Kolonier i hus, gjerne uten dronning, dannes for å oppale larvene i varme kamre i husvegger, tak og ikke minst i myk isolasjon under gulv med varmekabler. Det ytterste laget av treet rører maurene ikke, men angrepet røper seg likevel ved at de skyver fliser ut gjennom sprekkene, ved at man finner maur i huset, eller hauger med døde maur og annet reiravfall. En skrapende lyd høres når dyrene gnager.

Angrep starter alltid i råteangrepet ved, men utvides senere til friske bjelker. De spiser imidlertid ikke veden, og næring hentes utendørs via underjordiske og overjordiske ganger, som ofte ender mot et tre der de klatrer opp for å melkebladlus for sukkersaft, eller for å fange andre insekter og deres larver.

For å fjerne koloniene må de først lokaliseres i huset, for eksempel ved å følge maurstier og banke i vegg eller tak og lytte etter krafsing. Kun området med maurbol skal behandles kjemisk, ikke alle vegger, gulv og tak. Ved å følge maurstier vil en også ofte kunne finne nedgangen til dronningkammeret, ofte ved foten av et tre der inngangen voktes av to kraftige arbeidere. Bruk av forgiftetåte er mulig for å bekjempe stokkmaur. En bør da sørge for å redusere tilgang på annen mat, for eksempel ved å sette klister eller kraver rundt trær der de henter mat.

God forebygging mot stokkmaur er å unngå gamle vedstabler eller plankehauger nær hus eller hytte, fjerning av råtne stubber i nærheten, samt å følge med om det er stor aktivitet av stokkmaur i nærheten, for eksempel opp og ned trestammer.