Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

rettsprinsipp

Skrevet av

Rettsprinsipp eller rettsgrunnsetning er et begrep som blir brukt innenforrettsvitenskapen. Rettsprinsipper handler om sentralenormer, vurderinger og målsettinger ijussen generelt. Det er ikke noe entydig begrep, men dreier seg om noe som er overordnet og grunnleggende. Ordet brukes i vid betydning og ofte om en sammenfatning av viktige regler eller retningslinjer. Forskjelligerettssystemer kan ha ulike rettsprinsipper. Noen av nåtidens rettsprinsipper har sitt grunnlag langt tilbake i historien, for eksempelmaktfordelingsprinsippet. Nøyaktig hva et rettsprinsipp til enhver tid inneholder, kan avhenge av den historiske sammenhengen.

Faktaboks

Også kjent som

latinratio juris

Begrepet brukes av rettsteoretikere både i Norge og andre land. Det vises ofte til rettsprinsipper i norske rettsavgjørelser, herunder avgjørelser fraHøyesterett, som ofte bruker begreper som allmenne eller alminnelige rettsgrunnsetninger i samme betydning.

Noen viktige rettsprinsipper

Det fins tre grunnleggende rettsprinsipper som dreier seg om hvilke lover som går foran andre:lex posterior-prinsippet,lex specialis-prinsippet oglex superior-prinsippet (også kalttrinnhøydeprinsippet).

Maktfordelingsprinsippet er et eksempel på et rettsprinsipp som går langt tilbake i tid (1748). Det er et grunnleggende statsrettslig prinsipp som går ut på at makten i samfunnet skal deles mellom enlovgivende, enutøvende og endømmende makt.

Et viktig rettsprinsipp erlegalitetsprinsippet, som fins både i enstatsforfatningsrettslig og enstrafferettslig versjon. Den første versjonen handler om at det kreves hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i enkeltmenneskets rettsstilling. Den andre dreier seg om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft.Lovprinsippet er istrafferetten ogstraffeprosessen en side av legalitetsprinsippet og stiller opp et krav om at ingen kan straffes uten etter lov.

Et annet viktig prinsipp i strafferetten og straffeprosessen eranklageprinsippet, som går ut på atdomstolens oppgave begrenser seg til å avgjøre saken innenfor rammen av anklagen frapåtalemyndigheten. Retten kan altså ikke gå ut over anklagens rammer. Svært viktig er ogsåbevisumiddelbarhetsprinsippet, som går ut på at bevisene skal føres mest mulig direkte for den dømmende rett. Bevisumiddelbarhetsprinsippet henger sammen medmuntlighetsprinsippet, som krever athovedforhandlingen i en rettssak normalt skal være muntlig.Likhetsprinsippet går ut på at partene i en rettssak skal være likestilte og behandles likt av domstolen. Dette prinsippet fins også nårforvaltningen treffer vedtak.

Prinsippet om domstolenesprøvingsrett er domstolenes adgang til å etterprøve om bestemmelser i lover ogforskrifter eller beslutninger truffet av myndighetene er i strid medGrunnloven. Begrepet prøvingsrett omfatter også domstolenes rett til å avgjøre om forvaltningens avgjørelser er lovstridige.

Et viktig forvaltningsrettslig prinsipp eroffentlighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningens saksdokumenter er offentlige for alle dersom det ikke er gjort unntak i lov eller medhjemmel i lov.Saklighetsprinsippet, som går på at forvaltningen må utøve skjønn på saklig og forsvarlig vis og ikke bygge på uvedkommende hensyn, er også helt sentralt.

Andre rettsprinsipper som gjelder i Norge erdomisilprinsippet, det dualistiske prinsipp (sedualisme – jus), prinsippet omforsvarlig saksbehandling, det miljørettsligeføre-var-prinsippet og det skatterettsligekontantprinsippet.

Et meget gammelt rettsprinsipp som går helt tilbake tilAndre Mosebok, men som nå tilhører rettshistorien, er talionsprinsippet, som kommer til uttrykk italionsteorien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steinar Fredriksen, «Noen betraktninger om rettsprinsippers betydning i norsk rett»,Jussens venner, 2011
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – Om rettsprinsipper»,Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2006
  • Svein Slettan og Toril Marie Øie, «Forbrytelse og straff: Innføring i strafferett», 2001 – ISBN: 978-82-51-84025-5
  • Erik Anners, «Den europeiske rettens historie», 1983 – ISBN 82-00-05843-3
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2006 (Volum 119)
Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gisle, Jon:rettsprinsipp iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/rettsprinsipp

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forJus generelt

Jon Gisle

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp