sinnelagsetikk
Sinnelagsetikk er en betegnelse for et etisk syn der det som avgjør en handlings moralske kvalitet er sinnelaget ogintensjonen hos den handlende.
Bakgrunn
Sinnelagsetikk er ikke et mye brukt begrep innen nyere moralfilosofi, og anvendes sjeldent til å klassifisere etiske teorier. Begrepet har opprinnelse fra tysk filosofi på 1800-tallet, og ble brukt avErnst Troeltsch,Max Scheler ogMax Weber, men med ulik betydning.
Bruk
Scheler kontrasterer sinnelagsetikk med en 'suksessetikk', mens Weber kontrasterer det med en 'ansvarsetikk'. For Weber er en 'ansvarsetikk' en form for etikk som fokuserer på hvordan man når visse mål, mens en 'sinnelagsetikk' er en form for etikk som er mer opptatt av å velge riktige mål. Ifølge Weber måborgere og ledere som engasjerer seg i politikk, være i stand til å balansere disse to formene for etikk. Hver av disse formene for etikk representerer, ifølge Weber, en egen form forrasjonalitet.
Begrepet har i såpass liten grad blitt anvendt i engelskspråklig filosofi at det ikke finnes noen standard engelsk oversettelse for begrepet.
Nordisk bruk
Begrepet har til en viss grad blitt brukt inordisk formidling om etikk, spesielt innenforteologi ogkristen etikk. Det er likevel ikke utviklet noen felles og entydig bruksmåte, presis definisjon eller klare kriterier for når noe skal regnes som en sinnelagsetikk. Både Immanuel Kant sinpliktetikk og Aristoteles sindydsetikk blir av og til beskrevet som sinnelagsetikk. For begge disse etiske teoriene kan man likevel stille spørsmålstegn ved om en god intensjon eller sinnelag er tilstrekkelig for at en handling skal regnes som moralsk god. 'Sinnelagsetikk' kontrasteres derimot vanligvis medkonsekvensetikk.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
