Rhodium blir først og fremst brukt som legeringsmetall i platina og øker platinas hardhet og fasthet. Platina-rhodiumlegeringer brukes somtermoelementer (for eksempel Pt-Pt 10 % Rh), som motstandstråd iovner for svært høye temperaturer, og i forbindelse med fremstilling avglass ogglassfiber.

Platina-rhodiumlegeringer med 1–10 prosent rhodium blir brukt somkatalysator ved mange høytemperaturreaksjoner, blant annet ved oksidasjon avammoniakk tilnitrogenoksid for fremstilling avsalpetersyre og ved fremstilling avblåsyre frametan og ammoniakk. Tidligere spilte også rhodium en sentral rolle som katalysator ved produksjon aveddiksyre, føriridium tok over i den nye Cativa-prosessen.

Rhodium finnes naturlig ijordskorpen, men det er et av de mer sjeldne grunnstoffene. På listen over de 94 naturlig forekommende grunnstoffene er rhodium nummer 79. Gjennomsnittlig konsentrasjon av rhodium ijordskorpen er beregnet til 1ppb (1×10⁻⁷vektprosent).

Rhodium forekommer i naturen i metallisk form sammen med de øvrige platinametallene. Rhodiuminnholdet i platinametallforekomstene er vanligvis mindre enn 1vektprosent, men kan komme opp i 4,5 vektprosent. Imeksikansk gull-malm har det unntaksvis vært påvist opp til 43 vektprosent rhodium. Enkelte typernikkel- ogkobbermalm kan inneholde opp mot 0,1 prosent rhodium.

De viktigste forekomstene av rhodium er iTransvaal iSør-Afrika,Ontario iCanada og iSibir.Reservene i verden er mangelfullt kartlagt, men anslått til rundt 70kilotonn (kt). Sør-Afrika har de største reservene med en andel på 90 prosent (63 kt) etterfulgt av Russland (3,9 kt) ogUSA (1,2 kt).

Grunnstoffet ble oppdaget samtidig medpalladium av den britiske kjemikerenWilliam Hyde Wollaston i 1803. Navnet er avledet av det greske ordet forrose og henspiller på den rosenrøde fargen til mange rhodiumforbindelser.

Den engelske kjemikerenGeoffrey Wilkinson delte i 1973Nobelprisen i kjemi med Ernst Otto Fischer (1918–2007) for sitt arbeid medmetallorganisk kjemi, deriblant en rhodiumforbindelse (RhCl(PPh₃)₃). Forbindelsen har senere fått navnet Wilkinsons katalysator, og brukes som homogen katalysator i flere viktige kjemiske prosesser.

I tillegg til å spille en sentral rolle i Wilkinson sitt arbeid, har rhodium vært en viktig brikke i arbeidet tilWilliam S. Knowles som ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001.

Rhodium fremstilles av restene som er igjen ved opparbeidelse avråplatina eller avanodeslam fraelektrolytisk fremstilling avkobber ognikkel. Rhodium inngår da i de uløselige restene avedelmetaller som er igjen etter behandling medkongevann. Restene, som inneholder rhodium,iridium,ruthenium og vanligvis ogsåsølv, blir smeltet medsoda,boraks, blykarbonat ogkull. Dette gir enblylegering med cirka 20 vektprosent edelmetaller. Sølv løses og fjernes ved at legeringen behandles medsalpetersyre.

Edelmetallene blir så smeltet mednatriumhydrogensulfat, som gjør at rhodium omdannes til vannløseligsulfat, mens de andre metallene ikke påvirkes. Rhodiumfelles så somhydroksid, renses, og omdannes til heksaklororhodat(III)kompleks, [RhCl₆]^3–.

Ved tilsetning avmaursyre felles et svart pulver, rhodiumsvart, somreduseres videre medhydrogen ved høy temperatur til høyrent rhodium i pulverform. Metallpulveret presses til metall vedsintring ved høye temperaturer eller ved smelting.

Rhodium blir også dannet ikjernekraftverk som etfisjonsprodukt vedspalting avuran (²³⁵U). Fremstilling av rhodium kan derfor i prinsippet gjøres ved åseparere det ut fra detbrukte kjernebrenselet, men dette er en kostbar og kompleks prosess. Med et innhold avradioaktiveisotoper av rhodium må produktet dessuten kjøles ned over lengre tid før det kan tas i bruk. Da det i tillegg fremdeles vil være noe forurenset av radioaktivitet, vil metallet ikke være egnet for fremstilling av forbrukerprodukter somsmykker, men vil være aktuell i flere industrielle anvendelser, for eksempel som katalysator. Denne metoden for storskala produksjon av rhodium er foreløpig ikke funnet lønnsom.

Som rent metall er rhodium uløselig isyrer (ogsåkongevann), med unntak avkokendesvovelsyre oghydrogenbromidsyre, som begge løser metallet langsomt.

Ved romtemperatur er rhodium svært oksidasjonsbestandig, men ved temperaturer over 600 °Coksideres det langsomt under dannelse av et tynt, mørkegrått belegg av rhodium(III)oksid, medkjemisk formel Rh₂O₃. Over 1100 °C eroksidet ustabilt og spaltes tilbake til rhodiummetall ogoksygen. Ved enda høyere temperaturer vil rhodium avta i vekt ved oppvarming i luft, dels på grunn av fordampning og dels på grunn av dannelse avflyktig rhodium(IV)oksid, RhO₂.

• platinametaller
• edelmetaller
• legering
• platina
• palladium
• grunnstoff
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: rhodium