Det er i hovedsak to hormonsystemer eller hormonakser som aktiveres ved stress:

• den sympatiske-binyremarg-aksen (SAM-aksen, forkortelse for engelsk sympathetic adreno-medullary axis), som ender med frigjøring av adrenalin og noradrenalin
• hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen, hypothalamus-pituitary-adrenal axis) som ender med utskillelse av kortisol

Disse to hormonsystemene kalles for akser fordi de beskriver to ganske klare linjer fra ulike områder i hjernen ellernervesystemet og ned til tokjertler-deler i kroppen: binyremargen og binyrebarken.

SAM-aksen er aktiv under den såkalte«fight or flight»-responsen, og aktiverer det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er en del av detautonome nervesystemet som blant annet er med på å styre aktiviteten i de indre organene. Overordnet kan man kalle den sympatiske delen «gassen», mens den parasympatiske delen er «bremsen» i det autonome nervesystemet.

Det sympatiske nervesystemet sender impulser direkte og indirekte tilhjertet via frigjøring av hormonet adrenalin fra binyremargen og fra nerveendinger (ganglia) iden sympatiske grensestrengen. Denne kjeden strekker seg fra øverst inakken ned tilhalebeinet og kan utskille adrenalin vidt og bredt i kroppen slik at vi produserer den velkjente «fight or flight»-responsen. Hormonet frigjøres hurtig og blir brutt ned etter bare et par minutter.

Fra binyremargen i binyrene, som er et sekundært system, skilles adrenalin ut i pulser, og antallet pulser (og altså mengden adrenalin som frigjøres) er avhengig kroppens stressregulering. I hjernen kan noradrenalin skilles ut av etkjerneområde ihjernestammen kaltlocus coeruleus,noe som gir en akutt skjerping av oppmerksomheten. Avhengig av hvor mye adrenalin og noradrenalin som skilles ut, kan pulsfrekvensen variere mye på kort tid. Som et resultat av dette vil blant annet blodet raskere nå muskelcellene og føre med seg en rekke endringer (økt puls, respirasjon, nedsatt fordøyelse, økt muskelkapasitet) som gjør oss klare til umiddelbar handling.

Når vi opplever og tolker noe som stressende, aktiveres HPA-aksen. Nerveceller i hypothalamus skiller utkortikotropinfrigjørende hormon (CRH). Dette fører til utskillelse avkortikotropin (ACTH) fra hypofysen. ACTH transporteres gjennom blodstrømmen til binyrebarken, og fører til utskillelse av kortisol. Kortisol er etsteroidhormon som sammen medtestosteron ogøstrogen lages med utgangspunkt ikolesterol. Selv om kortisol er et stresshormon, så er vi avhengig av å ha det tilgjengelig for et fungerende indre miljø (homeostase). Kortisol har en sentral rolle i å regulerestoffskiftet ogimmunsystemet vårt. For eksempel kan kortisol både dempe og økebetennelsesreaksjoner avhengig av situasjon og stresshåndtering.

Kortvarig aktivering av stressresponsen er både helsefremmende og en essensiell mekanisme for overlevelse. Det er imidlertid en rekke ulike sykdommer og uønskede helseeffekter som er koblet til langvarig stress i form av forlenget HPA-aktivitet kombinert med en følelse av manglende kontroll ogmestring.

Det er to dysfunksjonelle HPA-mønstre; hypokortisolisme og hyperkortisolisme.

Hypokortisolisme (av greskhypo-, 'under-') er en redusert frigjøring av kortisol, som kan skyldes redusert produksjon av hormoner (CRH, ACTH eller kortisol), nedregulering av målreseptorer, en sensibilisert negativ tilbakekoblingssløyfe eller kortisolresistens i målvevet.

Hyperkortisolisme (hyper-, 'over-') er en tilstand med høye sirkulerende kortisolnivåer som kan gi seg utslag som økt grunnivå med kortisol i blodet, økt kortisolreaktivitet når de møter stressorer eller en større morgenaktivering (cortisol awakening response, CAR). Mekanismen som driver hyperkortisolisme ser ut til å være økt utskillelse av CRH fra hypofysen, et redusert antall mineral- og glukokortikoidreseptorer tilgjengelig i hjernen, og potensielt økt binyrevekt som skaper en økt kortikosteronrespons på ACTH.

En dysfunksjonell HPA-akse er vist å være til stede ved stressrelaterte sykdommer somdepresjon,angst,PTSD ogschizofreni. Flere studier har også vist at kronisk smerte er forbundet med dysregulering av HPA-aksen.Utmattelsessyndromer har blitt satt i sammenheng med kortisolutskillelse og det er rapportert om både lavere og høyere nivåer enn normalt av fritt sirkulerende kortisol hos dem medkronisk utmattelsessyndrom.

Det har vært en rekke undersøkelser av sammenhengen mellompsykiske lidelser og HPA-aksen. De aller fleste deprimerte pasienter viser vanligvis et hyperresponsmønster av HPA-aksen. Det vil si at de har en økte nivåer gjennom døgnet, økt kortisolreaktivitet når de møter stressorer, eller en forhøyet kortisol oppvåkningsrespons (CAR). Det er likevel en rekke motsetninger i funn når det gjelder sammenhengen mellom depresjon og kortisolnivåer.

Sykdom i binyrene kan også medføre forhøyde kortisolnivåer (Cushings syndrom) eller for lav utskillelse av kortisol (Addisons sykdom).

Man kan ikke måle stress med en blodprøve, men man kan måle noen såkaltebiomarkører for stress. Biomarkører kan være alt frahormoner tilproteiner som skyldes en eller annen prosess i kroppen. Det finnes et bredt spekter av biomarkører for stress. Den mest kjente erkortisol, som er endeproduktet i HPA-aksen. Det vanligste er å måle kortisol fra blod- eller spyttprøver, men det kan også måles i hår og urin.

For å kartlegge hvor reaktiv SAM-aksen er kan man måle konsentrasjonen avnoradrenalin ogadrenalin i blodet. Fra spyttprøver kan man måle nivået av fordøyelsesenzymetalfa-amylase. Alfa-amylase spalter karbohydrater og stivelse til enklere sukkermolekyler. Studier antyder at aktivering av det sympatiske nervesystemet fører til økt aktivitet av alfa-amylase.

Fra immunsystemet kan man måle nivåer av ulikecytokiner. Cytokiner er signalstoffer immunsystemet bruker blant annet for å aktivere og styrehvite blodceller. Ved akutt stress økes antall hvite blodceller, som kan blant annet bidra til å hele sårskader. Stress stimulerer derfor frigjøring av cytokiner, som produseres av hvite blodceller.

• stress
• mestring