Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
/Shutterstock.Begrenset gjenbruk

sosialpsykologi

Skrevet av

Sosialpsykologi er den del avpsykologien som omhandler hvordan individetstenkning,emosjoner,verdier,holdninger ogatferdpåvirkes av andre mennesker. Men det omvendte, at individet selvpåvirker andre i det sosiale rom, inngår også. Sosialpsykologien har typisk fokus på individet i ensosial situasjon.

Faktaboks

Uttale

sosialpsykologi

Siden tidlig på 1900-tallet har sosialpsykologien fremstått som en selvstendig forskningsgren med egne, karakteristiske problemstillinger og arbeidsmetoder.

Historisk bakgrunn

I 1890-årene haddeGustave Le Bon ogGabriel de Tarde lagt frem sine studier overmassenes psykologi og teorier omsuggesjon ogimitasjon. I 1908 kom de første lærebøker i sosialpsykologi, blant annetWilliam McDougallsAnIntroduction to Social Psychology. Senere foregikk det en sterk ekspansjon innen den sosialpsykologiske forskning.

Eksperimentelle metoder ble tatt i bruk, og stadig nye problemer undersøkt. Forskere somKurt Lewin ogJacob L. Moreno ble banebrytere for eksperimentelle studier av de påvirkninger som finner sted i smågrupper.Louis Leon Thurstone og Rensis Likert (1903–1981) utarbeidet en skaleringsmetode,Likert-skalaen, for måling av folks holdninger.George H. Meads teorier om selvets sosiale opphav ble gjenstand for fornyet interesse og ledet til inngående studier av sosialeroller.

Sosialantropologisk forskning frembrakte ny kunnskap om forholdet mellom kultur og personlighet. Dette inspirerte sosialpsykologene til å gå i gang med inngående studier av miljøenes innvirkning på barns personlighetsutvikling.

Fra 1960-årene ble sosialpsykologien mer spesialisert. For eksempel studerte man smågruppens funksjon, struktur og prosess. En annen viktig utvikling fra slutten av 1950-årene startet med blant andreLeon Festinger ogCharles E. Osgood, som fremsatte teorier om forholdet mellomholdninger ogatferd. På samme tid åpnet den østerrikske psykologen Fritz Heider (1896–1988) opp for et fenomenologisk forståelsesperspektiv; tanker som er videreført iattribusjonsteori, om hvordan vi spontant forstår og forklarer atferd. Denkognitive revolusjon på 1960-tallet medførte generelt økt fokus på kognisjon, noe som innenfor sosialpsykologien spesielt ses i forskningsområdetsosial kognisjon.

Dagens sosialpsykologi

Moderne sosialpsykologi omfatter et bredt spekter av temaer:

1)Sosial kognisjon dreier seg om på hvilken måte vi i vår tenkning organiserer og gir mening til våre sosiale omgivelser. Viktige temaer er hvordan vi danner oppfatninger om andre mennesker (inntrykksdannelse), hvordan vi forklarer atferd (attribusjon), hvilke konsekvenser vår innstilling overfor andre har (forventningseffekter) og hvordanskjemaer organiserer vår forståelse av våre sosiale omgivelser. Sosial kognisjon omhandler også hvordan vi forstår oss selv og våre egne handlinger og reaksjoner, eksempelvis iselvattribusjon.

2)Sosial påvirkning og interaksjon er et annet omfattende forskningsområde. Hvorfor vi gjør som andre (konformitet), hvorfor vi adlyder ordre (lydighet) og etterkommer andres ønsker (føyelighet) er sentrale temaer.Stanley Milgrams lydighetseksperimenter er et viktig bidrag innenfor dette området.

3) Studiet avholdninger, og særlig av holdningsendring, er viet stor interesse, ikke minst fordi kunnskap om holdningsendring antas å kunne bidra til å redusere uønsket atferd (for eksempel røyking) og fremme ønsket atferd (for eksempel ansvarlig trafikkatferd).

