Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

søtvierfamilien

Skrevet av

Engletrompet

Engletrompet,Brugmansia-slekta har svært store blomster som gjør den populær som prydplante i varme områder. I Norge kan noen former brukes som potteplante. Botanisk hage, Warszawa.

Engletrompet
Av.
Lisens:CC BY SA 4.0

Søtvierfamilien er en familie som hører til detofrøbladete blomsterplantene. Den omfatter om lag 2600 arter i rundt 100slekter. I søtvierfamilien finnes viktige kulturplanter, sompotet,tomat,paprika ogtobakk og flere svært giftige planter sombulmeurt,piggeple oggiftbær.

Faktaboks

Artene i familien er både trær, busker, klatreplanter og ettårige eller flerårigeurter. Blomstene erradiærsymmetriske hos de fleste artene. Familien er utbredt over nesten hele jorda, men mangler i arktiske strøk og i de største ørknene. I Norge er det bare én art som regnes som opprinnelig,slyngsøtvier, men drøyt 20 innførte arter kan påtreffes i naturen.

Utseende

Blant familiens arter finnes både ettårige og flerårigeurter,busker, klatreplanter ogtrær. Det finnes også noenepifyttiske arter. Flere arter har pigger og torner på stengler og blader. Bladutforming varierer mye mellom artene i familien.

Blomstene ertokjønna og radiærsymmetriske hos de aller fleste artene.Begerblad ogkronblad er sammenvokst, og krona er skålforma eller sylinderforma med fem fliker. Blomstene har like mangepollenbærere som kronbladfliker, og de er festa på innsida av krona.Fruktemnet er oversittende og sammenvokst av to til femfruktblader. Det er éngriffel med ett hodeformaarr. Fruktene erbær ellerkapsler som ofte er omslutta av det varige, forstørra begeret.

Utbredelse

Familien er samla sett utbredt over det meste av jorda med unntak av de tørreste områdene og de artiske områdene.

Økonomisk betydning

Familien har mange arter med svært stor økonomisk betydning. Aller viktigst er nokpotet ogtomat. Blant flere andre matplanter kan nevnes,paprika ogchili i slektaCapsicum,aubergin,ananaskirsebær (physalis),gojibær ogtamarillo (tretomat).Tobakk hører også til i denne familien.

En rekke arter i familien inneholder sekundæremetabolitter som gir giftvirkning eller som i strengt regulerte former kan ha medisinsk virkning.Giftbær,bulmeurt,piggeple,alrune oggalnebær er noen eksempler.

Flere arter i familien har store, vakre blomster og en rekke arter brukes som prydplanter, enten i hager og parker eller som potteplanter. I Norge er troligpetunia den viktigste av slektene i familien når det gjelder prydplanter.Tobakkslekta har mange arter som brukes som sommerblomster.Engletrompet (Brugmansia-slekta) har svært store hengende blomster og brukes i park og hager i varme områder og former med mindre blomster brukes noe som stueplante i Norge.

Systematikk

Søtvierfamilien hører til søtvierordenen, Solanales, som i tillegg består avvindelfamilien og tre mindre, tropiske familier. Denne ordenen er plassert i gruppa «Asterider» som er en av de to store gruppene blant detofrøbladete blomsterplantene.

Den klart størsteslekta i familien ersøtvierslekta,Solanum, som med om lag 1300 arter utgjør omtrent halve artsdiversiteten i familien. Andre artsrike slekter ertobakksslekta,Nicotiana, med om lag 75 arter,Cestrum med cirka 120 ogLycianthes med cirka 100.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
103710
GBIF-ID
7717
Skrevet av:
Artikkelen inneholder tekst fra:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (2005-2007); Grindeland, John Magne:søtvierfamilien iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/s%C3%B8tvierfamilien

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forSøtvierfamilien

John Magne Grindeland
Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp