Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Soyabønne
Soyabønne. Av/Shutterstock.Begrenset gjenbruk

soyabønne

Skrevet av

Glycine max

Glycine max, soyabønne. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Soyabønne er både navnet på enplante ierteblomstfamilien og frøene fra planten. Frøene har et høyt næringsinnhold og blir brukt som mat for mennesker, spesielt som matolje. Soya brukes også somfôr tilproduksjonsdyr, som kylling, svin og fisk. Planten blir også brukt som råstoff forbiodiesel. Søyabønne har en lang historie somkulturplante og er i dag en av de viktigste jordbruksproduktene.

Faktaboks

Uttale

soyabønne

Beskrevet av
(L.) Merr.
Årlig global produksjon
371,7 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Soyabønneblomst der kronbladene danner en fane (øverst), vinger på sidene og kjøl i midten.
Soyabønneblomst der kronbladene danner en fane (øverst), vinger på sidene og kjøl i midten.

Søyabønne er en ettårigurt som blir mellom 20 til 60 centimeter høy.

Blomstene er typiske forerteblomstfamilien, tokjønnede blomster der de femkronbladene danner enfane, vinger og en kjøl. Blomstene er hvite til fiolette og sitter sammen 2 til 35 i enblomsterstand. Det kan være flere blomsterstender på en plante. Soyabønne er i hovedsakselvpollinerende,pollenet i blomsten sitter høyere ennarret og drysser ned på dette.

Fruktene som dannes erbelger som inneholder ett til firefrø. Det kan dannes opptil 400 belger på en soyaplante. Frøene kalles soyabønner.

Gjennomrøttene danner denbakterieknoller, en symbiose medbakterier som fikserernitrogen.

Næringsinnhold

Produkter av soya spiller i dag en stor rolle i ernæringen. Over hele verden tas soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av soyabønner og andre typer bønner som nøkkelkilder til ernæringen.

De 10 centimeter lange, brunlige og håretebelgene inneholder 2–5 små, ertelignendefrø som er meget næringsrike, med gjennomsnittlig 38 prosentprotein, 18 prosent olje (fett) og et stort innhold avA-vitaminer ogB-vitaminer. Soyabønner er råstoff forsoyaolje og soyamel, som ved videreforedling gir svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen utvinnes vedekstraksjon, og restene etter oljeutvinningen males til soyamel som brukes ikraftfôrblandinger og utnyttes som husdyrfôr.

Forbruk

Som menneskeføde er soyaplantet særlig utnyttet for sitt innhold av olje. Soyaoljen iraffinert form brukes til koking og steking, til salatdressinger og majones, og den brukes også ved hermetisering av andre matvarer som sardiner. Også bakervarer inneholder svært ofte soyaolje.Soyaprotein har i de senere årene fått stor medisinsk oppmerksomhet på grunn av evnen til å senke nivåene av "dårlig"kolesterol (LDL) hos mennesker.

Genmodifisert soya

En historisk trend har gitt støtet til en helt ny klassifikasjon av soyabønnene som matolje (oil seed commodity). I kjølvannet av de mange nye soyaoljeproduktene kommer genforskningen på markedet med nye produkter hvor genmaterialet i soyaplanten er manipulert for å oppnå "styrte", menneskeskapte egenskaper. I dag består nærmere 90 prosent av alle soyaprodukter på det amerikanske markedet – og en stigende andel av det europeiske – av soya som er genetisk endret. Soya har dermed en av verdens høyeste andeler avgenetisk modifiserte planteprodukter. Genetisk modifikasjon av soya startet allerede i 1998. Den egenskap som ble dyrket frem på denne måten, var motstandsdyktighet motplantevernmiddeletglufosinate ammonium.

Viktig råstoff for dyrefôr

Når oljen filtreres ut og fjernes fra soyabønnene, gjenstår et proteinriktfiberprodukt. Dette blir i stor utstrekning brukt som råstoff i dyrefôr, spesielt for kyllingkjøttproduksjon og svinekjøttproduksjon verden over. Over halvparten av dette råstoffet har vanligvis vært utnyttet i kyllingproduksjonen, mens cirka 25 prosent brukes i svinekjøttproduksjon. Resten går normalt til fôring av storfe og til industriell fremstilling av mat for kjæledyr. En økende mengde brukes i dag i fiskeoppdrett.