4) Positiv eller negativinnstilling (sympati, hjelpsomhet,fordommer, diskriminering, aggresjon) overfor andre, enkeltmennesker eller grupper, er også viktig forskningstema innenfor moderne sosialpsykologi.

5) Kunnskap om atferd og beslutninger i grupper, så somgruppepolarisering,sosial loffing,sosial fasilitering,groupthink ogtilskuereffekten utgjør viktige bidrag innenfor moderne sosialpsykologi.

Viktige eksperimenter

En rekke berømte eksperimenter som belyser sosialpsykologiske prinsipper omtales ofte i media, blant annet:

Sosialpsykologien er en integrert del av psykologien, både metodisk og teoretisk. Flereanvendte disipliner i psykologien, blant annethelsepsykologi,arbeidspsykologi,organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi har forankring i sosialpsykologien.

Av norske psykologer som har bidratt til sosialpsykologisk forskning erBerit Ås,Harriet Holter,Ragnar Rommetveit,Karl Halvor Teigen ogBente Træen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ilstad, Steinar. (2004).Sosialpsykologi, 5. utg.
Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
VILKÅR FOR GJENBRUK:
fri gjenbrukCreative Commons
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svartdal, Frode:sosialpsykologi iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/sosialpsykologi

Bidra

Kommentarer (6)

skrevBendik Madsen

Denne artikkelen er misvisende gjennom å fremstille sosialpsykologi utelukkende som gren av psykologien. Sosialpsykologi betegner i dag to forskningstradisjoner, som riktignok tildels har felles røtter, men som fremstår som separate felt i dag. I europeisk og dermed norsk sammenheng er sosialpsykologi primært et felt innen sosiologien. Det sosiologiske fagfeltet sosialpsykologi behandles altfor stemoderlig i denne artikkelen. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpsykologi for en mer balansert gjennomgang.

svarteFrode Svartdal

Hei, jeg er HELT uenig med deg. Sosialpsykologi er en del av psykologien og har relativt lite med sosiologi å gjøre. Den artikkelen du viser til på Wikipedia er tydeligvis skrevet av en amatør som ikke har peil i det hele tatt. Jeg har undervist i sosialpsykologi i snart 40 år og har ganske bra grunnlag for å si dette. Mvh Frode Svartdal

skrevBendik Madsen

Artikkelen er grovt tendensiøs og innlegget ditt her gjør vel saken bare verre. Slik blir det tydeligvis når bukker får passe havresekker, i dette tilfellet at psykologer får styre en artikkel om et felt som er vel så mye et sosiologisk fagfelt. Er de grundige engelske artikkelen http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology_%28sociology%29 også skrevet av en amatør etter din mening? Er sosiologitidsskriftet Social Psychology Quarterly utgitt av amatører. Med den type påstander beviser du vel heller at det er du som mangler kunnskap om sosialpsykologi.

skrevFrode Svartdal

Hei,tror du blingser her. Den engslskspråklige artikkelen handler ikke om sosialpsykologi. Denne gjør: http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology Men rett skal være rett: Noen store sosialpsykologer var sosiologer.Mvh Frode Svartdal

skrevBendik Madsen

Den engelske artikkelen handler om sosialpsykologi, som det fremgår av artikkelen og av tittelen. http://en.wikipedia.org/wiki/Social_psychology hadde opprinnelig tittelen "Social psychology (psychology)" tilsvarende den norske http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpsykologi_%28psykologi%29 og handler ikke om sosialpsykologi som helhet, men bare om den psykologiske tradisjonen, en av to tilnærminger til sosialpsykologi, som det fremgår av artikkelen.

svarteFrode Svartdal

Hei, overså denne, beklager! To momenter her: 1) Artikkelen på Wikipedia er nå endret, og 2) min fremstilling her på snl.no er eksplisitt under psykologifaget. Kanskje fagansvarlig i sosiologi bør oppfordres til å dekke det temaet du etterlyser?Mvh Frode Svartdal

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forSosialpsykologi

Frode Svartdal
Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp