Som fagbetegnelse har sosialantropologi sin opprinnelse iStorbritannia. Utdanningsprogrammer i denne grenen av antropologi ble først etablert ved universitetene i Oxford og Cambridge få år før første verdenskrig og noen år etter at krigen var slutt (i 1921) bleBronislaw Malinowski ansatt som førsteamanuensis (reader) – og senere professor – i dette faget vedLondon School of Economics. Her ble han midtpunktet for en raskt voksende gruppe studenter. Noen av disse kom etter hvert dessuten under innflytelse avAlfred R. Radcliffe-Brown som, etter først å ha undervist ved universitetene i Cape Town, Sydney og Chicago, ble professor vedUniversitetet i Oxford i 1937. Siden har faget blitt etablert ved mange universiteter i Storbritannia og i mange avSamveldelandene.

Fagbetegnelsen sosialantropologi har etter hvert også vunnet utbredelse i europeiske land hvor det til dels har fortrengt eldre fagbetegnelser som etnologi ogetnografi. VedCollège de France (Frankrike) ble det opprettet et professorat i sosialantropologi i 1959.Claude Lévi-Strauss ble den første professoren tilsatt her. I 1965 bleFredrik Barth vedUniversitetet i Bergen i 1965 utnevnt som den første professor i sosialantropologi i Norge. På 1970-tallet endret også Institutt for etnografi vedUniversitetet i Oslo navn til Institutt for sosialantropologi (nå Sosialantropologisk institutt). I Norge har denne fagbetegnelsen vært enerådende siden.

I antropologien generelt finnes det en rekke ulike skoleretninger. Noen av disse har særlig vært knyttet til utviklingen av sosialantropologi som grendisiplin. Det gjelder først og fremstfunksjonalisme (Bronislaw Malinowski og hans etterfølgere),strukturfunksjonalisme (Alfred R. Radcliffe-Brown og hans etterfølgere) ogstrukturalisme (Claude Lévi-Strauss og hans etterfølgere). Fra 1960-tallet vokste det også fram såkalte transaksjononalistiske retninger. I Norge erprosessanalyse (Fredrik Barth og hans etterfølgere) den best kjente blant disse.

Forskningsmaterialet innsamles primært vedfeltarbeid ogdeltakende observasjon: Forskeren oppholder seg i det samfunnet som studeres, for best mulig å kunne leve seg inn i dets kultur og ta del i samfunnslivet.Kvantitative teknikker somstatistikk og liknende blir i mindre grad benyttet i forhold til det som er vanlig i de øvrige samfunnsvitenskapene. Faget er utpreget sammenliknende, men var tidligere særlig konsentrert om ikke-industrialiserte samfunnsformer utenfor Europa. I dag er det like vanlig å studere lokalsamfunn, sosiale miljøer og fenomener i den industrialiserte verden.

Sosialantropologer søker å forklare sosiale organisasjonsformer, prosesser og kulturtrekk ved å analysere dem i sin samtidige kontekst eller sammenheng, snarere enn å forklare deres formtrekk ut fra opprinnelse og historisk utvikling. Her står sosialantropologien i kontrast til historiske fag som for eksempelkulturhistorie. Skikker og institusjoner som virker fremmedartet sett utenfra, kan forklares og gis mening i lys av deres sosiale og kulturelle kontekst.

Siden 1950-årene har sosialantropologien i stigende grad tatt konsekvensen avglobaliseringen, det vil si at alle samfunn på kloden i større eller mindre grad er trukket inn i mer vidtspennende politiske, økonomiske og kulturelle relasjoner. Dette betyr at lokale kultur- og samfunnsformer ikke kan forstås som lokalsamfunn alene, men at også faktorer i omverdenen bidrar til å forme, vedlikeholde eller endre dem. Dette har igjen ført sosialantropologien nærmerehistorie og andre samfunnsvitenskaper somsosiologi ogstatsvitenskap.

Mens sosialantropologien på den ene siden har utvidet sitt interessefelt til å omfatte alle variasjoner av menneskelige kulturer og samfunnsformer, har man samtidig fått en økende grad av spesialisering og arbeidsdeling der det avtegner seg egne, mer avgrensede forskningsfelt, eksempelvismedisinsk antropologi, arbeidslivsstudier og utviklingsantropologi.

I Norge utdannes sosialantropologer ved universitetene iOslo,Bergen,Trondheim ogTromsø. Laveregradsstudier og enkeltemner tilbys også ved noen av de øvrige universiteter og høyskoler.

Norsk Antropologisk Forening tilbyr medlemskap både til studenter på høyere nivå og ferdig utdannede sosialantropologer. Foreningen arrangerer fagkonferanser og utgir Norsk Antropologisk Tidsskrift i samarbeid medUniversitetsforlaget. Norske sosialantropologer har dessuten vært aktive i EASA (European Association of Social Anthropologists), American Anthropological Association og The International Union of Anthropological and Ethnological Sciences.

Fra 1970-årene har arbeidslivet vist økende interesse for sosialantropologisk kompetanse, og i Norge arbeider sosialantropologer innenfor mange yrker og i ulike institusjoner. I tillegg til universiteter, høyskoler og museer omfatter disse ulikeforskningsinstitusjoner, helse- og sosialsektoren, offentlig forvaltning,interesseorganisasjoner, bistandsorganisasjoner,miljøvern og i det private næringsliv.

• antropologi
• kulturantropologi
• etnografiske museer
• fysisk antropologi
• biologisk antropologi

• Bendixsen, Synnøve og Edvard Hviding (red.):Anthropology in Norway: Directions, Locations, Relations.2021
• Eriksen, Thomas Hylland:Små steder – store spørsmål : innføring i sosialantropologi, 4. utg., 2021
• Eriksen, Thomas Hylland:Hva er sosialantropologi, 2003
• Klausen, Arne Martin:Antropologiens historie, 2. utg., 1990
• Kuper, Adam:Anthropology and anthropologists: The modern British school, 2. utg. 1983