Snøkrabben har et ryggskjold som er opptil 16 centimeter bredt, men vanligvis 11 centimeter hos hannen, og sjelden mer enn 9 centimeter hos hunnen. Skjoldet er like langt som bredt, og har en fremoverrettet utvekst (rostrum) mellom øynene. Vekten kan bli 0,5–1,5 kilo. Beina er påfallende lange. Klørne er korte, men kraftige og egnet til å knuse byttet.

Fargen kan variere i grønnlig brunt, og like etterskallskifte er krabben rød på oversiden og lys på undersiden. Dette kan være bakgrunn for navnet «snow crab» på engelsk.

Snøkrabben lever i områder med forholdsvis lav vanntemperatur, og gjerne på bløtbunn påkontinentalsokkelen fra 20 meter og nedover. Den lever av andrekrepsdyr,børsteormer,muslinger,sjøstjerner ogdetritus (dødt organisk materiale).

Som andretifotkreps gjennomgår snøkrabbene en rekkehudskifter, og bygger opp nytt skall under det gamle. Dette skjer i hovedsak på forsommeren. Krabber som har nådd minstemål for fangst, det vil si 9,5 centimeter, er minst seks år gamle. Det fanges mest hanner.

Snøkrabben lever av forskjellige bunndyr, og kan selv være mat fortorsk og andrefisk.

Det er ukjent hvordan snøkrabben vil påvirke andre arter, og hva den kan bety for økosystemet i de nye områdene. Derfor kan man godt si at den ikke er ønsket. Men i likhet medkongekrabbe er den kommet for å bli. Den lar seg ikke utrydde, selv om den er ført opp påFremmedartslista.

Snøkrabbe har sin viktigste utbredelse iNord-Amerika langsGrønland ogCanada og sydover tilCape Cod. Den har også stor utbredelse iStillehavet. Arten kan spises, og det blir tatt store fangster i Canada og på Grønland. Fangstene var størst i 1980-årene. I 2002 og senere er det årlig fanget mer enn 100 000 tonn.

Snøkrabbe ble for første gang funnet av russiske forskere iBarentshavet i 1996. Det er ikke kjent hvordan krabben kom dit. Våren 2003 ble et eksemplar tatt iBåtsfjord i Finnmark. Senere er det gjort tallrike funn ved tokter fraHavforskningsinstituttet. Forskerne regner med at den sprer seg og utgjør en stor del av bunnfaunaen rundtSvalbard og i det nordlige Barentshavet. I framtiden kan snøkrabbe bli en stor ressurs og gi verdifulle fangster.

På den russiske siden har det foregått en kraftig oppformering. Ifølge en rapport fra 2013 er nå snøkrabbe mer vanlig enn kongekrabbe. Russiske forskere anslår bestanden av voksne krabber i Barentshavet til over én million. Russerne og andre nasjoner startet kommersiell fangst i 2013. Norske fiskere fanget 128 tonn snøkrabbe i 2013, og 10 000 tonn i 2015. Kvoten for 2024 er på nesten 10 000 tonn.

Det er i utgangspunktet forbudt å fangste snøkrabbe i norsk sjøterritorium og indre farvann, og på den norske kontinentalsokkelen, men det kan søkes dispensasjon fraFiskeridirektoratet. Ingen får fangste snøkrabbe mellom 15. juni og 15. september. Fangsten er regulert i en egen forskrift om fangst av snøkrabbe.

Norge hevder i likhet med Russland enerett til å fangste snøkrabbe på egen kontinentalsokkel. Eneretten er begrunnet ihavrettskonvensjonens artikkel 77 og slått fast av Høyesterett ved dom iSenatorsaken i 2019. Saken gjaldt det latvisk-registrerte fartøyetSenator hvor rederiet og kapteinen var dømt ilagmannsretten for å ha fangstet snøkrabbe innenforfiskevernsonen ved Svalbard og dermed overtrådt forbudet. I ankesaken måtteHøyesterett blant annet ta stilling til om snøkrabben er ensedentær art som ville gi Norge enerett til å fangste arten på egenkontinentalsokkel.

Ifølge havrettskonvensjonen artikkel 77 er sedentære arter oghydrokarboner naturressurser som tilhører kontinentalsokkelen. Kyststaten har eksklusiv råderett over disse naturressursene. De ankende partene i saken hevdet at snøkrabben ikke er sedentær etter havrettstraktaten fordi den ikke erimmobil, men kan bevege seg over store avstander. Havrettskonvensjonens artikkel 77 spesifiserer imidlertid at den med sedentære arter mener arter som enten er immobileeller som ikke kan bevege seg uten å være i konstant berøring med havbunnen. Ettersom snøkrabben ikke har noen fysiske eller anatomiske egenskaper som gjør den i stand til å løfte seg opp fra havbunnen og enda mindre kan svømme, slo Høyesterett fast av snøkrabben faller inn under bestemmelsen og at Norge har eksklusiv rett til å utnytte ressursen på egen kontinentalsokkel. Norge kunne derfor forby fartøy uten tillatelse å fangste snøkrabbe.

• kongekrabbe
• havets fauna i Norge
• dyreliv i havet
• bentos

• Havforskningsinstituttets temaside om snøkrabbe
• Om fangst av snøkrabbe hos forskning.no
• Høyesterett: Fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel (HR-2019-282-S)

• Bevanger, Kjetil:Nye dyrearter i norsk natur, 199 sider. Landbruksforlaget, Oslo. (2005).