språk i Norge
Norsk er det språket som brukes av flest iNorge. Det er et nordisk språk som er nært beslektet meddansk,færøysk,islandsk ogsvensk. Norsk har mangedialekter og to likestilte skriftspråksvarianter,bokmål ognynorsk. Norsk tegnspråk har status som offisielt språk fra 2022.
Norge har også flere språk som brukes av mindre grupper (minoriteter) og som er anerkjent som nasjonale minoritetsspråk. Dette ersamisk,kvensk,romanés ogromani. Alle disse språkene er beskyttet av minoritetsspråkpakten.
- Les mer:nasjonale minoriteter i Norge
Samisk og norsk har formell status som likeverdige språk i Norge.Samene har status somurfolk i Norge, og samiske språk har derfor sterkere beskyttelse i lovverket enn andre minoritetsspråk. Samisk er ikke ett språk, men enspråkfamilie. I Norge brukes tradisjoneltnordsamisk,lulesamisk,sørsamisk,skoltesamisk,pitesamisk ogumesamisk. Av disse er nordsamisk størst, fulgt av lulesamisk og sørsamisk.
Det brukes også en rekke andre språk i Norge som resultat av innvandring, for eksempelarabisk,engelsk,svensk,tyrkisk ogukrainsk.
Norsk eradministrasjonsspråket i Norge. I tillegg til norsk har flere kommuner og fylkernordsamisk,lulesamisk,sørsamisk og/ellerkvensk som offisielle språk på kommunalt nivå.
Norsk: bokmål og nynorsk
Bokmål er utviklet fra dansk skriftspråk på et norsk talemålsgrunnlag, spesielt østlandsk.Nynorsk ble grunnlagt avIvar Aasen (1813–1896) og er basert på en sammenlikning av denorske dialektene. Beggemålformene har nærmet seg hverandre gjennom bruk og gjennom en rekkerettskrivningsreformer. Det offisielle normeringsorganet for norsk skriftspråk erSpråkrådet.
Bokmål og nynorsk er formelt likestilte. Bokmålet dominerer kvantitativt, ikke minst på grunn av sin dominans i hovedstadsområdet og i andre storbyområder. 11,5 prosent av grunnskoleelevene hadde nynorsk som opplæringsspråk i skoleåret 2022/2023. Statistikk over totalt antall nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent.
Nynorskens kjerneområde som primærspråk på alle samfunnsområder er det meste av landsbygda og en del tettsteder påVestlandet pluss fjellbygdene iNord-Gudbrandsdal, deler avValdres ogHallingdal, Vest-Telemark ogSetesdal. Utenfor dette kjerneområdet står nynorsken sterkest i offisiell språkbruk og i kulturlivet (litteratur,teater,kringkasting,kirke).
Samisk
De eldste minoritetsspråkene vi kjenner i Norge tilhører densamiske språkfamilien. Samisk har vært talt i landet lenger eller like lenge somnorrønt, som er forløperen til moderne norsk. Samefolkets hjemland,Sápmi, er delt mellom fire land:Norge,Sverige,Finland ogRussland. Til den norske delen av Sápmi regner man i dagFinnmark,Troms,Nordland,Trøndelag og noen områder umiddelbart sør for Trøndelag. I eldre tid ble samisk talt også sør for dette området.
Finnmark og Troms er etnordsamisk område med unntak av noen områder iSør-Varanger, der man fra gammelt av har taltskoltesamisk. I Nordland tales de tradisjonelle samiske språkenenordsamisk,lulesamisk,sørsamisk,pitesamisk ogumesamisk. De to sistnevnte er imidlertid i liten bruk. I Trøndelag og sør for dette ersørsamisk det tradisjonelle samiske språket.
Nordsamisk, det største av de samiske språkene, er i dag også utbredt utenfor det området hvor det opprinnelig ble talt. Det finnes blant annet mange nordsamisktalere iOslo og omegn.
Fra og med midten av 1800-tallet utførte den norske staten en aktivfornorskingspolitikk mot samene, som medførte at språket forsvant fra store områder av Sápmi. Skjønt det har foregått en samisk revitalisering av kultur, identitet og språk siden andre halvdel av 1900-tallet, er de samiske språkene fortsatt truet.
