Skipsmotstand er et forhold mellom motstand fra vannet, og denkraft sompropellen utøver. Definisjonen er kjent som den kraft som må til for å slepe et skip i rolig vann ved konstant hastighet.

Motstanden har tre hovedkomponenter som beregnes atskilt:

1. Friksjon, som oppstår mellom huden og vannet, proporsjonal med fartøyets «våte flate» og omtrentlig proporsjonal med kvadratet avhastigheten. Den avhenger også sterkt av bunnens ruhet ogbegroning.
2. Bølgemotstand, som skyldes den stadige tilførsel til vannet av bevegelsesenergi som bølgene fra skipet representerer. Denne avhenger av fartøyets strømlinjeform og øker med en høyere og variabel potens av hastigheten.
3. Formmotstand, som skyldes lokale virveldannelser bak sveiser, nagler, propellboss, ror og så videre. Den er ubetydelig i forhold til de to før nevnte.

Med et vanlig skipsskrog vil forløpet av de tre motstandskomponenter ved forskjellige hastigheter være omtrent som vist i vedstående diagram. Kurven for bølgemotstand viser sterk stigning over \(\frac{V}{\sqrt{L}} = 1\). Hurtige skip må derfor være lange. For eksempel 20knop krever en lengde på cirka 400 fot = 122 m for at \(\frac{20}{\sqrt{400}} = 1\). Hvis fartøyet er lett og flatbunnet, med noenlunde rettlinjet løp akter, vil det med økende fart gradvis løftes opp av vannet, ellerplane. Ved planing vil man få en drastisk redusert bølgemotstand, men uten at det får nevneverdig innvirkning på friksjonen.