svarteboken
Svarteboken. Side av en svartebok fra Tinn. I teksten påkalles Lucifer (djevelen), Beselbub (Beelsebul, de onde ånders fyrste) og Astarot (antakelig det orientalske gudinnenavnet Astarte).
Svarteboken er det norske navnet på den trolldomsboken som i mange land går under navnetCyprianus. Ifølge sagn og legender skulle den danne grunnlaget for den såkalte svartekunst, idet den inneholdt trylleformularer som kunne skaffe sin eier uhyre stor makt, selv over mørkets makter. Den medførte imidlertid også fare for eieren, som ville blidjevelens eiendom hvis vedkommende ikke lyktes i å kvitte seg med boken før sin død.
Svartebøker i Norge
Grunnlaget for de mange håndskrevne svartebøkene som er funnet i norske bygder, synes å være en danskCyprianus fra begynnelsen av 1600-tallet, som igjen går tilbake til tyske såkalte Faustbøker, men etter hvert er det også opptatt mye hjemlig stoff som tidligere bare hadde levd i muntlig tradisjon. De inneholder gjerne magiske tegn, trylle- ogbesvergelsesformularer sammen med trekk av norrøne trolldomsråd, middelaldersk heksetro, oppskrifter påamuletter og husråd.
Historie
De eldste kjente svartebøker erbabylonske ogegyptiske. Elementer fra dem, samt tradisjon fra antikken, ble slått sammen medpersisk ogjødisk stoff til denkabbalistiske litteratur, hvor de høyeste autoriteter varMoses ogSalomo. I middelalderen ble den spredt tilEuropa overBysants.
Fra europeiskmiddelalder finnes en rik svarteboklitteratur, tilskrevet blant annetAlbertus Magnus,Paracelsus,Agrippa av Nettesheim, den tyskedr. Faust og paveHonorius 3, som ble tillagt forfatterskapet av besvergelsesboken Grimorium. Mange prester skal ha hatt svartebøker, og folketradisjonen er rik påsagn om alt de kunne utrette. Også 6. og 7.Mosebok ble vurdert på linje med svartebøker. De ble solgt for høye priser, og ennå skal slike bøker være i bruk enkelte steder.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bang, Anton Christian (1901-1902).Norske Hexe-Formularer og magiske Opskrifter. Jacob Dybwad.Les på nb.no
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.