såpe
I starten var såpe et universalmiddel brukt til alle former for rengjøring. I dag er det ikke vanlig å benytte samme produkt til tøyvask, husvask og kroppsvask, og såpe i snever forståelse av ordet er avløst av syntetiske vaskemidler i svært mange produkter. Det markedsføres et stort antall produkter som skal ha ulike egenskaper, somsjampo til ulike hårtyper og hårfarger, egne såper til underlivet og spesialsåper for klesvask avull, sportstøy eller svart tøy.
Såpe er et fast eller flytende rengjøringsmiddel laget avfettstoffer oglut (kalium- ognatriumhydroksid). Såpe brukes i dagligtale også som en felles betegnelse på det som mer presist heter rengjøringsmidler forklesvask (vaskemidler), oppvask (oppvaskmidler), husvask og kroppsvask (toalettsåpe, håndsåpe), selv om disse oftest ikke inneholder såpe i kjemisk forstand.
Virkemåte og bruk
Såpe virker ved at den øker vannets mulighet til å løse opp og holdefett og annen skitt svevende i vannet. Enkelt kan man si at den får fett og vann til å blande seg. Vask med såpe danner skum i vaskevannet. Skummet har ingen egentlig rengjørende virkning. Skummet gjør såpe lite egnet i vaskemaskiner, derfor ble såpen tidlig erstattet med andre overflateaktive stoffer, somtensider, ofte kalt syntetiskevaskemidler. Såpe brukes i toalettsåper til personlig hygiene og i husholdningssåper til alminnelig rengjøring.
Tilsetter man kalsium- eller magnesiumsalter til en såpeløsning, utfelles uløselige salter (kalksåpe, magnesiasåpe). Bruk av såpe ihardt vann fører derfor til at kalken forbruker såpe og kalksåpe faller ut, for eksempel på tøy under skylling. Vanligsalt (saltvann) fører på samme måte til at såpen ikke skummer.
Fremstilling
Såpe i tradisjonell form fremstilles ved hjelp av enbasisk løsning og fett. Som råstoff anvendes oftenatronlut ellerkalilut sammen med en rekke ulike typer fett somtalg,kokosfett,smult,fiskeolje,olivenolje ogolein.
Fettmolekylene er såkaltetriglyserider, der tre fettsyrer er festet til ettglyserolmolekyl. Ved reaksjonen medlut spaltes triglyseridet til frie fettsyrer ogglyserol.Fettsyrene reagerer med luten og danner natrium- eller kaliumsalter, det vil si såpe. Hvis glyserol skilles fra såpen, kalles denkjernesåpe, og hvis glyserol ikke fjernes, kalles den limsåpe.
I den tradisjonelle produksjonsprosessen smeltes fett meddamp og røres litt etter litt sammen med lut i overskudd. Forsåpningen skjer gjennom 5–10 timers koking, og man får et tyktflytendesåpelim. Siden såpelimet består av både såpe og uønskede kjemikalierester, filtreres og renses det ytterligere før det kan brukes. For å skille glyserolet fra såpen tilsettes koksalt i en prosess som kalles utsalting. Når såpen er fullstendig utskilt, fjernesunderluten, som er en løsning av glyserol, salt og vann. Vann, salt og litt lut tilsettes for å forsåpe mulig uomdannet fett, og blandingen kokes til såpen blir klar, hvorpå underlut igjen skilles fra i en prosess som kalles sliping. Såpekjernen tappes av, tilsettes farge og duft, kjøles og stivner.
Den tradisjonelle, satsvise såpekokingen er tidkrevende og erstattes nå mer og mer av raskere kontinuerlige prosesser. Disse finnes i mange varianter og baseres enten på lut og fett som skissert ovenfor, eller på en direkte reaksjon av lut med frie fettsyrer. Fettsyrene utvinnes da på forhånd ved spalting av fett med vann under høyt trykk, 40–55 bar og høy temperatur, 240–270 °C. Reaksjonen foregår i motstrøm i høye tårn der vann mates inn på toppen og smeltet fett i bunnen. Etter hvert som fettet spaltes, løses det frigjorte glyserolet i vannfasen og tas ut i bunnen av tårnet sammen med vannet, mens fettsyrene tas ut på toppen. De renses deretter vedvakuumdestillasjon.
