Sonate er en større instrumentalkomposisjon i fleresatser, vanligvis tre eller fire, med innbyrdes forskjellig karakter ogtempo. På 1600-tallet ble ordet brukt om et instrumentalstykke, i motsetning tilkantate som hadde sang. Omkring 1700 viste ordet tilsuitelignendekammermusikkomposisjoner. På 1700-tallet utviklet denwienerklassiske sonaten seg videre, for så å få sin endelige utforming avJoseph Haydn,Wolfgang Amadeus Mozart ogLudvig van Beethoven. Beethovens bidrag til utvikling og stadfesting av sonateformen er betydelig, med hans 32 klaversonater i tillegg til sonater forcello ogklaver ogfiolin og klaver.

Sonate viser både til bruk avsonatesatsformen, og til storformen med tre eller fire satser. Første sats er gjerne enallegro, litt hurtig i sonatesatsform. Denne blir etterfulgt av en langsom sats iandante,adagio ellerlargo. Tredje sats har en danseform, enmenuett,scherzo ellertrio. Siste sats, finale, kommer i hurtig tempo og kan ha ensonate-rondo form.

Komponister på 1800-tallet fortsatte å skrive sonater, som etter hvert ble en vanlig betegnelse for instrumentalstykker, solo eller med klaverakkompagnement.Chopin,Mendelssohn,Schumann,Liszt ogBrahms skrev klaversonater.Edvard Grieg skrev tre sonater for fiolin og klaver med musikalske referanser til norskfolkemusikk. Også komponister på nittenhundretallet, somHindemith,Prokofiev ogSjostakovitsj,Ives ogBoulez stadfestet sonaten som en av de best etablerte musikalske former ved siden av fugen.