
soyabønne

Glycine max, soyabønne. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Soyabønne er både navnet på enplante ierteblomstfamilien og frøene fra planten. Frøene har et høyt næringsinnhold og blir brukt som mat for mennesker, spesielt som matolje. Soya brukes også somfôr tilproduksjonsdyr, som kylling, svin og fisk. Planten blir også brukt som råstoff forbiodiesel. Søyabønne har en lang historie somkulturplante og er i dag en av de viktigste jordbruksproduktene.
Faktaboks
- Uttale
soyabønne
- Vitenskapelig navn
- Glycine max
- Beskrevet av
- (L.) Merr.
- Årlig global produksjon
- 371,7 millioner tonn (2021)
Beskrivelse

Søyabønne er en ettårigurt som blir mellom 20 til 60 centimeter høy.
Blomstene er typiske forerteblomstfamilien, tokjønnede blomster der de femkronbladene danner enfane, vinger og en kjøl. Blomstene er hvite til fiolette og sitter sammen 2 til 35 i enblomsterstand. Det kan være flere blomsterstender på en plante. Soyabønne er i hovedsakselvpollinerende,pollenet i blomsten sitter høyere ennarret og drysser ned på dette.
Fruktene som dannes erbelger som inneholder ett til firefrø. Det kan dannes opptil 400 belger på en soyaplante. Frøene kalles soyabønner.
Gjennomrøttene danner denbakterieknoller, en symbiose medbakterier som fikserernitrogen.
Næringsinnhold
Produkter av soya spiller i dag en stor rolle i ernæringen. Over hele verden tas soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av soyabønner og andre typer bønner som nøkkelkilder til ernæringen.
De 10 centimeter lange, brunlige og håretebelgene inneholder 2–5 små, ertelignendefrø som er meget næringsrike, med gjennomsnittlig 38 prosentprotein, 18 prosent olje (fett) og et stort innhold avA-vitaminer ogB-vitaminer. Soyabønner er råstoff forsoyaolje og soyamel, som ved videreforedling gir svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen utvinnes vedekstraksjon, og restene etter oljeutvinningen males til soyamel som brukes ikraftfôrblandinger og utnyttes som husdyrfôr.
Forbruk
Som menneskeføde er soyaplantet særlig utnyttet for sitt innhold av olje. Soyaoljen iraffinert form brukes til koking og steking, til salatdressinger og majones, og den brukes også ved hermetisering av andre matvarer som sardiner. Også bakervarer inneholder svært ofte soyaolje.Soyaprotein har i de senere årene fått stor medisinsk oppmerksomhet på grunn av evnen til å senke nivåene av "dårlig"kolesterol (LDL) hos mennesker.
Genmodifisert soya
En historisk trend har gitt støtet til en helt ny klassifikasjon av soyabønnene som matolje (oil seed commodity). I kjølvannet av de mange nye soyaoljeproduktene kommer genforskningen på markedet med nye produkter hvor genmaterialet i soyaplanten er manipulert for å oppnå "styrte", menneskeskapte egenskaper. I dag består nærmere 90 prosent av alle soyaprodukter på det amerikanske markedet – og en stigende andel av det europeiske – av soya som er genetisk endret. Soya har dermed en av verdens høyeste andeler avgenetisk modifiserte planteprodukter. Genetisk modifikasjon av soya startet allerede i 1998. Den egenskap som ble dyrket frem på denne måten, var motstandsdyktighet motplantevernmiddeletglufosinate ammonium.
Viktig råstoff for dyrefôr
Når oljen filtreres ut og fjernes fra soyabønnene, gjenstår et proteinriktfiberprodukt. Dette blir i stor utstrekning brukt som råstoff i dyrefôr, spesielt for kyllingkjøttproduksjon og svinekjøttproduksjon verden over. Over halvparten av dette råstoffet har vanligvis vært utnyttet i kyllingproduksjonen, mens cirka 25 prosent brukes i svinekjøttproduksjon. Resten går normalt til fôring av storfe og til industriell fremstilling av mat for kjæledyr. En økende mengde brukes i dag i fiskeoppdrett.
Råstoff for biodiesel

Oljen fra soyabønnene brukes i stadig større utstrekning også industrielt – som råstoff forbiodiesel til bilmotorer. Industrielt skjer dette ved atglyserin fjernes fra soyaoljen. Produktet som fremkommer, er fornybart og gir miljømessig renereavgasser enn petroleumsbasert dieselbrennstoff. Tallrike andre industriprodukter som kan inneholde soya inkluderer ulike smøreoljer, rustfjerningsmidler og malingsprodukter, samt et økende antall andre produkter, blant annet i bilindustrien.
Verdensproduksjonen av soya i 2011 var 262 millioner tonn. Over 50 prosent av produksjonen er i dag basert pågenmodifiserte sorter (GMO). De største produsentlandene erUSA,Brasil,Argentina ogKina.
Produksjon av soya
Global produksjon av soyabønne, 1961-2021
tidspunkt | |
---|---|
1961 | 26883158 |
1962 | 27120148 |
1963 | 28207071 |
1964 | 29079547 |
1965 | 31704923 |
1966 | 36412918 |
1967 | 37933319 |
1968 | 41420481 |
1969 | 41967347 |
1970 | 43696887 |
1971 | 45618769 |
1972 | 47257207 |
1973 | 59267889 |
1974 | 52639832 |
1975 | 64248541 |
1976 | 57399226 |
1977 | 73854802 |
1978 | 75449966 |
1979 | 88698341 |
1980 | 81040368 |
1981 | 88525040 |
1982 | 92121684 |
1983 | 79467061 |
1984 | 90752915 |
1985 | 101156845 |
1986 | 94446350 |
1987 | 100102463 |
1988 | 93521958 |
1989 | 107254261 |
1990 | 108456443 |
1991 | 102848965.24 |
1992 | 113989217.16 |
1993 | 115245084.38 |
1994 | 136356260.92 |
1995 | 126923581.76 |
1996 | 130193237.96 |
1997 | 144326264.33 |
1998 | 160128821.52 |
1999 | 157815478.83 |
2000 | 161308383.2 |
2001 | 177020742.82 |
2002 | 180950733.14 |
2003 | 190573528.04 |
2004 | 205548134.39 |
2005 | 214542760.54 |
2006 | 221558922.46 |
2007 | 219793074.78 |
2008 | 231223484.79 |
2009 | 223380801.78 |
2010 | 265088428.76 |
2011 | 261601652.86 |
2012 | 241337217.59 |
2013 | 277672963.9 |
2014 | 306301433.08 |
2015 | 323308277.89 |
2016 | 335944716.38 |
2017 | 359514399.07 |
2018 | 344759273.21 |
2019 | 335899637.17 |
2020 | 355370766.69 |
2021 | 371693592.66 |
Årsproduksjon av soya i 1000 tonn i 2003 og 2013
Land | 2003 | 2013 |
---|---|---|
USA | 66 781 | 89 483 |
Brasil | 51 920 | 81 700 |
Argentina | 34 819 | 49 306 |
Kina | 15 393 | 12 500 |
India | 7 819 | 11 948 |
Paraguay | 4 205 | 9 086 |
Canada | 2 273 | 5 199 |
Uruguay | 201 | 3 200 |
Ukraina | 232 | 2 774 |
Bolivia | 1 586 | 2 347 |
Russland | 393 | 1 636 |
Sør-Afrika | 137 | 785 |
Indonesia | 672 | 780 |
Nigeria | 494 | 600 |
Verden | 190 650 | 276 406 |
Kilde FAOSTAT
Historikk
Soyaplanten stammer fra Sørøst-Asia, og iKina,Japan ogKorea har den vært dyrket i 4000 til 5000 år.
Soyabønner kom på markedet i den vestlige verden først på 1900-tallet. Det var en amerikansk kjemiker,George Washington Carver, som i 1904 oppdaget soyabønnenes høye innhold avprotein og olje. I dag har over 30 av delstatene iUSA en soyaindustri, og USA er blitt verdens ledende soyaproduserende land, med nær 90 millioner tonn soyabønner produsert (2013) på i alt 300 millioner mål (dekar) land.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar |
Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
Orden | Fabales | erteblomstordenen, erteblomordenen |
Familie | Fabaceae | erteblomfamilien, erteblomstfamilien |
Slekt | Glycine | soyaslekta |
Art | Glycine max | soya |
Systematikken følgerArtsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Glycine max
- Tidligere vitenskapelig navn
- Soja hispida Moench,Glycine hispida (Moench) Maxim.,Glycine mas auct.,Glycine soja auct. non (L.) Siebold & Zucc.
- Artsdatabanken-ID
- 101934
- GBIF-ID
- 5359660
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.