Til finere toalettsåpe brukes ren kjernesåpe som høvles til spon, tørkes til 5–8 prosent vanninnhold, blandes i eltemaskiner medparfymer ogfargestoffer og presses i stykker av passende form.
Brukes kokosfett eller palmekjerneolje, fås limsåpe som blir hardt uten utsalting. Forsåpningen skjer lett når man rører smeltet fett sammen med sterknatronlut ved 20–30 °C. Ved tilsetning av glyserol elleralkohol til limsåpe fåstransparentsåpe som er gjennomsiktig og flytende.
Såper som produseres av flytende fettstoffer fra fiske- og planteoljer sammen med kalilut, kalleskalisåpe.Grønnsåpe i pastaform har vært den viktigste av disse. Flytende såpe er også kalisåpe, men fremstilles nå ofte av destillerte fettsyrer.
Historie
Såpe har blitt produsert helt siden tidlig i den menneskelige produksjon, men det er usikkert når den ble tatt i bruk som rengjøringsmiddel. Både fraoldtidensBabylon ogEgypt er det funnet spor av såpeproduksjon. Også de gamlegermanere kjente til såpeproduksjon. I tidligmiddelalder begynte araberne å tilsette lukt til såpe. Denne såpen ble produsert for å brukes på kroppen, og såpe fra blant annetAleppo i dagensSyria ble en eksportartikkel, beregnet på et luksusmarked. IEuropa bleMarseille et sentrum for såpeproduksjon i middelalderen.
Først på andre halvdel av 1800-tallet ble såpe for vask av kropp og klær utbredt i brede lag av befolkningen i Europa. Dette skyldes både at kjemiske vaskemidler avløste mekaniske, slik som sand, og at fokuset på renhet vokste betraktelig. Det har vært kokt såpe i Norge, men såpe var ikke like viktig før det ble en av de tidlige ferdigvarene, og såpe ble også svært tidlig markedsført sommerkevarer.
Internasjonalt er såpens historie forbundet medmisjon og «sivilisering», der stadig flere folkeslag ble kledd i vestlige klær og lært opp i å vaske seg og sine ting med nettopp såpe. Dette ga også et stort marked for de vestlige produktene.
I Norge har bedriftenLilleborg vært helt sentral både som leverandør av industrielt fremstilt såpe og andre rengjøringsmidler og i utvikling avreklame og merkevarer. Lilleborgs såpehistorie starter i «sæbesyderiet» i 1842 med produksjon avstangsæpe. I 1870-årene var produktenegrønnsåpe, stangsåpe, sodasåpe samt flere typer toalettsåpe. «Der kan ikke være tale om annet enn norske såper mer!» skriverHenriette Schønberg Erken i 1926 og refererer tilKrystal Grønnsåpe. Hjemmeproduksjon av såpe fikk et oppsving underandre verdenskrig på grunn av varemangelen og den dårlige B-såpen, et erstatningsprodukt. I de første tiårene etter krigen avtok bruken av hjemmelaget såpe, men støping med såpe har siden blitt enhobby, og «hjemmelaget» såpe et nisjeprodukt.
Fra få produkter til mange
Såpens historie inneholder også en endring fra noen få produkter til en spesialisering. I begynnelsen av 1930-årene var grønnsåpe fortsatt det viktigstetøyvaskemiddelet. I 1935 kom Blenda på markedet og ble lansert ved hjelp av en omfattende reklamekampanje. I dag er det ikke vanlig å benytte samme produkt til tøyvask, husvask og kroppsvask, og såpe i snever forståelse av ordet er avløst av syntetiske vaskemidler i svært mange produkter. Fortsatt står merkevarene sterk, med omfattende reklame. Dette gjelder både innen klesvask, med kjente merkevarer som Blenda, Milo, Omo, Neutral og mange andre, og for kroppspleie. Likevel er det trolig innen oppvask at bruken av merkevarenavn som generell betegnelse er vanligst. Svært mange brukerZalo som benevnelse for oppvaskmiddel, til tross for at det er en reell konkurranse på dette markedet.
Husmorperioden
Husmorperioden bar preg av at flere produkter ble rettet mot kvinner som forbrukere, blant annet en rekke nye rengjøringsprodukter. Her er en reklame for vaskepulveret Smili.
Såpens historie er nært forbundet med synet på renslighet og orden. I husmorperioden var såpe og varmt vannhusmorens viktigste våpen i kampen motfolkesykdommer, skitt og uorden. Ihusmorskolens viktigste lærebok legges det stor vekt på såpe, som også gis en helbredende effekt: «Patienten må også vaskes nedentil hver morgen med varmt vann og såpe med en vaskeklut som man har til det bruk».
Bruken av såpe på kroppen tillegges ikke bare gode egenskaper som rengjøringsmiddel, men synes også å bli et mål i seg selv, som en måte å oppnå både helse og godmoral: «Skal vi samle helselærens moral i en sum, blir det: Meget bevegelse, meget sol og frisk luft, ofte såpe og vann på huden, nok av den mat vi trenger, lite av det vi ikke trenger, tilstrekkelig hvile og ikke minst – livsglede.» Såpevask av ansiktet ble markedsført som et skjønnhetsmiddel som kunne fjerne alt frafregner tilkviser, og såpe ble dermed også et viktig produkt i skjønnhetsindustrien, spesielt rettet mot kvinner.
I overført betydning brukes såpe både om omsorg og renhet.Frelsesarmeen er et viktig eksempel på det første. Deresideologi oppsummeres i nøkkelbegrepene «suppe, såpe og frelse». Med dette mener de at Guds kjærlighet omfatter det å gi mennesker lik rett til utvikling og vekst. Såpe symboliserer verdighet, inkludering og selvrespekt. Aktiviteter som å tilby rene klær, jobb, nettverk og vennskap ligger dermed under overskriften såpe.
Såpe som symbol og garantist for renhet var særlig viktig i husmorperioden, men finnes godt bevart i ordtak og språklige vendinger. «Å vaske munnen med såpe», som middel mot å bruke «stygge ord», er et eksempel.
Vask uten såpe
Såpe som garantist for renhet fikk konkurranse da konseptet «vask uten såpe» ble lansert på 1990-tallet. Man skulle da gå over til tørre metoder, kaldt vann ogmikrofiberkluter. Overgangen til mer moderne vaskemetoder viste hvor viktig såpe som symbol for renhet var.
I kroppspleie har også såpens ensidige positive virkning blitt utfordret. De synlige negative effektene av hyppig såpebruk, slik som tørt hår og hud, lot seg dekke medbalsam og hudpleieprodukter, men det ble etter hvert også fremholdt at såpe forstyrrethudens ogslimhinners naturlige bakterieflora og fuktighetsbalanse. I dag blir ikke lenger såpevask av underlivet anbefalt, men markedet har forsøkt å møte dette med «milde» såper spesielt for dette bruk.
Etter 1980-tallet har en ny kritikk vokst frem. Oppmerksomheten rundtparfyme,konserveringsmidler,fargestoffer ogantibakterielle midlers negative innvirkning på helse og miljø har økt. Dette gjelder spesielt bruken av produkter som bidrar til finfordeling av vaskemiddelet i luft, men også andre produkter. I takt med denne kritikken vokser også markedet for alternative produkter. De har som oftest mindre sterke farger, lukter og emballasje. Kjemiske duftstoffer er byttet med mer naturlige og gjenkjennelige varianter, og sterke farger er erstattet med klare vesker og lyse toner.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Klepp, Ingun Grimstad & Tobiasson, Tone Skårdal (2019).Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen.
- Espen Ekberg, Mikael Lönnborg og Christine Myrvang: Næringsliv og historie. Pax forlag. 2014. SBN: 9788253036984
- Gleditsch, L. (1938). Husmorboken (4. opl. ed.). Oslo: Cappelen.
- Klepp, I. G. (2006). Skittentøyets kulturhistorie-hvorfor kvinner vasker klær. Oslo: Novus forlag.
Kommentarer (2)
skrevThomas Hustad
skrevBjørn Pedersen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forHus og hjem
