Statsmaktene er en samlebetegnelse på statlige organer som gjennom et landsforfatning ellergrunnlov har blitt tildelt bestemte oppgaver og ansvarsområder. I den norskeGrunnloven harKongenutøvende makt ogStortingetlovgivende makt, mensdomstolene hardømmende makt.

Selv om Kongen sitter med den utøvende makten i følge Grunnloven, er detregjeringen som er den den virkeligeutøvende myndighet, og som på vegne av Kongen påser at vedtatte lover og andre regler blir fulgt. Stortinget har i tillegg til den lovgivende makten ogsåbevilgende ogkontrollerende myndighet. Det vil si at det er Stortinget som vedtar hvordan regjeringen skal bruke penger, og hvordan den skal kreve innskatter ogavgifter, og som i ettertid kontrollerer om regjeringen har fulgt Stortingets vedtak.

Denne tredelingen av statens overordnede organer i utøvende, lovgivende og dømmende makt stammer framaktfordelingsprinsippet, slik dette ble utviklet på 1700-tallet av blant andre den franske rettsteoretikeren og filosofenMontesquieu. Med innføringen avparlamentarisme er fordelingen av makt endret slik at flertallet på Stortinget i realiteten bestemmer hva regjeringen kan gjøre eller beslutte.