Ting mennesker bruker i det daglige liv, som bestikk og pepperkvern, opplever man gjennom følesansen på forskjellige måter alt etter hva slagsmateriale gjenstandene er laget av. Fleresanser blir aktivert samtidig. For de gjenstandene man har mellom hendene eller bruker til å spise med, står det taktile sentralt iopplevelsen.

Skulpturer som er utformet som leke- og klatrestativ, kan stimulere sammensatte sanseinntrykk. Barns forståelse for form og volum, rom og flate, tyngde og letthet kan øke gjennomlek og bevegelse.

Isamu Noguchi ogFinn-Henrik Bodvin har utført skulpturer som barn kan boltre seg i.

Universell utforming gjelder også malerier avEdvard Munch, som er blitt utført i spesielle versjoner. Teknikken som blir brukt, ligner på det taktile skrivesystemetpunktskrift. Motivenes farger og penselstrøk er omdannet til opphøyde punkter, flater og linjer som mennesker både med og uten synsproblemer kan kjenne på med fingertuppene.

For personer medsynshemning eller helt svekket syn er det utviklettaktile kart som kan forstås ved å la fingertuppene berøre kartenes overflate.

Forsmarttelefoner med trykkfølsom skjerm resulterer taktile fingertrykk på skjermen i digital respons.

Begrepet taktile verdier (påengelsktactile values) ble tatt i bruk avBernard Berenson. IThe florentine Painters of the Renaissance (1896) hevder Berenson at barn lærer omtredimensjonal form ved å ta og føle på alle slags gjenstander.

I voksen alder glemmer man den tette forbindelsen mellom visuell erfaring og berøring som samlet gir forståelse av tredimensjonalitet. Men Berenson minner om at hver gang man som voksen ser på noe, kobler man automatisk synsinntrykket sammen med gjenstandens tredimensjonalitet.

For Berenson dreide taktile verdier seg om de egenskapene i et maleri som stimulerer berøringssansen, det vil si forståelsen av det tredimensjonale. Det var dette som var så spesielt medmaleriet iFirenze, som oppstod i løpet avrenessansen. Det innfridde kravet om at dets primære oppgave er å stimulere betrakterens forståelse av de taktile verdiene.

Hovedeksemplet på en maler som realiserte Berensons forståelse av taktile verdier, erGiotto di Bondone. IaltertavlenOgnissanti Madonna fra rundt 1310 skaper dekonkave ogkonvekse formene som er definert av skygge, lys og linjer, inntrykk av tredimensjonalitet.

• berøringsskjerm
• følebilder
• haptisk
• persepsjon
• taktilt kart

• Berenson, Bernard (1896).The florentine Painters of the Renaissance. New York: G.P. Putnam´s Sons
• Read, Herbert (1956).The Art of Sculpture. London: Faber and Faber