tapirer
Tapirer er en pattedyrfamilie i gruppenupartåede hovdyr. Det er fem arter tapirer og alle er sårbare eller truede arter: Bairdtapir, skaberakktapir, dvergtapir, andestapir og amazonastapir. Av disse lever skaberakktapiren i Sørøst-Asia, mens de øvrige forekommer i Mellom- og Sør-Amerika.
Faktaboks
- Uttale
tapirer
- Vitenskapelig navn
- Tapiridae
Utseende
Utseendemessig kan de minne mye omsvin ogelefanter, men er nærmest beslektet medneshorn oghester. Dette er middelsstore dyr med en tett kroppsbygning, et langstrakt hode og en nese som ligner en liten snabel som brukes som griperedskap. Den kan svinge nesa i en sirkel på 30 cm uten å bevege hodet. Beina er korte og sterke, med fire tær på forbena og tre på bakbeina. De spredte tærne gir godt festfeste på gjørmete underlag og i fjellsider.
De har små øyne og korte, oppstående ører. Kroppen er dekket av en kort og tett pels. Kroppslengden er for de fleste artene fra 180 til 250 centimeter, halelengden er fra 5 til 10 centimeter, skulderhøyden er fra 75 til 120 centimeter og vekten er fra 225 til 300 kilo.
Levevis
Tapirene blir kjønnsmodne i to til fire års-alderen.Drektighetstiden er 390–400 døgn, og de får én unge. Bare et par timer etter fødselen kan ungen stå oppreist, og bare et par dager gamle klarer de å svømme. Alle tapirunger blir født med brune og beige vannrette striper som gir god kamuflasje i skogen. Disse forsvinner når ungene er ca. et halvt år gamle. Fra da av ser de ut som de voksne. De regnes som fullvoksne når de er 18 måneder gamle. Levealderen er cirka 30 år.
Tapirer forekommer itropiskeregnskoger i nærheten av elver ogsumper, og livnærer seg påvannplanter og lavtvoksende vegetasjon på land. Deres appetitt på frukt gjør dem til viktige frøspredere iregnskogen.
De er hovedsakelig aktive om natten og i skumringen, og lever for det meste enslig. Ofte oppsøker de åpne områder med leire inne i skogen. Tapirene spiser denne leira for å få i seg mineraler .
Predatorer på tapirer er i Sør-Amerikajaguaren. I Sørøst-Asia er dettigeren.
Artene
SlektenTapirusforekom for over 20 millioner år siden på den nordligehalvkule. I dag forekommer fem arter på den sørlige halvkule:
Amazonastapir
Amazonastapir eller søramerikatapir (latinsk navn: Tapirus terrestris), som har mørkebrun til rødaktig pels og forekommer over store deler av Sør-Amerika.
Fjelltapir
Fjelltapir (latinsk navn: Tapirus pinchaque) har rødbrun pels og lever i fjellskoger opp til tregrensen iAndesfjellene fraVenezuela til det nordligePeru, i 2000-4000 meters høyde. Dette er en av de minste tapirartene; 180 cm lang, 80 cm høy og med vekt 150-200 kilo.
Dvergtapir
Dvergtapiren (latinsk navn:Tapirus kabomani)er den minste tapiren. Den er 130 cm lang, har en skulderhøyde på 90 cm og veier 110 kilo. Den ble først beskrevet som art i 2013, men dens status er kontroversiell. Noen hevder at den bare er en underart av amazonastapiren. Den er påvist i delstateneAmazonas, RondaniaogMato Grosso iBrasil, samt sør iColumbia.
Bairdtapir
Bairdtapir (latinsk navn: Tapirus bairdii) har glissen (spredt, utett), rødbrun pels og lever i sumpskoger og fjellskoger i det sørligeMexico,Mellom-Amerika og vest forAndesfjellene iColombia ogEcuador.
Skaberakktapir
Skaberakktapir lever i Sørøst-Asia og er den den største av tapirene. Den forekommer iMyanmar,Thailand,Malayahalvøya ogSumatra.
Truet
Alle er sårbare eller utrydningstruede arter, og av fjelltapiren finnes det trolig bare et par tusen dyr. Tapirene er i noen grad utsatt for jakt, men den største trusselen er rydding av leveområdene til beiteland og jordbruksland (sehabitatødeleggelse).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Tapiridae
- GBIF-ID
- 9416
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.