Råstoff for biodiesel

Innhøsting av soyabønner
Innhøsting av soyabønner i delstaten Mato Grosso i Brasil

Oljen fra soyabønnene brukes i stadig større utstrekning også industrielt – som råstoff forbiodiesel til bilmotorer. Industrielt skjer dette ved atglyserin fjernes fra soyaoljen. Produktet som fremkommer, er fornybart og gir miljømessig renereavgasser enn petroleumsbasert dieselbrennstoff. Tallrike andre industriprodukter som kan inneholde soya inkluderer ulike smøreoljer, rustfjerningsmidler og malingsprodukter, samt et økende antall andre produkter, blant annet i bilindustrien.

Verdensproduksjonen av soya i 2011 var 262 millioner tonn. Over 50 prosent av produksjonen er i dag basert pågenmodifiserte sorter (GMO). De største produsentlandene erUSA,Brasil,Argentina ogKina.

Produksjon av soya

Global produksjon av soyabønne, 1961-2021

tidspunkt
196126883158
196227120148
196328207071
196429079547
196531704923
196636412918
196737933319
196841420481
196941967347
197043696887
197145618769
197247257207
197359267889
197452639832
197564248541
197657399226
197773854802
197875449966
197988698341
198081040368
198188525040
198292121684
198379467061
198490752915
1985101156845
198694446350
1987100102463
198893521958
1989107254261
1990108456443
1991102848965.24
1992113989217.16
1993115245084.38
1994136356260.92
1995126923581.76
1996130193237.96
1997144326264.33
1998160128821.52
1999157815478.83
2000161308383.2
2001177020742.82
2002180950733.14
2003190573528.04
2004205548134.39
2005214542760.54
2006221558922.46
2007219793074.78
2008231223484.79
2009223380801.78
2010265088428.76
2011261601652.86
2012241337217.59
2013277672963.9
2014306301433.08
2015323308277.89
2016335944716.38
2017359514399.07
2018344759273.21
2019335899637.17
2020355370766.69
2021371693592.66
Kilde:FAOSTAT

Årsproduksjon av soya i 1000 tonn i 2003 og 2013

Land20032013
USA66 78189 483
Brasil51 92081 700
Argentina34 81949 306
Kina15 39312 500
India7 81911 948
Paraguay4 2059 086
Canada2 2735 199
Uruguay2013 200
Ukraina2322 774
Bolivia1 5862 347
Russland 3931 636
Sør-Afrika 137785
Indonesia 672780
Nigeria 494600
Verden190 650276 406

Kilde FAOSTAT

Historikk

Soyaplanten stammer fra Sørøst-Asia, og iKina,Japan ogKorea har den vært dyrket i 4000 til 5000 år.

Soyabønner kom på markedet i den vestlige verden først på 1900-tallet. Det var en amerikansk kjemiker,George Washington Carver, som i 1904 oppdaget soyabønnenes høye innhold avprotein og olje. I dag har over 30 av delstatene iUSA en soyaindustri, og USA er blitt verdens ledende soyaproduserende land, med nær 90 millioner tonn soyabønner produsert (2013) på i alt 300 millioner mål (dekar) land.

Systematikk

NivåVitenskapelig navnNorsk navn
RikePlantaeplanteriket
RekkeMagnoliophytadekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
KlasseEudicotstofrøbladete planter
OrdenFabaleserteblomstordenen, erteblomordenen
FamilieFabaceaeerteblomfamilien, erteblomstfamilien
SlektGlycinesoyaslekta
ArtGlycine maxsoya

Systematikken følgerArtsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Tidligere vitenskapelig navn
Soja hispida Moench,Glycine hispida (Moench) Maxim.,Glycine mas auct.,Glycine soja auct. non (L.) Siebold & Zucc.
Artsdatabanken-ID
101934
GBIF-ID
5359660
Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holtet, Einar Kr.; Vik, Unni:soyabønne iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/soyab%C3%B8nne

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forSoyaslekta

Unni Vik
Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet
OsloMet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp