Samfunnshuset vokste fram på samme tid somRiksteatret, og dette turnerende teatrets krav til scene har vært med på å prege samfunnshusene. Den typiske grunnstrukturen omfatter stor sal medscene, kjøkken – gjerne med serveringsluke, og en mindre møtesal.

Noen samfunnshus var bygget sammen med en skole, med kombinerte romløsninger somaula, gymsal og bygdas storstue.

Huset kunne også ha en leilighet forpedell (boende vaktmester). Hvis huset ble brukt til gymnastikkundervisning eller lå i nærheten av en idrettsbane, kunne det være garderober og dusjanlegg i bygget. I noen større samfunnshus i kommunesentre varfolkebibliotek ogkino en del av bygget.

Tanken om samfunnshuset ble etablert i 1937 i heftetVi skal bygge et folkets hus, skrevet avOlav Tveten,Frode Rinnan, med flere, fraSocialistiske arkitekters forening, og utgitt av Folkets Hus Fond, tilknyttetarbeiderbevegelsen. Der ble også forventningen om offentlig finansiering lansert. Rinnan brukte første gang ordetsamfunnshus i en artikkel iBonytt i 1945, og navnet ble raskt fanget opp i 1940-åras samfunnsplanlegging.

Stortinget bevilget for 1950/1951 de første tilskuddsmidlene til samfunnshus, 200 000 kroner. Tidligere hadde det blitt bevilget penger til å bygge samfunnshus under gjenreisningen iFinnmark og Nord-Troms etterandre verdenskrig.

DaStatens idrettskontor fikk et utvidet ansvar somStatens ungdoms- og idrettskontor (STUI) i 1950, fikk det ansvar for utbygging av samfunnshus. Et av STUIs kriterier for å støtte samfunnshus, var at det var flere eiere som samarbeidet, og at huset var tilgjengelig for alle som trengte lokaler.

Utviklingen skjedde fra 1950 i et samspill mellom STUI og Folkets Hus Landsforbund. Man kan se dette som at densosialdemokratiske staten overtok ansvaret for et behov som var formulert innenfor arbeiderbevegelsen. De første tjue åra etter andre verdenskrig gikk mesteparten av den statlige innsatsen i kulturbygg med til å bygge slike fleksible samfunnshus.

Fram til 1979 hadde 609 samfunnshus fått statsstøtte. I 1987 ble støtteordningen lagt om til å dekkelokale og regionale kulturhus, og man kan si at samfunnshusets æra var over.

Etter at samfunnshuset var introdusert som modell for lokale forsamlingshus, har det blitt etablert vesentlig færreungdomshus (i regi avNoregs ungdomslags medlemsforeninger),folkets hus (i regi avarbeiderbevegelsen) og andre organisasjonsspesifikke hus. Bygging av kristne forsamlingslokaler (bedehus/misjonshus) har ikke blitt påvirket.

• kulturhus
• Folkets hus
• bedehus
• Noregs Ungdomslag
• folkepark
• norsk kulturpolitikk

• Matti Goksøyr, m.fl.Kropp, kultur og tippekamp : Statens idrettskontor, STUI og Idrettsavdelingen 1946-1996. Oslo, 1996. Særlig side 203-222.
• Frode Rinnan. «Samfunnshus : Medborgarhus – Folkets hus – Community centre».Bonytt , nr 9-10, 1945. Side 110-115
• Frode Rinnan. «Folkets hus som bevegelse».Byggekunst ; nr 7, 1980. (Temanummer om samfunnshus)
• Harald Berntsen.100 år med Folkets hus. Utgitt av Folkets hus landsforbund. Oslo. 1987
• Harald Berntsen «100 år med Folkets hus».Arbeiderhistorie : årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. 1988
• NOU 1980:57 Kulturbygg. Fra Versto-utvalget
• Trond M.E. Dancke.Opp av ruinene : gjenreisningen av Finnmark 1945-1960. Gyldendal, 1986. Side 289–297
• Grete Swensen.Moderne, men avleggs? : foreningers byggevirksomhet i formativt perspektiv, 1870-1940. Dr.art.-avhandling, Universitetet i Oslo, 1997