gjelde generelt for et ubestemt antallarbeidstakere innenfor det området tariffavtalen omfatter.
Ufravikelighet
Bestemmelser i individuellearbeidsavtaler som strider mot en tariffavtale, er ugyldige dersom såvelarbeidsgiver somarbeidstaker er omfattet av tariffavtalen, jf. § 6 i arbeidstvistloven. Det er bare de bestemmelsene i arbeidsavtalen som er i strid med tariffavtalen, som rammes av ugyldighet. Resten av arbeidsavtalen står seg.
Bestemmelser i underordnet tariffavtale, for eksempel en særavtale, som strider mot bestemmelser i overordnet tariffavtale som for eksempel en overenskomst ellerhovedtariffavtale, er også ugyldige. Også her rammer ugyldighet bare de bestemmelsene som er i strid med den overordnede avtalen. Resten av den underordnede tariffavtalen står seg.
Forhandlinger og konflikt
Tariffavtaler opprettes og revideres ved forhandlinger som eventuelt etterfølges avmegling, jf. arbeidstvistloven kapittel 3. Se også artikkelen ominteressetvist. Oppnås ikke enighet, kan partene under visse vilkår gå tilarbeidskamp.
De vanlige formene for arbeidskamp erstreik fra arbeidstakernes side oglockout fra arbeidsgivernes side. Etter omstendighetene kan tvisten løses ved frivillig eller tvungenlønnsnemnd.
Er tariffavtale opprettet, hersker detfredsplikt, slik at avtalen må respekteres av partene i perioden, og verken streik, lockout eller annen arbeidskamp kan anvendes for å få gjennomført krav.
Tvist om forståelsen av en tariffavtale (rettstvist) må løses vedArbeidsretten, eventuelt forhandlinger ellervoldgift.
Hierarki av avtaler
Innenfor de store tariffsystemene utgjør tariffavtalene et hierarki.
I privat sektor består hierarkiet vanligvis av enhovedavtale som gjelder hele tariffområdet, dernest ulike overenskomster, som gjelder forbundsvis, og eventuelle særavtaler. Slik er ordningen for eksempel mellomLandsorganisasjonen i Norge (LO) ogNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Strukturen i offentlig sektor er enhovedavtale og enhovedtariffavtale som gjelder alle, og dernest ulikesæravtaler, som kan være sentrale generelle særavtaler, sentrale forbundsvise særavtaler og lokale særavtaler. Det fins tre tariffområder i det offentlige, et for staten, et for Oslo kommune og et for resten av kommunesektoren.
Tariffavtalestrukturen iSpekter, er ulik både den som finnes i privat og i offentlig sektor. Foruten en hovedavtale består strukturen av overenskomster som er delt i en A-del og en B-del. A-delen forhandles sentralt og gjelder for alle virksomhetene, mens B-delene forhandles på virksomhetsnivå.
Tariffavtalene er bindende for partene i avtalen og deres medlemmer. Det er også mange virksomheter som følger tariffavtalenes bestemmelser selv om de formelt ikke er bundet av dem.
Vertikale og horisontale tariffavtaler
Vertikale tariffavtaler er avtaler som gjelder for alle arbeidstakergrupper i tariffområdet. Horisontale tariffavtaler gjelder kun for en avgrenset arbeidstakergruppe. I de offentlige tariffområdene er avtalene vertikale. I privat sektor er det mer vanlig med horisontale avtaler, noe som innebærer at en for hver bransje gjerne har ulike avtaler for arbeidergruppen og for funksjonærene.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.