
renessansen (kunst)

Jan van Eyck:Madonna fra Lucca, ca. 1437. Städelsches Kunstinstitut, Frankfurt am Main.

Naturtroskap og detaljrikdom kjennetegner den nederlandske renessanse. Hugo van der Goes: Del avPortinarialteret, 1473–75.
Renessansen i kunstverden var en periode med gjenoppdagelse avantikkens kultur, som startet på 1400-tallet iItalia, og markerte et brudd medmiddelalderen i form av ideer og kunst.
Det var en ny interesse forvitenskap,anatomi ogproporsjon i kunstverkene. Renessansen markerte også en overgang fra religiøse motiver til mer humanistiske temaer, som fremhevet menneskets potensial og verdighet. Kunstnere somLeonardo da Vinci,Michelangelo, ogRafael la vekt på realistiske menneskefigurer, perspektiv og naturtro gjengivelser.
Ungrenessansen 1400–1480

Fra Filippo Lippi:Madonna med barnet, ca. 1452. Galleria degli Uffizi, Firenze.

Palazzo Medici-Riccardi i Firenze, påbegynt av Michelozzo i 1444.
Renessansen tolkes ofte som en reaksjon på forskjellige kriser mot slutten av middelalderen. Den karakteriseres gjennom forskjellige kunstneriske uttrykk i forskjellige land og regioner, men til felles var en ny interesse i antikkens idealer, filosofi, og kunst.
Perspektiv
I malerkunsten ble perspektivet gjenoppdaget og utviklet videre, noe som revolusjonerte hvordan rom og dybde ble fremstilt på en todimensjonal flate. Kunstnere somBrunelleschi ogMasaccio eksperimenterte med lineærtperspektivet, som skapte en illusjon av tredimensjonale rom i malerier. Studiet av menneskekroppen ble gjenopptatt med stor interesse, og kunstnere som Leonardo da Vinci studerte anatomi i detalj for å skape merrealistiske og proporsjonale menneskeskikkelser.
Portrettkunst
Portrettkunsten ble også mer realistisk, og malere begynte å fokusere på individuelle trekk og karakter, noe som førte til mer personlige og intime portretter. Samtidig bleornamentikken inspirert av antikken, og gresk-romerskeakantus- og båndmotiver ble gjeninnført, noe som ga kunsten et klassisk preg.
Ungrenessansens mestere
De ledende kunstnerne var billedhuggerneLorenzo Ghiberti,Nanni di Banco,Jacopo della Quercia,Andrea del Verrocchio,Donatello og Properzia de' Rossi ; malerneMasaccio,Paolo Uccello,Domenico Veneziano,Piero della Francesca,Sandro Botticelli,Andrea Mantegna,Giovanni Bellini, Eufrasia Burlamacchi og Onorata Rodiani.
I denne perioden var det også stor produksjon av kunst i kristne klostre, for eksempel søster Plautilla Nellis arbeid med kristne motiv,illuminasjoner og arbeidet som ble utført i nonneklosteret Santa Caterina da Siena iFirenze.
Høyrenessansen 1480–1530
Høyrenessansen er en kort og innflytelsesrik stilepoke i kunsthistorien. Kunstvirksomheten var fokusert rundt Roma som hovedstad i depavelige statene, samt iFirenze, men stilen og tankene denne epoken resulterte i spredte seg også internasjonalt. Spesielt viktig var paveJulius 2. , som var opptatt av kunst og en oppdragsgiver for mange store prosjekter som kom til å sette preg på perioden. Eksempler på dette erLeonardo da VincisNattverden og Vatikan-maleriene tilMichelangelo ogRafael.
Realisme og anatomi
I denne perioden var kunstnere aktivt opptatt av å lære av antikkens former, med mer utstrakt bruk av lys og skygge,perspektiv og interesse for en type realisme som viste kroppen som vakker og sterk. Det ble lagt større vekt på en harmonisk, naturalistiskkomposisjon.
Samtidig var mange kunstnere opptatt av å se fremover og utforske nye metoder. Leonardo da Vincis studier av anatomi, blant annet gjennomdisseksjon, gjorde det mulig å skildre menneskekroppen med en nesten vitenskapelig presisjon, der muskler og bevegelse ble realistisk fremstilt. Da Vinci og andre renessansekunstnere var ofte opptatt av flere uttrykksformer for kreativitet og oppfinnelser, som maskiner ogteknologi. Dette er opphavet til begrepet «renessansemenneske».
Teknikk
Kunstnere eksperimenterte med en rekke teknikker i denne perioden, hvor særlig forståelsen avanatomi ogproporsjoner var viktig for de som avbildet menneskekroppen. Samtidig med disse kunstneriske eksperimentene, utviklet det seg også nye vitenskapelige innsikter om menneskekroppen.
Da Vincis teknikk,sfumato, som gjorde overgangene mellom farger mykere og mer tåkete, ble et kjennetegn i malerkunsten og skapte en illusjon avtredimensjonalitet og dybde. I tillegg brukte mange av renessansens fremste malerechiaroscuro, en teknikk som la vekt på skarpe kontraster mellom lys og mørke for å skape dybde i bildene.
Høyrenessansens mestere
