Rottrykk er ethydrostatisk trykk som ofte oppstår inne irotens ledningsbaner. Dette skjer når røttene tar opp ioner fra jordvæsken slik at konsentrasjonen av ioner i ledningsbanene blir høyere enn i jordvæsken. Derved blir det etosmotisk betinget vannopptak, og rottrykket oppstår.

Rottrykket gjør at vannet presses videre oppover istengelen. Hvis stengelen skjæres over, sees dette som enblødning. Ved å feste etmanometer på den avskårne stengelstumpen kan rottrykkets størrelse måles. Rottrykk kan observeres som små vanndråper (guttasjon) på blad, utskilt gjennomhydatoder.

Rottrykket varierer blant annet med årstiden. Det er størst om våren like førknoppene springer ut. Det kan da nå opp i 0,1–0,2megapascal (MPa), og er årsak til at for eksempelbjørk «blør» når den skades på denne årstiden. Når bladene vokser ut og fordampningen (transpirasjonen) kommer i gang, forsvinner rottrykket og det oppstår i stedet et undertrykk i ledningsbanene. Rottrykket spiller derfor en sterkt begrenset rolle for vanntransporten hos plantene.