skrifttype
Skrifttyper erskrift ogbokstaver som ved hjelp av ulike teknologier er framstilt for bruk i mangfoldiggjøring og publisering på papir eller skjerm. Skrifttyper blir også kaltfonter, skriftsnitt, typesnitt eller trykkskrifter.
Til skrifttypene hørerstore ogsmå bokstaver,ligaturer, tall og tegn.
Skriftgrupper
Skrifttypene kan plasseres i hovedgrupper etter sin form. De vanligste er:
- gotisk skrift
- antikva
- grotesk
- egyptienne
- skriveskrifter (imiterthåndskrift)
- fantasiskrifter
Flere av disse hovedgruppene har vært igjennom en historisk utvikling under påvirkning av teknologi, behov og krav til funksjonalitet, ideologi og ulike perioders moter og stilmessige preferanser.
Hovedgruppene kan igjen deles i undergrupper etter for eksempel stilhistorisk tilknytning: renessanseantikva, sveitsisk grotesk, funksjonalistisk egyptienne og så videre.
Det erantikvaskriftene som er mest brukt til mengdetekst i Norge.
Overgangen fra en håndverks- og tradisjonsstyrt til en mer profesjonsstyrt og friere skriftutvikling på 1900-tallet – ikke minst takket være ny teknologi på 1990-tallet – har skapt en ny flora av skrift- og bokstavformer som ikke alltid er så lett å plassere innenfor de tradisjonelle kategoriene.
Skriftsnitt
Skriftsnitt er en litt unøyaktig betegnelse på de ulike utformingene av en skrifttype: rett,kursiv, halvfet, fet, mager, bred, smal og så videre.
I utgangspunktet har vi to hovedkategorier av skriftsnitt: rett (antikvaens grunnform) og kursiv og fram til begynnelsen av 1800-tallet fantes kun disse to variantene. De har opprinnelse fra hver sin håndskrifttradisjon frarenessansen, og hver av disse kan opptre som halvfet, fet, mager, bred, smal og så videre og kombinasjoner av disse, og er varianter eller undergrupper av de to hovedkategoriene.
Innhold i latinske skrifttyper
Bokstavvarianter, store og små bokstaver
Alfabetet har to bokstavvarianter, store og små bokstaver, også kaltversaler ogminuskler. Blant skrifttypene finnes også en variant som kalleskapiteler, som er store bokstaver med samme høyde som bokstavkjernen, det vil si som høyden på en liten x. Kapitelene er ikke forminskede versaler, men har sin selvstendige design.
Ligaturer
Tall
Det vi kallerarabiske tall kom til Europa fraIndia viaaraberne i løpet avmiddelalderen. I typografisk sammenheng kan tallene ha to ulike utforminger: tabelltall og teksttall (renessansetall).
- Tabelltall har samme høyde som versalene.
- Teksttallene har over- og underlengder, somminusklene.
Tabelltall har vært mye brukt i Norge, men egner seg best til tabellariske oppstillinger. Teksttallene har samme formmessige rytme som de små bokstavene og egner seg derfor bedre i løpende tekst.
En del typografiske skrifter har tallvarianter både med proporsjonal bredde, som varierer med tallenes formmessige bredde, og med standard bredde. I tabellariske oppstillinger må tallene nødvendigvis være på standard bredde, nærmere bestemt en halvgefirt (tilsvarende n-space), dvs. halvparten av skriftstørrelsen. Tallene var helt fra renessansen utformet som teksttall, mens tabelltallene ikke kom i bruk før rundt 1800.
Andre tegn
Alle skrifttyper inneholder også tegn for tegnsetting, symboler med mer. De mest utbygde skrifttypene iUTF-8-standarden har for eksempel over én million ulike skrifttegn. De fleste seriøse skriftfonter kommer med et tillegg som består av for eksempel matematiske tegn og bokstaver fra andre språk og så videre.
Konstruksjon av bokstavene
De store bokstavene – versalene – ermajuskelbokstaver og har samme høyde, konstruert mellom to hjelpelinjer. Et unntak er J i visse renessanseskrifter som for eksempelGaramond og Bembo, samt Q.
De små bokstavene – minusklene – er konstruert mellom fire hjelpelinjer. x-høyden er høyden på en liten x, versalhøyden er høyden på en stor X. Runde og spisse bokstavdeler stikker litt opp over x-høyde og versalhøyde for at bokstavhøyden skal se optisk riktig ut.
Bokstavens innerform og ytterform
Bokstavenes forskjellige bredde og form gjør at ikke alle bokstaver passer like godt sammen, noe som kan skape optisk ujevne bokstavmellomrom, for eksempel AV, HI, Tr og TL.
For at tekstflaten skal få et rolig og harmonisk utseende uten svarte flekker eller hvite hull, må det være balanse mellom bokstavenes indre åpninger og avstanden til bokstavene foran og bak. Bokstavene har innebygd avstand til forrige og neste bokstav. Alle kombinasjoner av bokstaver blir testet ut for å skape optimale bokstavmellomrom.
De fleste typografiske dataprogrammer gjør dessuten automatisk individuelle tilpasninger for de mest krevende bokstavkombinasjonene.
Skriftfamilier
Skriftfamilier er samlinger av skriftsnitt med felles visuelle karaktertrekk, men i ulik utforming og med forskjellig funksjon: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, smal, bred og så videre og kombinasjoner av disse. De aller fleste antikva-, grotesk- og egyptienneskriftene danner slike familier:Garamond,Times New Roman,Helvetica,Frutiger,Futura, Rockwell og så videre.
Skriftfamiliene slik vi kjenner dem, er av relativt ny dato. De første antikvaskriftene hadde ingen «familiemedlemmer», og kursiv som tilbehør til antikva kom ikke før på begynnelsen av 1500-tallet. Halvfete, fete, magre varianter kom i kjølvannet av grotesk- og egyptienneskriftene på begynnelsen av 1800-tallet.
Noen kjente typografer og skriftskapere
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bringhurst, Robert: The Elements of typographic style.
- Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forBegreper og teknikker i typografi
