Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

setningsanalyse

Skrevet av

Et trediagram som viser analysen av en enkel setning
Et trediagram som viser analysen av en enkel setning

Setningsanalyse er en prosess som går ut på å finnesetningsleddene i ensetning og hvordan de henger sammen. Setningsledd erord ellerfraser som samlet utgjør en enhet i en setning, og som har en bestemtfunksjon i setningen. Noen eksempler på setningsledd erverbal ogsubjekt.

Eksempel: SetningenLisa spiste en god middag kan deles opp i tre setningsledd.Lisa er subjekt i setningen,spiste er verbal ogen god middag erobjektet. Objektet er her ennomenfrase som består av en kjerne, nemligsubstantivetmiddag, ogadleddeneen(determinativ) oggod(adjektiv).Det at kjernen er et substantiv, er det som gjør at frasen heternomenfrase (nomen = substantiv). Det er altså kjernen som gir navn til frasen.

Forkortelser

Noen vanlige forkortelser i setningsanalyse er S forsubjekt, V forverbal, O forobjekt og A foradverbial

I enkel setningsanalyse er det vanlig å bruke forkortelser for setningsleddene, for eksempel S for subjekt, O for objekt (som regel detdirekte objektet), V for verbal og A foradverbial. Disse setter man ofte over hvert setningsledd for å markere hvilken funksjon leddet har.

Norsk er et såkalt SVO-språk, derordstillingen er subjekt – verbal – objekt, som i eksempelsetningenRita(S)leser(V)avisen(O). Mange andre språk har en annen rekkefølge. Iarabisk, som er et VSO-språk, kommer for eksempel verbalet først i setningen, etterfulgt av subjektet og objektet. Setningsanalyse er et nyttig verktøy for å avdekke slike forskjeller i ulike språk.

Ordklasser og setningsledd

Setningsledd er ikke det samme somordklasser, som er grupper av ord som deler visse egenskaper. For eksempel tilhører ordenehest,elv ogflagg ordklassensubstantiv.

Setningsledd kan bestå av flere ord eller fraser. Når man analyserer en setning, ser man ikke på ordet i seg selv, men på hvilken funksjon ordet eller ordene har i setningen. For eksempel er det i setningenMamma og pappa danser to substantiv, nemligmamma ogpappa. Men siden substantivene er sideordnede medkonjunksjonenog,utgjør de til sammen ett setningsledd, som i dette tilfellet er subjekt.

Fremgangsmåte

Det er vanlig å utføre en setningsanalyse i en fast rekkefølge. Grunnen til det er at setninger erhierarkiske. Mange av setningsleddene «henger» derfor på hverandre, og da er det lurt å begynne med det som er øverst i strukturen.

Ettersomsetninger i norsk minimum består av subjekt ogpredikat, begynner man ofte med å lokalisere verbalet, som er kjernen i predikatet, og deretter subjektet, som er en nomenfrase. Etterpå analyserer man ledd som kan stå inne i predikatet somkomplementer til verbalet.

Ved å se på hva slags verb som utgjør verbalet, kan man finne ut om man skal se etter det direkte objektet (vedtransitive verb), det indirekte objektet (ditransitive verb) ellersubjektsredikativ (uselvstendige verb).Adverbialer kan opptre ved alle typer verb, og de kan også stå til hele setningen. Noen andre setningsledd er objektspredikativ og preposisjonsobjekt.

Typer setningsledd

I en setningsanalyse ønsker man å identifisere de ulike typene setningsledd som en setning består av, og finne hvilkengrammatisk funksjon de har. Under finner du de viktigste setningsleddtypene.

Verbal

Verbalet (V) utgjør kjernen i predikatet og inneholder alltid etfinittverb, altså et bøyd verb. For eksempel er verbettok verbalet i setningenGuro tok bussen. Verbalet kan uttrykke handlinger, prosesser og tilstander.

Verbalet kan også være sammensatt og bestå av flere ord, som for eksempelhar sett i setningenAnne har sett en bra film. Her opptrer verbalet i formenperfektum (har sett), som består av ethjelpeverb (har) og etperfektum partisipp av hovedverbet (sett).

Subjekt

Subjektet (S) er den, det eller de som predikatet sier noe om. I norsk står subjektet enten rett foran eller rett bak verbalet, som iBjørnen sover ogNå sover bjørnen, derbjørnen er subjekt i begge tilfeller.

Subjektet kan bestå av flere ord som til sammen danner en enhet, en nomenfrase. Eksempel: I setningenDen store bjørnen sover er det nomenfrasen «Den store bjørnen» som er subjekt.

Direkte objekt

Det direkte objektet (DO) er den, det eller de som verbalhandlingen går ut over eller påvirker. Det direkte objektet er, som subjektet, ofte en nomenfrase, som iPappa baker veldig gode boller, der veldig gode bollerer det direkte objektet.

Det direkte objektet er utfyllingen til verbet, og dette nære forholdet kan man se i eksempler som «å kjøre bil», «å bake kake» og «å ha god råd».Kjøre,bake oghaer transitive verb, nettopp slike verb som har et direkte objekt som sin utfylling, ogbil, kake oggod råd er de direkte objektene.

I språk medkasus, somtysk, står ofte det direkte objektet iakkusativ. Det kalles derfor ogsåakkusativobjektet.

Indirekte objekt

I norsk er det indirekte objektet den/det som drar nytte eller tar skade av verbhandlingen. Det indirekte objektet kommer foran det direkte, som i setningenMamma gir henne en gave, derhenne er det indirekte objektet og den som drar nytte av handlingengi. Det indirekte objektet kan også uttrykkes med enpreposisjonsfrase medtil, som iMamma gir en gave til henne.I slike tilfeller kommer det indirekte objektet etter det direkte objektet.

I andre språk kan det indirekte objektet også opptreuten direkte objekt, og da uttrykker det gjerne andre roller enn i norsk, som for eksempel den/det somopplever noe. Slik brukes det indirekte objektet både i tysk,spansk ogitaliensk.

I språk med kasus står gjerne det indirekte objektet idativ, og det kalles derfor fordativobjektet.

Adverbial

Adverbialet (A) utfyller verbalet og forteller om omstendighetene rundt handlingen. De kan angir når, hvor, hvorfor eller hvordan en handling skjer.

Eksempel:Pappa bakte kaker i går.I denne setningen eri går er et tidsadverbial som bestemmer nærmere når verbalhandlingen fant sted. Denne typen adverbial kalles også predikatsadverbial (PA).

En annen type adverbial er setningsadverbial (SA), og disse står til hele setningen. Et eksempel er nektelsenikke iPappa bakte ikke kaker.

Setningsanalyse med trediagram

Det er vanlig å analysere setninger ved hjelp av trediagrammer. Et trediagram viser oppbyggingen av en setning ved å trekke streker opp fra hvert ord, samle ordene i setningsledd og binde dem sammen øverst.

Trediagram som viser en setningsanalyse
Trediagram som viser en setningsanalyse

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
fri gjenbruk.Creative Commons
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sæves, Alexandra Christine; Hagemann, Kristin:setningsanalyse iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/setningsanalyse

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forSyntaks

Kristin Hagemann
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Østfold
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp