Russekål er sterkt greneturt, og kan bli meterhøy, med en kraftigpælerot som kan gå 1,5 meter ned i jorden.Blomstringa skjer i juni–juli. Blomstene er gule ogfrukta som er en nesten kulerund og knudretskulpe, og åpner seg ikke.

Russekål forekommer i gressmark, på gårdsplasser,ballastplasser, veikanter og jernbaneskråninger, der den kan utvikle seg til et leitugress.

Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, knyttet tilsteppelandskaper. Den kom tilSverige i 1760-årene og ble funnet påKongsberg allerede 1802. Første masseforekomst iNorge var rett etter bybrannen iKongsberg i 1810. Hovedinnførselen tilNorge har imidlertid vært fra Sørøst-Europa, kanskje mest fra Svartehavsområdet, med korn tilmølle- ogsilo-områder fra siste halvdel av 1900-tallet. Det store antalletfrø spres i stor grad med transportmidler langs veier og jernbaner, slik at arten har striper av forekomster. Den har spredt seg påØstlandet, iTrøndelag, til dels også påVestlandet og langs kysten nord tilNordland. Den kraftige spredningen gjør at russekålen ligger iArtsdatabankensliste over fremmede arter i Norge med kategori svært høy risiko. Den er plasskrevende og fortrenger stedegne arter, særlig langs kalkryggene iOslofeltet.

På grunn av den kraftige roten er russekål vanskelig å bekjempe. Flere gangers fjerning av all grønn plantemasse senest når stengelen er 25 centimeter høy, vil etter hvert svelte ut roten slik at den dør. Ellers kan en på samme utviklingstrinn behandle planten med enfenoksysyre.

Alle delene av russekål er spiselige. Unge blader har en mild kålsmak og passer godt i en blandet salat. Russekålen er næringsrik, og produserer nye blader i hele vekstsesongen. Blomstene har en karakteristisk søt lukt, smaker kålaktig, og passer som garnityr. Blomsterknoppene kan brukes rå eller kokt sombrokkoli.

• korsblomstfamilien
• ugress

• Fagus fakta – tiltak mot russekål