I dag har samisk særskilt vern iGrunnloven,Sameloven og Opplæringsloven. Personer som bruker eller ønsker å lære seg samisk er beskyttet av visse rettigheter som skal sikre dem muligheten til å gjøre dette. Noen av disse rettighetene er gyldige i hele landet, andre er begrenset tilsamisk språkforvaltningsområde. Dette området består av kommuneneKarasjok,Kautokeino,Nesseby,Porsanger ogTana i Finnmark;Kåfjord ogLavangen i Troms;Hattfjelldal ogTysfjord i Nordland; ogSnåsa ogRøyrvik i Trøndelag. Fylkeskommunene som disse kommunene ligger i, er også omfattet av forvaltningsområdet.
Andre minoritetsspråk
Kvensk og finsk
På 1600-tallet fant det sted enfinsk innvandring tilØsterdalen og skogområdene rundt Oslo. I dag er denne finske minoriteten språklig utvisket.
Mer varige spor satte den finske innvandringen til Nord-Norge som tok fatt på 1700-tallet. Finnmark og Nord-Troms hadde en stor befolkning av finske innvandrere og deres etterkommere, ofte kaltkvener. Denne gruppens språk ble imidlertid trengt sterkt tilbake av fornorskingspolitikken imellomkrigstiden.
Det finnes likevel mange finsktalende i Norge på grunn av nyere innvandring.Kvensk er anerkjent som et eget språk i Norge (2005), og kvenske stedsnavn har fått beskyttelse istedsnavnloven.
Romani og romanés
Romanifolket (de reisende,taterne) kom til Norden omkring 1500-tallet og taler språketromani. Dette språket er kjent i Norge fra begynnelsen av 1800-tallet. Folkegruppenrom (sigøynere) innvandret første gang på 1500-tallet; i dag er det noen hundre av dem i Norge. Språket deres kallesromanés. De to språkene er i slekt med hverandre, og språkene og folkegruppene kan spores tilbake tilIndia. Begge gruppene er nasjonale minoriteter i Norge, og språkene romani og romanés er nasjonale minoritetsspråk.
Norsk tegnspråk
Man regner med at det er rundt 5000døve i Norge, og at 16000–20000 brukernorsk tegnspråk. Dette er et uavhengig språk som finnes i to hovedvarianter med basis i de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim.
Andre språk
Så langt tilbake i historien man kjenner til har det kommet fremmedspråklige innvandrere til Norge, mest fra de andre skandinaviske landene, og fraTyskland ogStorbritannia.Engelsk er i dag Norges viktigste kontaktspråk internasjonalt, fulgt avtysk ogfransk.
Andre språk har også fungert som kontaktspråk uten å være morsmål i Norge.Latin ble brukt imiddelalderen, særlig i kirkelig og senere akademisk sammenheng,nedertysk i handelen med hanseatene i senmiddelalderen, og blandingsspråketrussenorsk, som på 1800-tallet og fram til 1917 ble brukt av norske og russiske fiskere og handelsmenn under pomorhandelen langs kysten av Finnmark og Troms.
I 1960-årene begynte det å komme innvandrere fraSør-Europa,Asia,Afrika ogSør-Amerika. Fra 1975 har Norge offisielt hatt innvandringsstopp, men med mulighet forfamiliegjenforening. Det er dessuten kommetflyktninger ogasylsøkere fra eks-Jugoslavia,Pakistan (morsmålpanjabi ogurdu),Syria (arabisk),Vietnam,Iran (persisk),Tyrkia (tyrkisk,kurdisk) ogUkraina (ukrainsk). Mange har ogsåspansk som morsmål (mest chilenere og andre latinamerikanere). Det er også en storpolsk minoritet i Norge.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Almenningen, Olaf med flere (red.):Språk og samfunn gjennom tusen år: Ei norsk språkhistorie, 6. utgave, 2002
- Johnsen, Egil Børre, red.:Vårt eget språk, 1987, 3 bind
- Torp, Arne & Lars S. Vikør:Hovuddrag i norsk språkhistorie, 4. utgave, 2014
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forModerne norsk språk og språkhistorie