Blant høyrenessansens mestere regnesLeonardo da Vinci,Michelangelo,Rafael,Andrea del Sarto,Correggio,Giorgione ogTizian. Kvinnelige kunstnere somLavinia Fontana fikk i større grad mulighet til å jobbe i profesjonen, gjennom uoffisielle mentorordninger av fedre og mannlige kunstnere.
Senere utviklinger
Noen kunsthistorikere ser på Rafaels død som markeringen av høyrenessansens slutt. Andre mener det var plyndringen av Roma i 1525 eller oppløsningen avrepublikken Firenze som avsluttet denne epoken. Den politiske og økonomiske stabiliteten som kjennetegnet høyrenessansen i Roma og Firenze dermed slutt. Dette førte videre til fremveksten av nye stilretninger og samtidig begynte renessansens ideer å spre seg videre tilNord-Europa ogSør-Europa.
Høyrenessansen refereres noen ganger til somsenrenessansen, og etterfølges av stilepokenmanierismen.
Renessansekunst internasjonalt
I Tyskland og Nederland karakteriseres renessansen avhumanismen ogreformasjonen, og merkes ibilledkunst fra cirka 1500. Viktige kunstnere fra området inkludererAlbrecht Dürer,Lucas Cranach d.e. ogHans Holbein.
I Frankrike ble renessansen introdusert gjennomFrans 1.s hærferder til Nord-Italia og kom til uttrykk i en finlinjet kunst (Fontainebleau-skolen).
Nederlandsk renessanse står i nær forbindelse med italiensk kunst, godt forberedt i deburgundiske land ved billedhuggerenClaus Sluters og malerneHubert van, Judith Leyster, og Jan van Eycks realisme.Hugo van der Goes fikk i sin tur innflytelse på italiensk renessanse, en tendens som ble fullbyrdet avJan Gossaert ogQuinten Matsys.
ICastilla (Spania) vokste renessansen frem som en stilretning fra 1490-tallet og gjennom hele 1500-tallet. Kunstnere og oppdragsgivere fikk en ny interesse for gresk-romersk kunst og klassiske idealer, som ble fremmet i denne perioden med relativ politisk og økonomisk stabilitet. Under ledelse av dekatolske monarkene, somIsabella I av Castilla, fikk også ideer fra pavestaten stor innflytelse i Spania. Utforskningen avAmerika og etableringen av nyekolonier tilførte riket store rikdommer, noe som bidro til en blomstrende kultur for oppdragskunst.
Norge
Kunsthistorikere har datert en mindre renessansebevegelse i Norge omkring 1540, men mer som en fornyelse av hele det kulturelle bildet enn som en ren kunstnerisk retning, blant annet betinget avreformasjonen og visse tekniske nyvinninger som endret bokultur og levesett.
I Norge ble renessansens ideer diskutert i små miljøer, inkludert iBergen og Oslo, og disse inkluderte noen arkitekter og kunstnere. Likevel var det få monumentale bygg som ble fullført i denne perioden.Rosenkrantztårnet i Bergen, slottetBaroniet Rosendal ogAkershus festning i Oslo kan likevel forstås som renessanseinspirert. Typisk for disse byggene var at oppdragsgiverne var adelsfolk eller kongelige, som var opptatt av internasjonale stilepoker og trender.
Isnekker- og malerkunsten er det noen uttrykk av renessanse i kirker fra perioden der en lang rekke renessanse altertavler er bevart, utført av kunstnere somPeter Reimers og noe senereGottfried Hendtzschel.
Senere bruk av renessansebegrepet
Etter høyrenessansen har begrepet fått en tilleggs betydning som kulturell gjenfødelse mer generelt, for eksempelHarlem-renessansen og Disney-renessansen.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hartt, Frederick N. & David G. Wilkins:History of Italian Renaissance Art, 6th ed., 2007
- Renaissance in the North – Holbein, Burgkmair, and the Age of Fuggers, 2023
- Welch, Evelyn,Art in Renaissance Italy 1350-1500, 2000
- Toman, Rolf, red.:Kunsten i den italienske renessansen : arkitektur, skulptur, maleri, tegning
Tenagli, Paulo,Women in Italian Renaissance Art – Gender, Representation, Identity, 1997
Det såkalte Hexenbürgermeisterhaus fra 1571 i byen Lemgo, Nordrhein-Westfalen. Det er nå byens museum.
Michelangelo: Gravmæle for Giuliano de’ Medici, 1525–1530. Medici-kapellet, Firenze. Høyrenessansen.
Palladio: Villa Barbaro, 1555–59, Maser ved Treviso. Senrenessansen.
Nederlandsk skap, ca. 1630.
Norsk stol, ca. 1600, Historisk Museum, Bergen.
I renessansekunst og -arkitektur utenfor Italia finner en gjerne trekk fra middelalderen sammen med de nye stilidealene. SlottetChambord, 1519–37. Loire-dalen, Frankrike.
Slottet ChambordAvSCODE.Lisens: Begrenset gjenbruk
Kommentarer (11)
skrevAnna Eline Bolstad
svarteGeorg Kjøll
skrevAndrea Løvås Andresen
svarteAleksander Dahl-Andersen
skrevVan Ty Dang
skrevKristine Kolrud
skrevLars Nygaard
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forKunsthistoriske epoker
