Strukturalisme er en fellesbetegnelse for flere tendenser innenhumanistiske vitenskaper i Europa på 1900-tallet. De kan føres tilbake til den sveitsiske språkforskerenFerdinand de Saussure, som med sine forelesninger iGenève fra 1906 til 1911 inspirerte forskere innen de fleste humanistiske disipliner. Forelesningene ble utgitt somCours de linguistique généralei 1916.

I dagligtale brukes «struktur» synonymt med «organisasjon», «oppbygning», «forholdet mellom de enkelte elementer i et system». På alle områder hvor det foreligger en bestemt, regelbundet sammenstilling av elementer, kan derfor en strukturanalyse foretas.

Forutsetningen for strukturalisme er at den enkelte ting, enten det dreier seg om etfonem (språklyd) eller en løvetann, bare er forståelig ut fra sine forhold til andre ting. Sammensatte helheter, som for eksempel et språk eller et spill, må forstås både ut fra elementenes regelbundne samspill, deres strukturale forhold og deres forskjellighet fra andre språk og andre spill som forutsetter andre regler.

Strukturalismens terminologi, som ofte er vanskelig tilgjengelig, er for det meste hentet fraspråkvitenskapen.