Huden har enten tallrike småhudtenner, som hoshaiene, eller mer enkeltstående hudtenner og torner som spredt rager opp overoverhudens slimlag. Munnen sitter, som hos haiene, på undersiden av hodet, og tennene dekker kjevene som en mosaikk, ordnet i rader.Tennene er enten små, krummeemaljetorner som rager opp fra et bredere grunnstykke, eller de kan bestå av små, harde emaljeperler som ligger side om side og gjør kjevene til eiendommelige, valselignende knuseapparater.

Halen er oftest lang og tynn, spesielt hos de ekte skatene. Hos mange skater mangler båderyggfinne oghalefinne. Kroppen er meget flattrykt ovenfra, og de meget storebrystfinnene er smeltet sammen med kroppen og danner det man kallerkropps-skiven, som enten er rundaktig eller rombeaktig.

De fleste skater er typiske bunnfisker som oftest forkommer på grunt vann. Enkelte arter kan forekomme på temmelig store dyp. Endel tropiske arter lever også ibrakkvann og i de nedre deler av store elver.

Enkelte arter kan avgi elektriske støt.

Les mer om dette ielektrisk fisk ogelektriske skater.

Alle skater har indrebefruktning. Hannene har et dobbelt paringsorgan dannet av deler avbukfinnene. Bare et fåtall skater føder unger; de fleste leggeregg. Hos norske arter varierer størrelsen på eggene fra tre centimeter og opp til hønseeggstørrelse.

Hvert egg er omgitt av enhornkapsel, ofte formet som en sammentrykt,rektangulær pakke. I alle hjørner er det små hornstilker. Disse er av og til forlenget til spiralformede horntråder som fester eggene til koraller eller gjenstander på bunnen.

De fire ordenene av skateliknende bruskfisk er nært i slekt.

• Rhinopristiformes – ofte kalt sagskater
• Torpediniformes
• Myliobatiformes – piggrokker
• Rajiformes – ekte skater

• bruskfisk
• elektrisk fisk
• elektriske skater