Antallet spalteåpninger varierer sterkt, men det er oftest mellom 100 og 300 per mm². Likevel utgjør det samlede arealet av spalteåpninger bare 1–2 % av bladarealet. Effektiviteten er imidlertid stor, transpirasjonen fra et blad er 50–70 % av fordampningen fra en fri vannflate med samme areal.

De fleste planter har flest spalteåpninger på bladundersiden,gress har omtrent like mange på begge sider, mens for eksempel flyteblader avnøkkeroser bare har spalteåpninger på oversiden.

Den enkelte spalteåpningen er omgitt av to lukkeceller, som er karakterisert ved at dencelleveggen som ligger inn mot spalten, er tykkere enn resten av veggen. Spaltebredden kan reguleres, noe som er viktig for funksjonen. Den påvirkes av endringer i lukkecellenes saftspenning (turgortrykk). Om dagen mens det er lyst, øker innholdet av løste stoffer i lukkecellene, deresosmotiske potensial endres, cellene tar opp vann fra naboceller og saftspenningen øker. På grunn av celleveggenes ulike tykkelse fører dette til krumning av lukkecellene og spalten åpnes.

Blått lys aktiverer H⁺-ATPase i plasmamembranen og protongradienten er koblet til transport av kaliumioner inn i lukkecellene.Kalium, sammen medklorid,eplesyre (malat) og sukker fra fotosyntesen bidrar til det osmotiske potensialet som gir åpning. Det motsatte skjer ved overgang til natt (mørke). Vanntilgangen er også en nødvendig faktor for å holde spalteåpningene åpne. Ved sterk transpirasjon midt på en varm dag vil vanninnholdet i bladet synke og saftspenningen i lukkecellene avta, slik at spalteåpningene lukkes forbigående.

• plante
• fotosyntese
• fotorespirasjon